Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Norge etter 1945ChevronRight
  5. Jan reiste ut i 1956ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Jan reiste ut i 1956

Jan er en ekte trondheimsgutt med solide familietradisjoner innenfor sjøfart. Lysten til å reise ut var stor fra tidlig alder. Oppveksten var preget av rasjonering og lite tilgang på det meste. Etter endt skolegang hadde han flere valgmuligheter: videre skole, lærlingjobb – eller reise til sjøs.

Hyrekort for sjømannen Jan. Kilde.
Jans hyrekort viste hvilke båter han mønstret på og i hvilke havner.

Minstealderen for å reise ut var 15 år, og det ble han ikke før over jul. Derfor ble det aftenskole og forkurs til teknisk fagskole først. Mange av kameratene hadde reist ut, og historiene var mange og fargerike – og lysten til å reise ble ytterligere skjerpet.

Påmønstring

I 1956 kom endelig dagen, og han kunne melde seg for hyre. Båten ble M/S Hopeville, eid av Klaveness i Oslo. Påmønstringen skjedde i hjembyen, så nærme hjemmet at han kunne ta sparkstøttingen ned til piren. Moren har fortalt i ettertid at hun sto i loftsvinduet og kikket på gutten som var klar for å reise ut i den store verden. Ingen storvokst kar, og begge visste lite om hva som ventet. Turen gikk til Bergen, Stavanger og videre over Nord-Atlanteren til USA og Portland, Maine. Den første tiden over Atlanteren var trasig, sjøsyken og hjemlengselen var ille. Likevel måtte han tvinge seg opp for å jobbe, og heldigvis ga det verste seg etter hvert.

Jobben om bord

En smører er sliten etter sjau i motoren på båt. Foto.
Smører Jan etter sjau i motoren

Jan ble ansatt som messegutt i offisersmessa, ikke uvanlig for de yngste førstereisguttene. På denne tiden var det et skarpt skille mellom offiserer og mannskap. Derfor var det en selvfølge at messene, altså der de spiste, var atskilt. Offiserene var færre, og de fleste var greie. De fleste hadde startet som ham, som messegutt og så gått videre opp i hierarkiet. Oppgavene besto i å servere og vaske opp, noe potetskrelling ble det også. Ikke akkurat drømmejobben – det var å komme seg på dekk. Etter 6 måneder ble det en ledig jobb, og han kunne gå opp i stilling - men ned i lønn. Årsaken var at grunnlønnen var lavere fordi de hadde kortere dager på dekk, men samtidig var det gode muligheter for overtid.

Hverdagsliv

Miljøet om bord var ok, men noe terging var det. Eldre matroser hadde opparbeidet seg status, og om en av de ferske tillot seg å sette seg på deres plass ved bordet, kunne det lett vanke en ørefik eller to. Etter hvert lærte de seg de uskrevne reglene, og gjorde ikke dette mer enn én gang. Noe knuffing og småslåssing kunne det bli, men med så mange ulike folk ristet sammen på lite plass, var det aksept for at frustrasjon og irritasjoner av og til måtte få utløp.

Verden åpner seg for de som reiste ut

Tre geishaer har matpause. Foto.
Jan reiste til havner over hele verden. Spesielt Japan opplevdes eksotisk. På 1950-tallet var det vanlig at jentene der gikk i kimono.

Båten gikk over hele verden, og var innom havner i Europa, USAs østkyst, Mellom-Amerika og Østen. Spesielt Japan ble opplevd som eksotisk. Der gikk jentene i kimono og tretøfler. I dag forbinder vi dette med turistbrosjyrer og postkort, men på 1950-tallet var tradisjonell påkledning vanlig. Samtidig lå Japan langt foran når det gjaldt rimelige radioer og fotoutstyr, og det sørget Jan for å kjøpe med seg. Kurér reiseradio ble trofast reisefølge.

Rocken kom på 1950-tallet, og på turene langs USAs østkyst ble det spilt rock på flere kanaler. Fritørnen ble gjerne brukt til å søke opp kanaler som spilte musikk ingen i Norge hadde hørt om. Store artister som Elvis, Buddy Holly, Fats Domino, The Shadows, Cliff Richard og The Drifters startet opp i denne perioden, og plater var populære gaver å ta med hjem. Gjevest var likevel tømmermannen om bord, som kjøpte seg en flott Chevrolet Delux 1953 i USA. Bilen ble med på overfarten til Europa, og planen var å kjøre fra Genova til Nord-Norge.

Stolt norsk sjømann

Oversiktsbilde over havna i Los Angeles i 1963. Foto.
Norske skip og sjømenn var spesielt populære i Los Angeles. På bildet ser du den store havna i Los Angeles slik den så ut på på 1960-tallet.

Norske skip var velsette og populære, spesielt i byen San Pedro, havnebyen til Los Angeles. På fart ut av havneområdet og forbi Sjømannskirken ble skutene ønsket god reise med «Ja vi elsker» over høyttalerne. Båtene var bra vedlikeholdt, og lønnen var god. Ikke rart vi var populære, sier Jan – nordmenn var ansett for å være sjenerøse, og ga rikelig med tips og driks. Kanskje var vi litt lettlurte?

Etter hvert mønstret Jan over på andre båter og rederier, avanserte raskt flere hakk i hierarkiet og ble etter hvert styrmann. Planen hans var å ta skipperskole, men her ble det endringer. Jan traff ei veldig søt jente, og valgte å søke seg jobb på land.

Teksten er basert på samtaler med Jan.

Læringsressurser

Norge etter 1945

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Førstereis i handelsflåtens gullalder

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Førstereisgutten Bjørn

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    17 år gammel førstereisgutt i 1974

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter