Framtiden til oljebransjen

Deltakere:Sarah Natasha Melbye – ProgramlederFrank Johnsen – Drilling Services Operations Manager South i Baker Hughes i Texas

Trenger Norge oljeproduksjon i framtida?

Programleder: De fleste av dere har hørt begrepet oljenasjonen Norge, og jeg er helt sikker på at dere har hørt noen si at vi ikke hadde vært der vi er i dag, om det ikke hadde vært for oljen – og det er nok sant. Men i denne episoden skal vi se framover og blant annet finne ut hvordan og hvorfor vi trenger olje i framtida. Til å hjelpe meg med det har jeg Frank Johnsen, som jobber med boring i Baker Hughes. Hei, Frank.

FJ: Hallo, og takk for at jeg fikk komme.

Programleder: Det er hyggelig å ha deg med. Vi snakker ofte snakker om olje- og gassproduksjonen som en av bærebjelkene i samfunnet vårt. Kan du forklare litt hva det betyr?

FJ: Vi skal egentlig lenger tilbake i tid, og egentlig er olje- og gassproduksjonen større enn den vi har i Norge, for olje og gass var mye av grunnlaget for den industrielle utviklinga. Etter at Norge fant Ekofisk og kom i gang med oljeproduksjon, har det tilført store verdier og masse penger også til det norske samfunnet. Så utviklinga i Norge og det norske velferdssamfunnet er i høy grad betalt av tidlige oljeinntekter.

Programleder: Så når folk sier at vi ikke hadde vært der vi er, om det ikke hadde vært for oljen, så er det helt riktig?

FJ: Etter mitt syn så er det i hvert fall ikke galt å si det. Vi finner oljearbeidere som har fått godt betalte stillinger offshore i alle kriker og kroker i Norge, og det opprettholder bosettinger der folk ønsker å bo.

Programleder: Du har jobba i oljebransjen siden 1997; hva vil du si har vært de største utviklingene i bransjen på de drøyt 20 åra?

FJ: Alt i alt har det vært en drivende utvikling reint teknologisk, også når det gjelder forståelsen og tolkninga av hvordan sokkelen vår er, og hva det er mulig å få ut av den. Da jeg gikk det siste året på universitetet i 1996, var den store diskusjonen om vi i det hele tatt skulle utvikle Troll som et oljefelt – om vi kunne klare å produsere olje derfra. Og nå har vel Troll endt opp som Norges største industrielle suksess, og vi produserer fortsatt Troll-olje 20 år etterpå. Så alt i alt gjør vi ting nå som det for 20 år siden ikke var mulig å gjøre.

Programleder: Hvilke endringer har det vært i hvordan oljen brukes?

FJ: Olje brukes til fryktelig mye rart; det er langt ifra bare drivstoff, selv om det gjerne er drivstoff vi først tenker på. Europa er veldig avhengig av norsk olje og gass; der er det en del av kraftproduksjonen som legges om fra kull til gass – som er en miljømessig fornuftig måte å gjøre det på, selv om det kanskje ikke er helt ideelt. Olje brukes til drivstoff, plast – som er en fryktelig viktig ting som kommer fra olje – asfalt, sminke, klær og mye annet rart.

Programleder: Betyr det rett og slett at det fortsatt er ting som vi trenger olje til, og som vi faktisk ikke klarer oss uten?

FJ: Ja, det gjør det. Jeg ser for meg at det kan være vanskelig å leve i et samfunn der vi må klare oss uten plast, eller der det er dårlig tilgang på plast; for alt av ledninger skal ha plast, alt av elektronikk skal ha plast, og rør må være av plast. De løsningene vi hadde før plasten kom, var vanskeligere å forholde seg til.

Programleder: Men nå skjer det selvfølgelig veldig mye i forbindelse med plast også. Det går nok ikke like fort som utviklinga i oljebransjen, men hvordan tror du at vi kommer til å trenge oljen i framtida?

FJ: Det blir nok en vridning, og mye av den vridninga går nok bort fra drivstoff og over til de andre produktene som vi ikke klarer oss uten. Det er nok lettere å redusere drivstofforbruket enn forbruket av for eksempel plast og asfalt. Og så er det en del av oljen og gassen som går til strømproduksjon, og der finnes det også andre muligheter, men det er en stor jobb både teknologisk og ikke minst politisk.

Programleder: Ja, for politisk har det også skjedd en endring – med tanke på hvordan veldig mange ser på oljeproduksjon. Vi skal ikke ta debatten her, men det er ikke alle som synes at dette er greit. Kan du si litt om dette?

FJ: Olje er omdiskutert, og det er gjerne med god grunn. Vi skal bruke olje og gass med fornuft og ikke mer enn hva vi trenger. Men så er det sånn at selv om vi reduserer den andelen olje og gass vi bruker til strøm, så vil behovet for strøm være tilnærmet like stort. Det betyr at vi må få strømmen fra noe annet, som kan være for eksempel vind eller sol, noe som igjen betyr at vi må ha arealer til det. Det gir problemer med tanke på blant annet fugler og ørn, noe som vi ser i Norge i forbindelse med vindkraftutbyggingene. Og hvis vi skal bygge nye, store kraftlinjer, så er det også en diskusjon rundt det. Det finnes ikke én enkel løsning for å redusere olje- og gassforbruket.

Programleder: Forstår du dem som sier at vi ikke kan rettferdiggjøre en framtid med oljeproduksjon?

