Hopp til innhold

Hvordan lage personskildringer?

Unngå tørre, kjedelige og flate karakterer i tekstene dine. Her lærer du hvordan du skal få fiktive personer til å bli troverdige – og det er ingen skam å la seg inspirere av noen du kjenner.

Oppgave 1. Direkte personskildring

  1. Les den direkte personskildringa av ættesagahelten Gunnlaug Ormstunge under. Her kommenterer fortelleren åpent både Gunnlaugs utseende og egenskaper.
  2. Prøv å lage ei direkte personskildring av noen du kjenner godt. Du skal beskrive både utseendet og egenskaper denne personen har. Vær gjerne enda mer detaljert enn forfatteren av Sagaen om Gunnlaug Ormstunge.

Direkte personskildring av Gunnlaug Ormstunge

"Så er sagt om Gunnlaug at han var tidlig voksen og stor og sterk, og hadde lysebrunt hår som falt pent. Han var svartøyd, med litt stygg nese, men hadde et tiltalende ansikt, var midjesmal og herdebrei, uvanlig velvoksen, storlåten i hele sitt huglynne, tidlig framfus, strid og hard i alt, en stor skald, men laget gjerne nidviser og ble kalt Gunnlaug Ormstunge."

Oppgave 2. Indirekte personskildring

Når en karakter blir skildra indirekte, beskriver forfatteren personen slik at vi som lesere selv må tenke oss til hvordan denne personen er. Dette kan komme til uttrykk gjennom for eksempel replikker, handlinger, tanker, utseende, kroppsspråk og ansiktsuttrykk.

  1. Les teksten "To venninner på kafé" som du finner under.
  2. Hvordan vil du beskrive "hun-personen"?
  3. Hvordan kommer egenskapene hennes til syne gjennom, replikker, handlinger, utseende, kroppsspråk og ansiktsuttrykk?
  4. Lag en indirekte personkarakteristikk av en karakter selv. Du kan skrive om en fiktiv figur eller beskrive noen du kjenner. Husk at målet er å få fram hvordan karakteren er uten at du sier det direkte. Du skal vise hvordan karakteren er, ikke fortelle det ("show, don't tell").
  5. I grupper (eller par): Les personskildringene for hverandre. Når en av dere leser personskildringa si, skal de andre diskutere hvilket inntrykk de får av denne karakteren. Lyktes du med å få fram det du ville?

To venninner på kafé

– Og så fortalte han meg at han syntes jeg var fantastisk, sa hun for tredje gang på en time. – Han har bare falt helt pladask for meg! Hun gliste og blunket kokett med kostene hun hadde over øynene.

– Men han har vel kjæreste, eller ...? sa jeg forsiktig.

– Ja ja, but is he happy ...? gapte hun, og de botoxfylte kjempeleppene brettet seg over de kunstig hvite tennene. Det ble en sjelden pause i ordflommen. Hun kikket over til nabobordet der det satt et par gutter. Blikket hennes ble værende mens hun trakk genseren nedover skuldrene slik at sprekken mellom brystene ble enda lengre.

– Eh ... kremta jeg. – Men jeg må fortelle deg noe ... Aslak ... Han gjorde det slu...

– Vil du ha noe mer å spise? Jeg tror jeg tar meg et kakestykke til.

– Han fortalte nemlig at ...

Hun famlet etter mobilen og åpna Snapchat. Fingrene glei vant over tastaturet. Så holdt hun skjermen opp mot ansiktet mens munnen truta seg for dagens fjortende selfie. Da hun granska bildet nærmere, smilte hun tilfreds, skrev noe og la det ut slik at alle kunne se det.

– Det er bare så utrolig kjipt, sa jeg.

– Mmm ... Se! Nå har han sendt meg nakenbilde!

Dynamiske og statiske karakterer

Vi skiller mellom statiske og dynamiske karakterer i noveller, dramaer og romaner. Statiske karakterer endrer seg ikke, mens dynamiske karakterer utvikler og forandrer seg på grunn av det de opplever.

Hvis du vil skrive en tekst der hovedpersonen din går gjennom ei utvikling, er den indirekte personskildringa en utmerket metode til å vise dette. Om du skriver til leseren din at "Så slutta Maren å være selvopptatt, men ble full av medfølelse og empati", overlater du for lite til leserens fantasi. Det er om å gjøre å få fram denne utviklinga indirekte. Da skaper du tankevirksomhet hos leseren din.

Oppgave 3. Møt en dynamisk karakter

I novella "Faderen" av Bjørnstjerne Bjørnson møter vi en dynamisk karakter: hovedpersonen Tord. Han er en stolt storbonde på bygda i Norge på 1800-tallet. Novella består av fire møter med bygdas prest: først da Tord skal døpe sønnen sin, deretter da sønnen skal konfirmeres, så da sønnen skal giftes bort. Det siste møtet finner sted ett år etter at sønnen har dødd i en drukningsulykke.

