Doping

Deltakere:Jonis Josef – programlederBo Lindblad – Antidoping Norge

Programleder: Hei og hå, jeg heter Jonis Josef, og i dag skal jeg snakke om doping sammen med Bo Lindblad, som jobber i Antidoping Norge. Doping kan være så mangt. Det er doping i idretten, det er doping på treningsstudioene, og det er doping i det hverdagslige samfunnet. Men hva er effekten av det? Er det sånn at man bare blir svær og får store muskler? Er det sant at man får små testikler? Hva kan de langsiktige bivirkningene være?

Dette og veldig mye mer skal jeg få svar på i dag. Du hører på Hva vet jeg?.Velkommen til deg, Bo Lindblad.

BL: Tusen takk.

Programleder: Hva gjør dere i Antidoping Norge?

BL: Antidoping Norge er en stiftelse som ble stiftet i 2003. Vi jobber for et dopingfritt samfunn, og vi jobber for at idretten skal være så ren som overhodet mulig.

Programleder: Som idrettsfan har jeg et spørsmål: Hvorfor ikke tillate doping for å se hva alle kan få til når de er maks dopet?

BL: Det er et spørsmål jeg har fått mange ganger av ungdommer på videregående skole (ler). Det er noen som snakker om "super-OL" for "supermennesker". Tanken er besnærende, og det er en morsom idé. Men hvis vi skal være litt realistiske, er det dessverre sånn at disse dopingmidlene er legemidler, så vi går rett og slett inn og tukler og leker med kroppen. Vi kan se tilbake på det gamle Øst-Tyskland og hva som skjedde med en del av utøverne der. Det ble født barn med misdannelser, de hadde for eksempel flere enn ti tær, og noen kvinner ble til menn. Dette er ikke sunt!

Programleder: Var det ikke sånn at soldater under andre verdenskrig også fikk tilført noe?

BL: Ja, det stemmer. Pervitin er et amfetaminliknende stoff som ble brukt av tyske soldater, for eksempel under vinterkrigen i Finland. Da Russland angrep Finland, fikk de hjelp av tyskerne. De sendte opp masse krigsmateriell og Pervitin. Da lærte man fort at man kunne løpe langt, trene hardt, spise lite og hvile lite.

Programleder: Når man ser de negative effektene av doping, hvorfor doper folk seg fortsatt?

BL: Jeg synes vi skal dele det opp i doping i idretten og doping i samfunnet. I idretten doper man seg for å oppnå noe. I samfunnet doper man seg for å komme bort fra noe. Idrettsdoping handler som regel om å vinne noe og være bedre enn hva man er. Vi ser at det er flere som doper seg blant de nest beste; de som har veldig lyst, men som ikke helt får det til. Hvis vi ser på doping i samfunnet, er motivasjonen helt annerledes. Det er det jeg jobber med.

Programleder: Hvem er det som starter med doping, slik du ser det?

BL: Det er typisk gutter fra 18 til 20 år som enten har blitt mobbet eller hatt omsorgssvikt – de har hatt en krevende barndom. Det kan også være personer som får en del kommentarer om kroppen sin, eller mennesker som er i en form for krise; de står på et vippepunkt i livet. Det kan være at man har mistet noen man er glad i, eller at man ikke helt får hverdagen til å henge sammen. En kollega av meg ble kontaktet av en gutt på 17 år som sterkt vurderte anabole steroider. Da kollegaen min spurte hvorfor, svarte gutten at alle vennene hans hadde dame, og at han ikke hadde det. Han ville få en fin kropp, sånn at han kunne få seg en fin dame. For han var det veldig, veldig viktig. Det var som en krise for ham. For oss kan det høres litt naivt ut.

Programleder: Det er ikke lenge siden jeg var ungdom og kjente på denne usikkerheten selv.

