Den industrielle revolusjonen i Norge

Deltakere:Jonis Josef – programlederJan Eivind Myhre – pensjonert professor i moderne historie

Den industrielle revolusjonen i Norge

Programleder: Hallo, alle sammen. Jeg heter Jonis Josef, og i dag så skal vi snakke om en historisk begivenhet som kalles for den industrielle revolusjonen. Vet du hva som skjedde da? Det eneste jeg ser for meg når jeg tenker på den industrielle revolusjonen, er fabrikker, kull og barn i England som sier: «Excuse me, do you have a pound, please?»I dag skal jeg prate med en pensjonert professor som heter Jan Eivind Myhre. Han kan fortelle at den industrielle revolusjonen var mye mer enn det.Du hører på «Hva vet jeg». Velkommen til deg, Jan Eivind Myhre.

JEM: Takk.

JEM: Hva er det du jobber med?

JEM: Jeg har vært professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo. Nå er jeg pensjonert, men jeg driver på med historie fremdeles.

Programleder: Moderne historie, hvor moderne historie snakker vi om da?

JEM: Moderne historie er gjerne tiden etter omtrent 1800, fra og med den industrielle revolusjonen og den franske revolusjonen.

Programleder: I dag skal vi snakke litt om den industrielle revolusjonen. Når var den?

JEM: Den begynte i England i annen halvdel av 1700-tallet. I de fleste land i Europa kom industrialiseringen i løpet av 1800-tallet. I Norge var det særlig fra 1840-årene og utover.

Programleder: Hva var den industrielle revolusjonen?

JEM: Veldig enkelt sagt kan vi si at den industrielle revolusjonen er overgangen fra menneske til maskin. Mens tidligere produksjon hovedsakelig hadde skjedd ved hjelp av menneskekraft, tok maskinkraft over. Maskinkraften trengte kraft i form av vann – altså vannkraft eller dampkraft. Det var de første formene for kraft.

Programleder: I dag er man er redd for at roboter og teknologi skal ta over for mennesker. Men vi har på en måte vært gjennom den prosessen allerede?

JEM: Arbeiderne under den industrielle revolusjon – spesielt i England – var redde for nettopp det. De tidligste maskinene var maskiner som spant, de vevde eller lagde tråd til stoffer. Tidligere var det mennesker som hadde gjort det ved hjelp av hver sin rokk. Og så kom maskinene og tok arbeidet fra dem. Da protesterte arbeiderne på en voldelig måte og knuste maskiner. Maskinknuserne i England tidlig på 1800-tallet blir kalt for ludditter. Dette rare navnet kommer av at en av lederne for maskinknuserne het Ned Ludd.

Programleder: Det er veldig festlig. Så det var store opprør mot disse maskinene?

JEM: Jeg vet ikke om du kan snakke om store opprør, men det var i alle fall en protest mot at maskinene tok arbeidet fra en del, særlig spinnere og vevere.

Programleder: Når vi snakker om roboter i dag, så vet vi at de på toppen ønsker å spare penger og tjene mest mulig på det sjøl. Var det lederne som tjente mest på utviklingen under revolusjonen også, eller ble hele samfunnet rikere?

JEM: Målet til de som driver næringsvirksomhet, har som regel vært å tjene penger. Men det som gikk tapt i første omgang – da noen vevere og spinnere ble arbeidsledige – ble kompensert fordi det ble skapt nye arbeidsplasser i fabrikkene. På lang sikt gikk hele samfunnet over fra å drive med primærproduksjon – altså jordbruk og så videre – til produksjon og tertiærnæringer. Industrien og industrisamfunnet førte til at hele samfunnet ble mye rikere. Det betød at de kunne bruke mye mer penger på å ansette folk til å gjøre andre ting enn å produsere. Derfor kan vi si at arbeidsløsheten i England ikke ble noe større – snarere tvert imot.

Programleder: Du sier at den industrielle revolusjonen startet i andre halvdel av 1700-tallet. Når og hvordan flyttet den seg til Norge?

JEM: I Norge hadde vi et par tidlige fabrikker rundt 1814. Den ene, Mads Wiel, lå i Halden, og den andre ble stiftet av haugianere – du vet vekkelsesbevegelsen til Hans Nielsen Hauge – som var bosatt i Solberg rett ved Drammen. Men disse fabrikkene fikk ikke nok avsetning. De hadde ikke nok folk som kunne ta vare på maskinene og så videre, så de blomstra ikke.Men så begynte det for alvor i Norge i 1840-årene. Vi kan nesten datere det til 1845. Skapelsesberetningen for den norske industrialiseringen handler om de to kjøpmennene Knud Graah og Adam Hiorth, som møttes i en spinnerihall i Manchester. Begge tenkte at vi måtte ha industri i Norge. Og så dro de hjem og lagde hver sin fabrikk ved Akerselva på Sagene i Oslo.England, som var den første store industrinasjonen, hadde lenge et forbud mot å eksportere maskiner fordi de ville holde industrien for seg sjøl. Men i 1842 følte de seg overlegne; de var så mye rikere enn alle andre at forbudet ble opphevet. Da kunne maskinene deres importeres til Norge. Det som skjedde, var at entreprenørene – altså de som startet bedrifter i Norge – importerte hele industripakker. Det vil si at de ikke bare importerte maskiner, men også fagfolk. I tillegg tok de opp lån i utlandet. Så på en måte kan vi si at britene sto bak den første store industrien i Norge. Den første store var tekstilindustrien med spinnerier og veverier, for eksempel ved Akerselva og i nærheten av Bergen.