FJ: Ja, jeg forstår det, men jeg ser samtidig at det er vanskelig å gjennomføre det i praksis, spesielt når det gjelder de delene av oljen som blir brukt til andre produkter enn drivstoff. Når vi ser det i et litt større perspektiv enn akkurat Norge, må vi også huske at det er store deler av verden som ikke har nok strømnett; de har knapt nok til å få en lyspære i hvert hus, og da er det vanskelig å erstatte olje og gass som energibærere. Så for store deler av verden er det å redusere forbruket en veldig mye større jobb enn hva den er i Norge.

Programleder: Og så er det sånn at vi plugger og forlater stadig flere brønner. La oss starte med det å plugge en brønn – hva vil det si?

FJ: Det vil si at når produksjonen av oljen og gassen fra den brønnen er ferdig og avslutta, og vi ikke får opp mer, så må vi plugge igjen. Det vil i prinsippet si at vi går inn og støper igjen hele brønnen; vi fyller den med sement slik at vi hindrer framtidige lekkasjer til overflata. Vi plugger og sikrer brønnen slik at det ikke skal sive opp olje og gass til havbunnen når vi forlater brønnen.

Programleder: Hva er grunnen til at dette nå gjøres med flere brønner?

FJ: Det er vel rett og slett fordi oljeproduksjonen i Norge begynner å bli nokså moden. Den starta tidlig på syttitallet, og en del av brønnene er såpass gamle at de ikke produserer mer. For hvert år som går, er det flere brønner som må avsluttes og plugges – samtidig som det bores nye. Til slutt skal alle brønner som blir boret, plugges og forlates, og det må gjøres på en sikker måte.

Programleder: Du sier at vi plugger og forlater brønner, men at det samtidig dukker opp nye?

FJ: Det dukker opp nye, ja.

Programleder: Betyr det at vi kommer til å ha det samme produksjonsnivået framover som det vi har nå?

FJ: Hvis vi bare ser på den norske oljeproduksjonen, så har den vel falt med ca. 50 prosent fra da vi var på toppnivå. Så vi har bare halve oljeproduksjonen nå sammenlignet med det vi hadde da oljeproduksjonen var på topp – og vi har en dalende oljeproduksjon. Den får riktignok en liten boost når Johan Sverdrup-feltet kommer inn, men produksjonen vil nok fortsette å dale i årene som kommer.

Programleder: Jeg regner med at du kommer til å svare ja på dette spørsmålet, men jeg stiller det likevel: Kan vi være stolte av oljebransjen?

FJ: Ja, det synes jeg. Norge har vært en oljenasjon lenge, og veldig mange i Norge har vært avhengige av olje og jobbet i oljen. Når det gjelder miljøet, må jeg si at oljebransjen på mange måter er veldig flink. Det er strenge regler og krav til alt av utslipp, så oljebransjen er opptatt av dette og passer på.

Programleder: Bærekraft, som du har vært litt inne på, er et ord som omgir oss i større og større grad for hver eneste dag, egentlig. Hvordan hører olje og gass hjemme i det bærekraftige samfunnet i framtida?

FJ: Dette med bærekraft og olje og gass er et veldig stort spørsmål. Olje og gass har CO2-utslipp, som vi tar sikte på å redusere og minimalisere. Samtidig skal vi balansere dette hensynet opp mot behovet for energi – også til drivstoff. For å redusere utslippet fra biler, lastebiler og annen transport i Norge må de enten gå med nullutslipp eller med så lite utslipp som mulig. Batteridrevne biler har vi kommet veldig langt med, men resten av verden er ikke helt der, i hvert fall ikke i de fattige delene av verden som sliter med strømnettet og strømproduksjonen. Det er viktig at det går framover, og at politikerne våre har både to og tre tanker i hodet samtidig. Det er ikke sikkert at det er nok å se på utslipp i Norge aleine, vi må heller se på det større bildet. Det blir ikke mindre utslipp av at vi lar være å bruke olje og gass i Norge og heller sender det til Tyskland, for om det brennes her, eller om det brennes der, gjør jo egentlig ingen forskjell i det globale bildet.

Programleder: Det sitter mange og hører på nå som har lyst til å jobbe med det du har jobba med i 20 år. Det skjer endringer, og utviklingen går sakte, men sikkert. Er det bruk for mange flere folk i oljebransjen framover?

FJ: Ja, det det vil jeg tro. For dem som skal velge en utdanning framover, er det viktig å huske på at den store oppbemanninga i norsk oljeindustri skjedde en gang mellom midt i 80-årene og fram til midten eller slutten av 90-årene. Det vil si at det er fryktelig mange av dem som jobber i oljeindustrien i dag, som nærmer seg pensjonsalder. Det ser vi allerede nå; for ti år siden hadde vi ikke noen som gikk av med pensjon, mens det nå er mange som forsvinner ut i pensjonistenes rekker hvert eneste år – og det er folk som må erstattes. Det er ikke sikkert at vi i framtida skal erstatte én med én, men selv om det går to ut og én inn, åpner det for veldig mange hender i oljeindustrien. Det er en interessant bransje; vi får være med på veldig mye, og det er teknologisk utfordrende. Jeg hadde ikke vært redd for å gå i retning av norsk oljeindustri, for oljeproduksjonen er ikke over ennå. Det er mange år igjen, og det er mange hender som skal være med i de neste 20–30 årene i norsk oljeindustri.

Produsert av Både Og for NDLA