BL: Nettopp! Det handler mye om lav selvfølelse og usikkerhet. Doping i samfunnet er noe som kan treffe ganske mange og ganske bredt. Jeg har møtt noen av gutta som har vært med i de store produksjonssakene. Han ene sier at de har solgt til "alle", men det stemmer ikke, for det er ikke alle som doper seg. Men det er noen i alle samfunnslag. Det er helsepersonell, det er politifolk, det er ansatte i kriminalomsorgen, det er dørvakter og så videre. Det er menn og kvinner, unge og eldre. Doping i dag er ikke noe som bare finnes i idretten – det er spredt utover i samfunnet.

Programleder: Du jobber for Antidoping Norge med dagens unge mennesker. Hvordan slår sosiale medier inn?

BL: Jeg synes det er litt interessant, for det er på en måte to sider av dette. Når jeg spør ungdommer om de blir påvirket, svarer de at de blir påvirket av sosiale medier. Er det sosiale medier som påvirker, eller er det de andre som er på de sosiale mediene? Da må vi tenke at det er de andre som er der; det er vennene, men også mange influensere. Vi antar at alle de flotte kroppene som legges ut av treningsinfluenserne påvirker ungdommer ganske mye. Se for deg at du står i dusjen og skal dusje, og så ser du på din egen kropp og sammenlikner deg selv med en som ser ut til å ha trent mye. Det kan hende at vedkommende har brukt litt mer enn havregrøt – men det vet ikke du. Da kan man fort føle at man ikke er god nok eller ikke strekker til. Ungdommene selv sier i hvert fall at sosiale medier er noe som påvirker dem i stor grad.

Programleder: Jeg er ganske tynn og har forsøkt å trene opp gjennom årene. Veldig mange ganger har jeg blitt tilbudt å prøve doping. Hva er grunnen til at jeg ikke burde gjøre det?

BL: En god grunn til ikke å gjøre det er det som kan følge med: bivirkninger. Husk at dopingmidler er legemidler, og at alle legemidler har en eller annen form for uønsket virkning, altså en bivirkning.

Programleder: Hva gjør det med kroppen min?

BL: Det gjør at du får mer testosteron, og da vil musklene jobbe fortere på grunn av proteinsyntesen. Det vil si at musklene bygges opp når du trener og hviler. Kroppen tilpasser seg trening. Når du presser kroppen hardt og lesser på mye motstand, vil den respondere på det og vokse etter hvert. Med anabole steroider vokser musklene fortere; du kan gå opp ti– tolv kilo på tre måneder.

Programleder: Det høres ikke negativt ut.

BL: Du kan si det, men det er bare musklene. Mange glemmer at senene ikke styrkes i samme takt. De henger ikke med. Det som ofte skjer da, er at man får senebetennelse, men det hender også at hele muskelen rett og slett rives av.

Programleder: Er det sant at man kan få små testikler?

BL: Jeg trodde du skulle spørre om man fikk liten tiss – for det er det noen som tror – men det får man altså ikke. Men du får små testikler. Jeg skal forklare hvorfor: Anabole steroider heter derivater av testosteron, noe som vil si at det er kunstig testosteron, som er det mannlige kjønnshormonet. For at du skal få en dopingeffekt, må dosen være større enn den mengden testosteron du klarer å produsere selv. Kroppen er lat, og den gjør ikke mer enn den må. Hvis du tar masse testosteron via piller eller sprøyter, vil hypofysen – altså kroppen – måle dette og finne mye testosteron. Da vil kroppens egen produksjon av testosteron bli slått av fordi du ikke trenger å produsere det. Da har ikke testiklene en særlig stor funksjon lenger, så "fabrikken" som ligger i testiklene hos menn og i eggstokkene hos kvinner, blir bare skrudd av. Da får du små testikler, men det er noen som velger steroidene likevel.

Programleder: Det som er så fascinerende, er at vi har veldig mye oppmerksomhet på kroppspress, spesielt mot kvinner. Vi ser retusjerte bilder og så videre. Men gjennom samtalen med deg er det veldig tydelig at kroppspresset også treffer unge menn i veldig stor grad.