Programleder: Hvor kompliserte var disse maskinene? Var det noe nordmenn kunne ha laget selv, eller var de avhengige av å få dem importert fra England?

JEM: Jeg tror de første maskinene måtte importeres, men etter hvert fikk vi også en egen hjemmelaget mekanisk industri med mekaniske verksteder og jernstøperier og sånt. Flere av dem ligger ved Akerselva, for eksempel Myrens verksted, som ligger litt oppe på Sagene. Dette verkstedet laget etter hvert eget maskineri – ikke bare til tekstilindustrien, men også til skipsverft og andre typer industri. Vi hadde allerede tradisjon for jernverk og smedyrket i Norge, og selv om noen reiste til utlandet og lærte litt der, var maskineriet stort sett hjemmelaget av lokale genier. De som laget maskinene, ble kalt «mekanikus».

Programleder: Det som er veldig fascinerende, er at alle de store fabrikkene lå langs elver fordi man hadde fossefall der, og dermed mulighet for å få kraft. Visste folk verdien av disse områdene før den industrielle revolusjonen, eller ble det plutselig en stor etterspørsel etter dem?

JEM: De kjente til verdien av områdene fra før, fordi det ble drevet møller og sagverk før industrialiseringen – faktisk helt fra 1300-tallet. Vannkraften ble brukt til kornmøller fra 1300-tallet, og fra 1500-tallet ble den utnyttet av sagbruk som skar opp tømmeret til planker. Begge deler fantes ved Akerselva fra gammelt av.Programleder: Hvor fort spredde de nye fabrikkene seg etter at de ble importert til Norge for første gang?

JEM: De spredde seg ganske fort. Grunnindustriene var tekstilindustrien og jern- og metallindustrien. Det var en økonomisk vekst gjennom hele 1800-tallet som gjorde at folk fikk lyst og mulighet til å kjøpe mer varer. Den økonomiske veksten skapte en forbruksindustri, særlig i byene. Men også folk på landsbygda gikk i stadig større grad over fra å være selvforsynte til å kjøpe og selge mer. Vi fikk også en øl-industri. Den norske øl-industrien var faktisk så viktig at den dominerte det søramerikanske markedet før den ble utkonkurrert av tyskerne. I tillegg hadde vi mange tobakksfabrikker og fyrstikkfabrikker og produksjon av småting. Men det er den store industrien på 1800-tallet som hadde røtter tilbake til sagbrukene.På 1600–1700-tallet måtte man ha privilegier fra kongen for å starte store bedrifter. Det ble løsnet opp på 1800-tallet, men sagbruksprivilegiene ble ikke endelig frigjort før i 1860. Men i mange år på forhånd visste man at det ville skje, fordi Stortinget i 1854 vedtok at det skulle gjelde fra 1. januar 1860. Da sto folk i Fredrikstad – der hvor det ikke er fosser mellom Fredrikstad og Sarpsborg – klare med dampdrevne fabrikker, hvor de skulle sage og høvle plank til eksport.

Programleder: Så det norske folket ble naturlig nok rikere da?

JEM: Det var først og fremst eierne som ble rike, men også andre. På den tiden oppsto arbeiderbevegelsen, som kunne presse arbeidsgiverne til å gi bedre vilkår, bedre lønn, kortere arbeidstid, bedre arbeidsforhold og så videre. Det sørget for at fortjenesten ble bedre fordelt.

Programleder: Når jeg tenker på den industrielle revolusjonen, ser jeg for meg et bilde av kull og forsøpling. Var det sånn?

JEM: I forbindelse med den industrielle revolusjonen ble det brukt kull til å varme opp dampmaskiner. Det ble også brukt kull til å varme opp hus og til å drive dampskip. Dampskipene hadde svære lagre med kull om bord for å drive dampkjelene som drev skipet. Men fordi vi har så mye fossekraft i Norge, var det ikke så mange dampmaskiner.I dag tenker vi gjerne at vi har elektrisiteten som kraft, men den er jo bare en omgjøring av annen kraft. I dag kommer kraften vår særlig fra fossekraft oppe fra fjellene, og derfra føres den i lange ledninger ned til byer og andre steder. Tidligere kunne den også lages av kull. Det første elektrisitetsverket i Oslo var i drift fra 1892 og opplyste hele byen med gatelykter. Det lå nede i Rosenkrantz’ gate og hadde et kullkraftverk. Bygningen står der fremdeles, men er ikke i bruk som kullkraftverk.

