Oppgaver om raudåtas formering og vandring

I løpet av én sesong kan en voksen torsk legge så mye som 0,5–15 millioner egg, raudåta legger opp mot 2000 egg, og spekkhoggeren føder kun én til to levende unger.

1. Hvorfor så ulike strategier?
2. Hvor mange av de avkommene som torsken, raudåta og spekkhoggeren får gjennom sitt liv, må vokse opp og leve til de har formert seg, for at bestandene skal være stabile?

I et eggleggingsforsøk, ble én og én hunn-raudåte plassert i hvert sitt kammer. De eggene som ble lagt, falt gjennom et finmasket nett og på den måten skilt fra raudåta. Etter 24 timer ble eggene talt opp. Raudåte legger vanligvis opptil 50 egg per døgn, men dette varierer.

1. Hva kan et slikt resultat brukes til?
2. Hvilke feilkilder er eliminert her?
3. Finnes det andre feilkilder?

Raudåta i Norskehavet overvintrer i kalde arktiske vannmasser på rundt 2000 meters dyp. Om våren vandrer de nesten helt voksne individene (hovedsakelig stadium 5 og 6) mot overflata for å gyte. Disse er i overkant av 2 mm lange og kan vandre cirka 1 mm per sekund.

1. Hvor lang tid bruker de på å nå overflata?
2. Hvilken fart tilsvarer dette for et menneske som er 180 cm?

På vei mot overflata passerer hunnene et sjikt med hanner, hvor de får hektet på seg en pakke med sædceller som kan tas i bruk ved gyting.

1. Ser du noen fordeler med denne adferden sammenlignet med at begge kjønn gyter i de frie vannmassene, slik som for eksempel maneter og torsk gjør?
2. Raudåteggene synker ned til dypere vannlag etter gytinga, men knapt noen av de voksne vandrer ned igjen etter gytinga. Kan du tenke deg noen sannsynlige forklaringer på dette?