BL: Definitivt! Hvis jeg ikke husker helt feil, er det noen tall fra forskning som viser at rundt 60 prosent av guttene kjenner på kroppspress. Den tilsvarende andelen hos jentene er vel opp mot 90 prosent. Men vi har den kroppen vi er født med: 45 prosent av resultatene du kan oppnå på treningssenteret, er allerede forutbestemt. Det er gener! Noen er disponible for å kunne bygge muskler – gratulerer, flaks for dem. Du har sikkert litt mer utholdenhetsmuligheter og kan løpe litt lenger enn andre?

Programleder: Jeg kan det, vet du.

BL: Ikke sant! Og det må vi akseptere. Den aksepten kan nok være litt vanskelig for noen, men slik er det.

Programleder: Hva tenker du om trendene? Er det flere eller færre som doper seg nå?

BL: Det er et veldig godt spørsmål. Forskning klarer ikke å fange opp alle, men det er flere og flere. Det er rundt 2–3 prosent av befolkningen, men det er nok noen mørketall fordi det er selvrapporterte data og data fra spørreundersøkelser. Politiet opererer med rundt 4 prosent, så vi antar at et par hundre tusen nordmenn doper seg daglig.

Programleder: La oss si at man velger å dope seg. Må man holde det gående? Hvordan vil langvarig bruk fungere?

BL: Anbefalingene – slik vi kjenner dem fra brukermiljøene – går på at du må bruke rene varer. Du må bruke lave doser, og du må bruke noe som vi kaller for PCT – Post Cycle Therapy. Så lenge dopingmidlene ikke er godkjent i Norge, produseres de ikke på legemiddelfabrikker, så veldig mye av dopet som selges i Norge, er produsert på det vi kaller undergrunnslaboratorier.

Programleder: Det er som campingvogn-koking i Breaking Bad ...

BL: Ja, det er i kjellere og i garasjer rundt omkring. Jeg besøker fengsler og har møtt en god del som har vært med i de store produksjonssakene. En av gutta fortalte at han skulle ut i garasjen for å presse piller. Han skulle putte pulver i pillepresseren, men mistet pulveret på gulvet, hvor det var olje, dritt og lort. Han tenkte at det ikke var så bra fordi pulveret ble urent, og ringte sjefen for å spørre hva han skulle gjøre. Sjefen svarte at han skulle drite i det og putte pulveret i pillepresseren og selge pillene til de minst kritiske kundene. Og hvem er det, tror du? Det er ungdommer.

Programleder: Det er ganske forferdelig!

BL: De solgte pillene til unge mennesker og sa at de skulle spise pillene de fikk tilsendt, hvis de hadde lyst til å prøve dem. Det å få tak i rene varer er ikke så enkelt, men allikevel er det noen som velger å bruke dette. Du snakket om trender i sted; SARM-er er en nyere trend som har kommet. Det er legemidler som er under utprøving, og som per i dag ikke er godkjent. SARM-er står for Selective Androgen Receptor Modulators. Vi menn har mannlige kjønnshormoner som kalles for androgener. Testosteron er en av disse androgenene. Nå har vi litt naturfag, ok?

Testosteron er altså et av flere androgener. Bruker du anabole steroider, får du masse "testo" utenfra. Men da får du en muskeloppbyggende effekt som er én-til-én, og bivirkninger som ofte er negative. Med SARM-er kan man få en effekt som er åtti-til-én, altså åtte ganger muskeloppbyggende effekt og bare en liten bivirkning. Da begynner det å bli interessant. S-en står for "Selective" – disse medisinene skal selektere; de skal velge hvilke androgene reseptorer i kroppen de fester seg til. Testosteron fester seg til alt mulig i kroppen: til muskelvev, sentralnervesystemet og androgene reseptorer i hodet – det er derfor du kan bli aggressiv og sur og sint. Når disse SARM-ene er ferdig utviklet, kan man sannsynligvis unngå ganske mange av disse negative bivirkningene.

Programleder: Er det da uproblematisk å dope seg?