Programleder: Det er så fascinerende å gå gjennom byen og langs Akerselva og se rester av disse gamle tingene som har vært veldig viktige for oss. Er den industrielle revolusjonen det viktigste som har skjedd i Norge i moderne historie?

JEM: Ja, innenfor sitt felt. Den industrielle revolusjonen er på mange måter selve den økonomiske utviklingen. Revolusjonen er det viktigste siden det som ble kalt jordbruksrevolusjonen, men det er tusenvis av år siden. Da gikk vi over fra å være jegere og sankere til å bli bofaste jordbrukere. Den industrielle revolusjonen foregår fremdeles.

Programleder: Ja, du mener det?

JEM: Ja, etter hvert ble maskinene bedre, og kraften ble bedre utnyttet. Man oppfant for eksempel turbiner som gjorde at vannkraften kunne utnyttes bedre. På en måte kan vi si at digitaliseringen bare er et nytt stadium i den industrielle revolusjonen.

Programleder: Hvor er vi på vei – er vi på vei inn i et samfunn hvor alt er effektivt? Målet er vel å skape et mer effektivt og bedre samfunn?

JEM: Det kan du si, men som jeg sa innledningsvis, så tror jeg ikke at digitaliseringen nødvendigvis tar arbeidet fra folk – i alle fall ikke på lengre sikt. Digitaliseringen gjør også at produktiviteten øker, slik at hver person som produserer, kan produsere veldig mye mer. Det gir oss råd til å ansette folk i jobber som må gjøres fysisk. For det er tross alt mye som fremdeles må gjøres fysisk.

Programleder: Den industrielle revolusjonen spredde seg fra England og kom etter hvert til Norge. Men var det andre land, bortsett fra Afrika og Sør-Amerika, som ikke fikk være med på denne revolusjonen, eller som kanskje tok noen aktive grep for ikke å være en del av den?

JEM: I Øst-Europa var det adelen som hersket, og deres rikdom var basert på jordbruk. De hersket over alt av store jordeiendommer. I det store riket Østerrike-Ungarn og andre steder var adelen veldig imot at landene skulle industrialiseres, men alle de europeiske landene ble industrialisert før eller siden. Noen ble industrialisert veldig sent, for eksempel Russland, Øst-Europa og til dels Sør-Europa: Spania, Portugal og Sør-Italia. Men alle de andre landene ble industrialisert, særlig på 1800-tallet. England var først ute, og så kom Belgia og deler av Tyskland og Frankrike etter – særlig der de hadde kull. Men mange av disse landene hadde ikke vannkraft å snakke om. Norge lå omtrent på midten blant de vestlige landene og ble industrialisert omtrent samtidig som Sverige og Danmark.

Programleder: Ok, nå skal jeg prøve å oppsummere dette: Den industrielle revolusjonen var noe som startet i England i andre halvdel av 1700-tallet. Da begynte man å bruke maskiner for å gjøre det mennesker tidligere gjorde, gjerne innenfor tekstil og tilsvarende industrier. England tviholdt på innovasjonene ganske lenge, fram til 1840-årene. Da følte de at de var så overlegne at det gikk fint å dele maskinene med andre land. Den industrielle revolusjonen spredde seg først til Belgia og så til deler av Tyskland og Frankrike. Til slutt kom revolusjonen til Norge, først til Akerselva i Oslo. På Sagene ble det lagd tekstilfabrikker basert på engelsk teknologi og med hjelp av engelskmenn. Dette spredde seg veldig fort til andre deler av landet, og industrien blomstret opp og økonomien ble bedre. Samtidig mistet folk jobbene sine, men til gjengjeld dukket det opp veldig mange andre nye jobber som på sikt har vært veldig bra for nasjonen vår.Du sier at vi befinner oss i en konstant revolusjon, eller at vi er i en industriell revolusjon fortsatt. Det skjer jo ting støtt og stadig som er med på å utvikle teknologien videre. Digitaliseringen av arbeidsplasser og så videre er også en form for industriell revolusjon. Har historien lært oss noe, så er det at utviklingen kommer til å avle flere jobber og skape et mer produktivt samfunn hvor folk kan gjøre nye ting. Var ikke det en god oppsummering?

JEM: Jo, jeg synes det var en utmerket oppsummering.

Programleder: Da sier jeg tusen takk til deg, Jan Eivind Myhre.

Produsert av Både Og for NDLA