Hopp til innhold

Oversikt: Norsk middelalder

Norsk middelalder er den katolske perioden i norsk historie. Perioden varte i 500 år og inneholdt både borgerkriger, storhetstid og unioner. Den mest dramatiske hendelsen i perioden var svartedauden.
Video: Arkikon / CC BY-SA 4.0

Middelalderens kjennetegn, begynnelse og slutt

I europeisk historie knytter vi gjerne middelalderen til at Romerriket går i oppløsning, samtidig som kristendommen får stadig mer fotfeste og den katolske kirke blir en maktfaktor. Derfor er det vanlig å si at middelalderen starter rundt 500 e.Kr. i store deler av Europa. Norge var aldri en del av Romerriket og kristendommen fikk ikke gjennomslag her før 500 år senere. Derfor har det vært vanlig å regne norsk middelalder fra 1000-tallet.

Det enkleste er å knytte denne epoken i norsk historie til katolsk kristendom. Kristningen skjer på 1000-tallet, og man kan derfor sette startpunktet for norsk middelalder til slaget ved Stiklestad i 1030, eller noe senere når kristendommen for alvor har fått fotfeste i befolkningen. Hvis man legger vekt på vikingekspansjonene, kan man strekke vikingtiden til 1066, da den siste vikingkongen Harald Hardråde døde i slaget ved Stamford Bridge.

Avslutningen av denne epoken blir enklere å tidfeste siden reformasjonen ble innført ved lov i 1536–37. Det betydde slutten på den katolske kirke i Norge.

Nidarosdomen var et enestående byggverk i norsk middelalder og det viktigste pilegrimsmålet i Norden. Her kan du utforske katedralen slik den ser ut i dag.

Periodisering av norsk middelalder

I likhet med europeisk middelalder blir norsk middelalder gjerne delt i flere deler. Historikere er uenige i hvordan det er hensiktsmessig å dele inn norsk middelalder. Uansett gikk Norge inn i en ganske fredelig periode etter 1030. Dette varte til 1130, da det brøt ut borgerkrig. Denne borgerkrigstiden varte til 1228, da Norge gikk inn i den såkalte storhetstiden som varte til svartedauden kom i 1348–49.

I europeisk historie kalles hele denne perioden fra ca. 1050 til 1350 for høymiddelalderen, og det er ganske vanlig å gjøre det samme i norsk historie. Tiden etter svartedauden kalles av de fleste for senmiddelalderen, både i norsk og europeisk historie. Pesten betydde store sosiale omveltninger. Politisk ble Norge del av en union som på sikt skulle bety tap av norsk suverenitet.

Skrevet av Eivind Sehested Zakariassen.
Sist faglig oppdatert 08.11.2020