BL: Det vet vi ikke ennå fordi de ikke er ferdig utviklet. I dag vet vi at 40 prosent av SARM-ene som er i omløp og selges, har anabole steroider i seg, så de er bare juks. Det har kommet frem i tester. Det er en ting som er viktig med SARM: La oss si at disse medisinene – den dagen de er ferdig utviklet – blir brukt til pasienter med alzheimer og kreft og så videre. Medisinene er veldig bra; det er derfor de er utviklet. Men så kommer det noen som skal bruke dem til å dope seg. De vil antakelig få effekten –større muskler. Men hva er det som skjer med hjertet? Når bicepsene vokser, vokser hjertemuskulaturen også; det ser vi hos brukere av anabole steroider. I Norge i dag opplever kardiologene – altså hjertelegene og -kirurgene – at det kommer inn flere og flere unge menn i tidlig tjueårene med store hjerteinfarkt på grunn av doping. Når hjertemuskelen vokser, er det venstre hjertevegg som vokser og blir tykk og stiv – ikke hele hjertet – og det er venstresiden som pumper ut blod til kroppen.

Programleder: Tetter det seg der, da?

BL: Ja, du får stive hjertevegger, og pumpeeffekten blir dårlig. Man kan også oppleve at det blir avleiringer av kolesterol og fett og greier i blodårene; de blir tynne, og du får dårlig pumpeeffekt. Dette i kombinasjon med tung styrketrening er ikke helt bra.

Programleder: Da fungerer det helt mot sin hensikt. Man trener rett og slett ganske mye for å få en dårligere helse og et dårligere hjerte?

BL: Bingo! Det er helt riktig.

Programleder: Da lurer jeg på hva som er grensen for doping. Hvis du går til et hvilket som helst treningssenter i dag, får du kjøpt ting som proteiner, kreatin og "weight gainers". Er dette en form for doping, eller er det det at noe er ulovlig, som gjør det til doping?

BL: Ja, det er loven, og doping er forbudt. Vi har to forskjellige dopinglister; vi har ei innenfor idretten som WADA (World Antidoping Agency) setter opp, og så har vi ei for samfunnet som staten Norge setter opp.

Programleder: Har kreatin noen negativ effekt?

BL: Ikke som vi kjenner til, men nå snakker vi om kosttilskuddet kreatin.

Programleder: Ja, det er kosttilskudd jeg tenker på. Kosttilskudd er vel prestasjonsfremmende, men kanskje ikke på samme måte som ting på dopinglista?

BL: Hvor har du det fra?

Programleder: Jeg vet ikke. Da jeg trente før, fikk jeg alltid høre at jeg måtte ta kreatin fordi jeg ville vokse fortere ...

BL: Hør på hva du sier nå: Du sa først at man kan bruke kosttilskudd som kreatin, og at det har omtrent samme effekt. Men hvordan da?

Programleder: Jeg aner ikke!

BL: Akkurat det sier veldig mange, men man tror mye. Kosttilskudd er en samlebetegnelse for alle disse tilskuddene. Hvis vi har mat i den ene enden og legemidler i den andre enden, har vi kosttilskudd i midten. Hvis jeg skal være helt usexy og kjedelig, er det sånn at du bare skal bruke kosttilskudd hvis du har en mangeltilstand – og ellers spiser du vanlig mat. Men vi vet at det brukes mye kosttilskudd i forbindelse med trening, og da kommer kreatin, koffeintabletter, beta-alanine og protein inn i bildet. Om det har noen effekt? Nja. Proteintilskudd har nok svært liten effekt. Så lenge du spiser vanlig mat og spiser nok av den, får du de proteinene du trenger.

Programleder: Så de gutta som står med en svær flaske med proteinshake og rister, kan like gjerne spise litt brokkoli og kylling?

BL: Ja, eller meieriprodukter, som er gode proteinkilder. Fordelen med det er at du får andre næringsstoffer også. Proteinpulver er et restprodukt fra meieriene, så det er ikke kunstig, og det er gode melkeproteiner. Men det er ikke noe mer enn det. Hvis du drikker melk eller spiser andre meieriprodukter, får du i deg kalsium, kalium, salter, jod og alt mulig annet som kroppen også trenger.