Les gjennom utdragene.

Tord er altså en dynamisk karakter. Hvilken utvikling vil du si han går gjennom i løpet av de fire møtene med presten?

Hvordan viser utviklinga seg i:

  • replikkene? Sammenlign replikkene i de tre første møtene med dem i det siste.
  • kroppsspråket? Sammenlign måten han kommer inn på prestekontoret på i det tredje og det fjerde møtet.
  • utseendet? Sammenlign skildringa av utseendet i møte én, to og fire.

Møte 1: Tord skal døpe sønnen sin.

"Den mann hvorom her skal fortelles, var den mektigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag i prestens kontor, høy og alvorlig; "Jeg har fått en sønn," sa han, "og vil ha ham over dåpen." – "Hva skal han hete?" – "Finn etter far min." – "Og fadderne?" – De ble nevnt og var da av bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt. "Er det ellers noe?" spurte presten, han så opp. Bonden stod litt; "jeg vil gjerne ha ham døpt for seg selv," sa han."

Møte 2: Tord skal konfirmere sønnen sin.

"Seksten år etter den dag stod Tord i prestens stue. "Du holder deg godt, du Tord," sa presten, han så ingen forandring på ham. "Jeg har heller ingen sorger,"svarte Tord."

Møte 3: Tord skal gifte bort sønnen sin.

"Atter løp åtte år hen, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor; ti mange mann kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham: "Du kommer mannsterk i kveld." – "Jeg vil begjære lysning for sønnen min; han skal giftes med Karen Storlien, datter av Gudmund, som her står."– "Dette er jo bygdens rikeste jente." – "De sier så," svarte bonden."

Kort tid etter dette møtet drukner sønnen. Han er ute på en rotur med faren sin og faller i vannet. Tord klarer ikke redde ham. Det går ett år, da møter vi Tord igjen: Nå kommer han til presten for å gi bort halve formuen sin til kirka.

Møte 4: Tord gir bort penger til kirka ett år etter sønnens død.

"Det kunne vel være gått et år hen siden hin dag. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt med låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy foroverbøyet mann, mager og hvit av hår. [...] "Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse." – "Ja, nå tenker jeg det også selv," sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge ned over hans ansikt."

Oppgave 4. Lag en dynamisk karakter

I denne oppgaven skal du ikke skrive en ferdig tekst, men løsrevne setninger som kunne ha vært sitater i ei novelle.

Målet er å skrive replikker og beskrivelser av utseende, kroppsspråk og handling som viser at karakteren har gått gjennom ei forandring. Legg merke til ordet "viser". Du skal vise dette, ikke fortelle det til leseren din.

Alternativ 1: Lag din egen karakter, og bestem deg for hva slags forandring denne skal gå gjennom.

Alternativ 2: Den selvopptatte og utseendefikserte jenta i samtalen lengre oppe på sida er plutselig blitt mer lydhør og ydmyk etter at jeg-personen nektet å være sammen med henne mer. Beskriv henne slik hun er som en "ny" person.

Alternativ 3: La deg inspirere av en de fiktive karakterene under:

  • Kåre (77) er en gammel grinebiter som helst vil sitte i godstolen sin og høre på P1 i fred. Etter å ha hatt et kort og intenst forhold til Gunvor (50), som nå er over, blir han helt yr. Nå vil han helst ut på dans og flørte med damene.
  • Mats (16) er klassens klovn og blåser i skolen. Etter å ha oversteget fraværsgrensa og kjent på et liv uten noe å gjøre, vender han tilbake til skolebenken fast bestemt på å få et vitnemål.
  • Lena (18) elsker å shoppe, fly til Syden og forstår ikke alt maset om global oppvarming. På en togtur støter hun på Greta Thunberg. Etter møtet bestemmer hun seg for å ta et oppgjør med levesettet som hun har arvet av sine uansvarlige foreldre.
  • Eskil (55) har alltid vært full av liv og en populær kar i bygda. Da kona finner en ny mann, utvikler han seg til å bli et slemt nettroll som hetser alle damer som stikker seg ut på nettet.

Etter at dere er ferdige, bør dere lese det dere har skrevet for hverandre i par eller grupper. Gi hverandre tilbakemelding på minst fire–fem setninger som dere synes er gode. Begrunn hvorfor akkurat disse får fram karakterutviklinga godt.

Relatert innhold

Oppgaver og aktiviteter
Kunsten å skrive variert

Det er viktig å bruke et variert språk når du skriver kreativt. Denne oppgaven viser hvorfor det er viktig. Her er det lov til å bruke synonymordbok.

Kilde

Gunnlaug Ormstunge. (2018, 09. juni). I Wikipedia. Henta 29. mai 2020 fra http://heimskringla.no/index.php?title=Sagaen_om_Gunlaug_Ormstunge&oldid=47211

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 18.12.2019