Framtida til transport- og logistikkbransjen

Deltakere:Andreas Veie-Rosvoll – ProgramlederJon Kåre Stene – Gründer og tidligere operasjonssjef i kolonial.no/oda.no

Transport og logistikk i framtida

Programleder: Hei, mitt navn er Andreas Veie-Rosvoll, og i dag skal det handle om framtida – mer spesifikt om framtida til transport- og logistikkbransjen. Vi mennesker står overfor flere utfordringer, og ingen bransje er uberørt – heller ikke transport- og logistikkbransjen. Hvordan skal vi sørge for at nettopp denne bransjen skal kunne operere mest mulig miljøvennlig? Hvordan skal vi mennesker forholde oss til autonome – også kjent som selvkjørende – biler? Hvordan skal vi forholde oss til automatiserte lagre, og hva slags rolle skal de ansatte spille i framtida? Jeg vet ikke, men det vet kanskje Jon Kåre Stene. Han er en av gründerne og tidligere operasjonssjef i Oda, tidligere kjent som Kolonial, som er Norges største matbutikk på nett med hjemlevering.

Hei, Jon Kåre. Vi mennesker står overfor en kjempeutfordring: klimakrisen. På hvilke måter kan transport- og logistikkbransjen bidra i denne kampen?

JKS: Det er et spennende spørsmål. Jeg tror det er flere måter vi kan påvirke positivt på. Det jeg kommer på først – og som kanskje er det mest åpenbare valget – handler om hvilke framkomstmidler vi bruker for å flytte varer, og her skjer det fryktelig mye spennende! Det er også noe vi er opptatt av i Oda; hvordan kan vi få brukt elbiler og elsykler der det er riktig, og rett og slett bytte ut forurensende lastebiler? Jeg tror at det er veldig mye annet spennende som det også er mulig å gjøre. Sett fra vårt perspektiv har vi ganske fulle biler med tunge matvarer, så vi er avhengige av at bilene klarer å frakte en del og kjøre langt. I tillegg skal varene kjøles ned og opprettholde god kvalitet. Så selv om vi gjerne skulle ha byttet ut alle varebilene våre som i dag går på diesel og biodiesel, til elbiler, ser vi at den tiden ikke er helt inne ennå – selv om den nærmer seg med stormskritt. Vi har vært nødt til å se på andre sider av hvordan vi jobber med logistikk. Det er her teknologien kommer inn – og det er veldig spennende.

Programleder: Hva kan dere gjøre ved hjelp av teknologi?

JKS: Jeg har et eksempel som viser hva vi gjør i dag: Vi har ca. 50–60 000 ordrer som skal ut i løpet av en uke, og det som er viktig for oss, er å transportere disse ut til kundene våre så effektivt som overhodet mulig. Det vi gjør, er at vi bruker veldig avanserte algoritmer og en god del datakraft til å hver dag lage de mest effektive rutene som det er teoretisk og praktisk mulig å få til. Ved å gjøre det ser vi at vi har en veldig stor reduksjon i antall kilometer som vi kjører. Vi kjører opptil 45 prosent mindre fordi vi klarer å optimere rutene, noe som igjen betyr mindre utslipp. Det betyr også færre biler på veien, så gjennom å bruke teknologi klarer vi å gjøre mye.

Programleder: Hvorfor er det så viktig at din bransje gjør akkurat dette?

JKS: På den ene siden har vi satt oss et hårete mål om hvordan vi ønsker at kunden skal oppleve det å handle på nettet. Innledningsvis sa vi at dette skulle være en fantastisk god måte å handle på, og da skjønte vi fort at vi ga oss selv en del utfordringer som var vanskelige, og som vi måtte løse. På en måte gjorde vi livet litt vanskelig for oss selv siden vi la lista veldig høyt. Det går rett og slett ikke med det volumet vi er i nå, så det har vært en dyd av nødvendighet å gjøre ting smart for i det hele tatt klare å gjøre jobben.Når det gjelder framtida, er det noen som sitter og venter litt på at den bare skal komme, og så sitter de der og drømmer om hva som kommer til å skje der framme. Men det vi har merket ved å være gründere, er at vi faktisk tar et aktivt valg om å være med på å forme og skape framtida. Det har vært utrolig gøy å få den aha-opplevelsen hvor vi tenker: "Oi, her kan vi gå inn og faktisk påvirke hvordan hverdagen til kundene våre kommer til å bli i framtida!"