Programleder: Det leder meg til neste spørsmål: Jeg velger å tenke at doping ikke er noe for meg, men jeg er veldig gira på å trene og maksimere effekten av treningen min. Hva gjør jeg da?

BL: Da synes jeg du skal bruke energien din på treningskunnskap. Hva er det som skal til? Hvordan setter jeg opp et treningsprogram på en god måte? Styrketrening er ingen eksakt vitenskap – det finnes mange forskjellige metoder. Men det er to ting som det er dumt å gjøre. Det ene er å lesse på for mye vekt; det blir for tungt, og du får dårlig treningseffekt fordi du får dårlig teknikk. Det andre er å rive og slite i vektene; da vil du få en skade etter hvert. Det du bør gjøre, er å ha litt tålmodighet, sette deg inn i det og få kunnskap om treningsteknikken. Spis vanlig mat, men spis litt mer av den. Da er du så heldig at kroppen klarer resten selv.

Programleder: Kan du fortelle litt om hva Rent Senter og Ren Utøver er?

BL: Rent Senter er et program Antidoping Norge tilbyr norske treningssentre. Vi er klar over at treningssentrene er i konkurranse med hverandre, men når det gjelder doping, snakker vi om helse, og da må vi stå sammen. I Rent Senter-programmet får treningssentrene tilgang på oppdatert opplæring/e-læring, slik at de ansatte får mer kompetanse. I tillegg kan medlemmene være trygge på at de trener på et senter som jobber forebyggende. Jeg skal ikke si at alle som er Rent Senter, er rene – det er en jobb som må gjøres hele tiden. Når det gjelder dopingkontroll, kan Antidoping Norge kun kontrollere eller teste personer som er medlem i Norges Idrettsforbund. Er du medlem på et treningssenter, er det treningssenteret som kan teste deg.

Programleder: Har de tillatelse til å gjøre det?

BL: Ja, men da må de ha konsesjon fra Datatilsynet. Da kan de be oss om å komme og gjøre det.

Programleder: Du fortalte at du har vært litt i fengsler og møtt folk som har dopet seg eller vært involvert i denne industrien og opplevd konsekvensen av det. Er det en historie derfra som stikker seg litt ut?

BL: Jobben vår i fengsel henger sammen med at vi fra forskning ser at 30 prosent av innsatte i norske fengsler har brukt dopingmidler – spesielt anabole steroider. Det er mange sammenliknet med andelen i resten av samfunnet. Jeg har møtt mange som har som "jobb" å kreve inn penger, og de bruker anabole steroider som et verktøy. Skal du ut og klippe av en finger eller stikke ut et øye eller noe sånt, er det greit å ha dette i blodet. Det er strategisk bruk.

Vi har ikke tall på hvor mange som har sagt at de har drevet med litt småkriminalitet, men da steroidene ble introdusert, ble kriminaliteten intensivert. En innsatt inviterte meg inn på cella en dag og viste meg et bilde av en robot. Og så sa han at det er et bilde av ham. "Du er vel ingen robot, du er et menneske", sa jeg. Da fortalte han at han hadde hatt en vanskelig og vond oppvekst, og at han ikke orket å kjenne på de følelsene. Han fikk ikke den hjelpen av helsevesenet som han ønsket, så han hadde valgt å bruke anabole steroider for å døyve følelsene. Du blir ganske flat i følelseslivet, og da kunne han leve som en robot. Dessverre for han ble han sur og sint og aggressiv.

Hvis du vil ha flere historier, kan jeg dra et par til: Jeg møtte en mann på 21 år som hadde kjøpt motorsykkel. En dag kom han til et lyskryss med rødt lys. Han stoppet selvfølgelig, og så tok han frem mobilen sin. Han var opptatt med den og så ikke at det ble grønt lys. Damen i bilen bak ham tutet litt, og da ble han sint. Han la bort mobilen og hoppet inn gjennom frontruta på bilen. Han sa at han kunne ha tatt sideruta, men han valgte frontruta. Og så dro han ut damen og banket henne opp. "Du er ikke grei mot meg, da er ikke jeg grei mot deg!"

