Antibiotikaresistens

Resistens betyr motstand eller motstandsdyktighet mot noe (fra latin "å stå imot"). Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som dreper eller hemmer vekst av prokaryote celler. Mikroorganismer kan utvikle motstand mot antibiotika, slik at de ikke lenger blir påvirket av giftstoffene. Vi sier da at de er blitt antibiotikaresistente.

En av drivkreftene bak evolusjon er naturlig seleksjon. Antibiotika bidrar til seleksjonspress på prokaryote organismer.

Når populasjoner som er følsomme for antibiotika, for eksempel bakterier, blir utsatt for giftstoffet, vil de fleste dø, men ikke alle. De som overlever, har ulike egenskaper som gjør at de ikke blir påvirket av antibiotika. Disse bakteriene vil formere seg kraftig, siden alle konkurrentene deres er døde. Dessuten vil de egenskapene som gjør dem antibiotikaresistente, bli mer og mer dominerende i populasjonen. Når hele populasjonen har utviklet resistens, har det skjedd evolusjon.

Siden prokaryote organismer deler seg svært raskt, kan nye generasjoner med antibiotikaresistens oppstå så raskt at andre organismer ikke rekker å utvikle forsvar mot dem. Da virker ikke lenger antibiotika.

Bakterier og andre prokaryote organismer har en helt annen evne til å tilpasse seg til nye miljøbetingelser enn det flercellede organismer har. I tillegg til et kromosom har mange prokaryote organismer små, ringformede DNA-molekyler som vi kaller plasmider. Et plasmid inneholder få gener og er ikke livsnødvendig for organismen, men kan gi organismen egenskaper som kan være nyttige under ulike miljøforhold.

Overføring av resistensgener

Ved hjelp av plasmider og horisontal genoverføring kan prokaryote organismer overføre genetisk materiale til hverandre. Genene som gir antibiotikaresistens, sitter ofte på plasmidene. På denne måten kan også resistens mot antibiotika raskt flytte seg mellom ulike grupper av prokaryote organismer. Et plasmid kan være bærer av resistens mot flere typer antibiotika, slik at organismen blir multiresistent.

MRSA: resistente bakterier

MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus) er gule stafylokokker som er blitt resistente mot flere typer antibiotika. Gule stafylokokker er bakterier som mange mennesker har i sin bakterieflora, enten på huden eller i nesa. Vanligvis er disse bakteriene harmløse, men de kan forårsake alvorlige infeksjoner i blant annet sår.

Foreløpig er ikke MRSA et stort problem i Norge, men de er et økende problem på verdensbasis. Spredning av antibiotikaresistente mikroorganismer er en alvorlig trussel for helsevesenet, fordi det kan føre til at vi mister vårt viktigste våpen i kampen mot mikrobielle sykdommer.

Antibiotika har endret verden, men på grunn av ukritisk bruk har mikroorganismer begynt å bli resistente. At bakterier utvikler resistens mot antibiotika, kan gi alvorlige problemer i framtida. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er dette en av de største helsetruslene i vår tid.

Det mest effektive tiltaket for å forebygge antibiotikaresistens er å redusere bruken av antibiotika. Hver gang vi utsetter prokaryote organismer for antibiotika, kan noen individer ta opp gener som gir dem egenskaper som gjør dem resistente.

Forskere jobber stadig med å identifisere og utnytte ulike cellestrukturer og mekanismer hos prokaryote organismer som kan bidra i utviklingen av nye typer antibiotika. Utfordringen er at legemiddelindustrien ikke klarer å utvikle nye legemidler like raskt som mikroorganismene utvikler resistens.