Programleder: La oss fortsette å spå lite grann inn i framtida, for det er egentlig veldig spennende. Når jeg tenker på framtida, tenker jeg ofte på selvkjørende kjøretøy, og med tanke på transport og logistikk så ser jeg også for meg roboter som jobber på lageret. Hvordan ser Oda på disse løsningene – er de realistiske? Jobber dere for dette?

JKS: Absolutt, dette er noe vi har studert og vurdert. Et viktig aspekt for oss har på den ene siden vært å prøve å forstå problemstillingene. Hva er flaskehalsene underveis, og hvordan løser vi dem best mulig? Så istedenfor å lage et målbilde hvor alt skal være automatisert, og hvor vi ikke skal ha mennesker i det hele tatt – noe som er et litt trist framtidsbilde og et bilde jeg ikke helt tror på heller – har vi forsøkt å forstå hvordan vi kan bruke teknologi til å løse opp i floker og flaskehalser i verdistrømmen vår. Men mye av dette har også dreid seg om å bruke teknologi for å gjøre mennesker mer effektive.

Programleder: Hvordan kan man gjøre det?

JKS: Jeg har et helt herlig eksempel: Hver gang jeg leier bil, synes jeg synd på dem som sitter bak skranken fordi de nesten tar livet av tastaturet for hver bil de skal leie ut – det er så mange tastetrykk og dokumenter. Og plutselig kommer du til en bilutleier som har investert litt penger i et brukergrensesnitt og system for de ansatte hvor du bare trenger å si navnet ditt, og så får du nøkkelen og går. Dette er bare ett typisk eksempel. Om du ser på brukergrensesnitt på tjenester som du bruker – det er kanskje oda.no – hvordan er det for deg som kunde å bruke dette? Er det smidig og smooth?På den akkurat samme måten har vi tenkt på sjåførene våre som skal ut og levere varer. Hvordan kan vi bruke grensesnittet de ser på iPaden eller telefonen sin, for at de rett og slett skal finne fram lettest mulig, bruke minst mulig tid og huske det de skal gjøre? Det er det samme med plukkerne våre, som står og skal lete etter varer – hvordan kan vi bruke teknologi for å gjøre dem mer effektive? Og det vi ser her – og mange andre steder – er at teknologi ofte klarer å gjøre mennesker mye mer robuste og sterkere enn det vi klarer å gjøre med roboter, fordi mennesket er et fantastisk vesen.Så om verden blir helautomatisert? Man skal aldri si aldri, og ting utvikler seg fort og raskt, og det skjer ting hele tiden, men for vår del har det vært mye viktigere å gå steg for steg og se hvor det gir mening å automatisere. I like mange tilfeller ser vi at måten mennesker jobber sammen på, hvordan de løser oppgaver sammen, og hvordan de bruker teknologi for å bli mer effektive, har minst like stor effekt. Vi er nå engang her på jorda, og vi må ha noe å sysle med og jobbe med, vi mennesker også. Jeg tror at de som låser seg litt fast i den hel-robotiserte verdenen, kommer til å stå fast og stampe og bruke veldig lang tid. Når vi klarer å få et samspill mellom mennesker og teknologi til å fungere godt, flytter vi oss mye fortere, og jeg tror at sluttresultatene blir vel så bra. Jeg tror det er et kjempestort potensial bare i å følge dette sporet, også når det gjelder å definere framtidas arbeidsplasser.

Programleder: Hva slags typer mennesker tror du at transport- og logistikkbransjen trenger i framtida?

JKS: Vi trenger nysgjerrige problemløsere som skjønner hvordan teknologi kan være med på å skape en bedre hverdag. Jeg tror at det er kjempeviktig å være nysgjerrig og å søke informasjon og kunnskap om hva denne rivende teknologiutviklingen er, og hva teknologi kan bidra med – og ha dette som et bakteppe når du skal løse problemer.

Programleder: Dere i Oda har egentlig bygget dere opp ved å forutse hvordan vi kommer til å handle. Hvordan ser du for deg situasjonen 15–20 år fram i tid, handler vi enda mer på nettet da?