Programleder: Shit!

BL: Jeg har også hørt om en som krysset gata, og så kom bussen kjørende i full fart mot ham. Han så på bussen og tenkte på hva som ville skjedd hvis bussen traff ham der og da. Ville den brettet seg rundt ham? Man kan få en supermannfølelse – følelsen av å være uovervinnelig. Alle er ikke der, men historiene viser at det kan gå galt for en del dopingbrukere.

Programleder: Kan historiene du hører fra fengselet, skje med hvem som helst?

BL: Det er et veldig godt spørsmål. Svaret er vel egentlig ja. Vi vet ikke hvordan et individ vil reagere på anabole steroider. Noen klarer seg bra, og i forskning ser man at det er cirka 10 prosent som ikke får noen negative bivirkninger. Men i prinsippet kan anabole steroider påvirke alle personer uheldig. Vi vet ikke før vi har prøvd.

Programleder: Men 10 prosent er veldig lite.

BL: Ja, det er det.

Programleder: Det er vel 90 prosent sjanse for å få negativ effekt da?

BL: La oss si at det står ti sekker med fallskjermer utenfor i gangen her. Én av sekkene har ikke fallskjerm. Tre sekker har en fallskjerm som så vidt henger sammen. Fem av sekkene har fallskjermer som funker tålelig greit. Da er det én igjen, og den funker. Blir du med og hoppe?

Programleder: Nei!

BL: Skal vi gå ut og ta med åtte av vennene dine på et fly og hoppe ut? Og så ser vi hvordan det går. Sånn er det egentlig.

Programleder: Det er et veldig godt bilde!

Nå skal jeg oppsummere: Du kommer fra Antidoping Norge, som jobber med idrett, men også med samfunn, og det er der du jobber. Det man ser i samfunnet, er at mennesker i veldig stor grad fortsatt velger å dope seg. Det som er viktig når det gjelder anabole steroider, er at det kan være en positiv ting for noen, og at det kan være en negativ ting for veldig, veldig mange.Når det gjelder sosiale medier og så videre, vil veldig mange mene at det er med på å dytte folk i retning av doping på grunn av kroppspress. Vi har veldig stor oppmerksomhet på kvinner og kroppspress. 90 prosent av unge kvinner føler på kroppspress, mens 60 prosent av unge menn gjør det. Det er viktig å ta dette seriøst. Forskningen deres viser at de som prøver seg på doping første gang, gjerne er menn mellom 18 og 20 år, og at de blir dyttet litt inn i det, enten på grunn av gruppepress eller som han fyren som ville ha kjæreste som alle de andre.

Det finnes masse lovlige kosttilskudd, og de kvalifiserer ikke som doping. Mye av det er proteiner, som er bra. Proteiner må tas i sammenheng med trening; du kan ikke sitte på sofaen og ta en proteinshake – sånn som jeg har prøvd – da blir du bare tjukk. Du må trene og holde deg i drift.

Bo har også vært i fengsel og møtt en del skjebner som forteller hvordan de har endt opp der. Det har gjerne en sammenheng med dopingbruk. De forteller om økt aggresjon, økt supermannfølelse eller en tilfeldig situasjon som har gjort at de har endt opp i fengsel. Mange av disse menneskene har tidligere blitt mobbet eller opplevd vonde ting, og dopingen har gitt dem en følelse av at de klarer å blokkere det.

Det vi anbefaler, er: Ikke dop dere! Bruk heller tiden på å investere i læring. Hvis du skal dedikere mye av livet ditt til trening, er det digg å vite hvordan du skal ha riktig teknikk, hvordan du skal løfte, og hva du burde spise. Trener og spiser du riktig og holder deg unna doping, vil treningen mest sannsynlig ha en langsiktig effekt, og hjertet ditt vil ikke være større enn brystet.

Programleder: Bra oppsummering?

BL: Ja, det var en veldig fin oppsummering!

BL: Da sier jeg tusen takk til deg, Bo Lindblad.