JKS: Et viktig mantra for oss da vi bygget Kolonial, og når vi nå bygger Oda framover, er dette med problemløsning. Det handler også om å sette kundene i sentrum og på mange måter være fanatisk opptatt av dem. Vi ønsker å lage en handleopplevelse på nett som er så mye bedre enn det å gå i butikken at det kan sammenlignes med det å bruke en smarttelefon og en gammel Nokia 3110; nå vet jeg ikke om alle som leser dette, kjenner til den, men …

Programleder: Jeg kan bekrefte at Nokia 3110 er en veldig gammel mobiltelefon, he-he.

JKS: Vi ønsker at det å handle på oda.no ikke bare skal være litt bedre enn å dra på butikken; det skal være ti ganger bedre. Det skal være så bra at det å gå på butikken liksom ikke er et alternativ. Vi er ikke der ennå, og det er vi fullstendig klar over, men det er den mentalitet vi har når vi jobber for å utvikle produktet kundene våre skal få. Et annet fasinerende aspekt ved dette er at veldig mange av barna til de trofaste kundene våre nesten aldri vært i en dagligvarebutikk; de er fem–seks år og vokser opp uten å vite hvordan en dagligvarebutikk ser ut. Dette er skiftende trender og tendenser som jeg tror bare kommer til å forsterkes når den voksende generasjonen vokser opp.Det kommer til å påvirke de underliggende transport- og logistikkløsningene i stor grad. Der det i dag er et stort kjøpesenter rundt omkring, med en svær dagligvarebutikk i midten og masse butikker rundt, skal vi ikke skal se bort fra at det kommer til å dukke opp et nettlager som har de samme varene som dette kjøpesenteret. Gjennom å drive slike effektive nettlagre nært der kunden bor, kan man også begynne å levere varer på en måte som gjør at varene er på døra bare noen timer etter at kunden har bestilt dem. Da blir det i hvert fall viktig at vi har smarte, bærekraftige løsninger for å planlegge og gjennomføre den typen logistikk.

Programleder: Hvordan tror du at transportbehovet vårt ser ut i framtida?

JKS: Vi ser at det har blitt færre og færre postruter og mindre post, og den nye postmannen er pakkeleveransene, enten det er tjenester som klesvask og rens, logistikk fra Finn.no eller andre lignende steder eller pakkelevering fra Oda eller andre nettbutikker. Jeg ser for meg at det vil være mange leveranser veldig mange steder hver dag, og her tror jeg at det blir kjempeviktig å planlegge samlast – hvis ikke får vi fort veldig mye mer trafikk enn det vi ønsker rundt omkring. Hvordan skal vi bygge og tilrettelegge nye byområder og boligområder? Volumet i netthandelen kommer til å skape det volumet vi trenger for å forenkle og bygge opp logistikksystemet.Når det gjelder framtida og autonome biler, tror jeg at det også er et spørsmål om vilje fra myndighetene, for noe av det skumle med selvkjørende biler i dag er å blande selvkjørende og ikke-selvkjørende biler. Det er bilene med et menneske bak rattet som kanskje er det farligste. Men det handler om hvilke valg man tar; er det slik at alle skal få lov til å kjøre hvor som helst?Oda har vokst siden vi startet, så vi er veldig glad i vekst, og vi trives best når det er vekst. Men under koronapandemien opplevde vi og mange andre nettbutikker at vi ikke var forberedt på det økte salget via netthandel. Denne måten å drive logistikk på har vi ikke gjort i stor skala tidligere, så vi har fått en smakebit på noen av utfordringene som kanskje kan komme. Jeg tror at pandemien virkelig har akselerert et skifte hos forbrukeren som jeg tror kommer til å vedvare. Det kommer til å innebære en endring i den underliggende logistikken, og jeg tror at det vi opplevde i 2020, bare er barnemat. For dere som studerer logistikk- og transportfag: Vit at framtida kan skapes, og at den kan bli veldig forskjellig avhengig av hvem som skaper den.

Programleder: Tusen takk for at du har snakket med meg om dette i dag.

JKS: Takk for at jeg fikk lov, det er et kjempemorsomt og spennende tema å snakke om.