Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Krig og konflikterChevronRight
  5. Krigen i NorgeChevronRight
  6. Okkupasjon og motstandChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Okkupasjon og motstand

Etter at Tyskland invaderte Norge i april 1940, ble det snart klart at mange nordmenn ikke hadde tenkt å gi opp kampen mot inntrengerne. Motstandsbevegelsen, ofte kalt «Hjemmefronten», er en felles betegnelse på alle dem som tok opp kampen mot nazismen.

Norske hjemmestyrker nder ledelse av Terje Rollem,overtar Akershus Festning fra den tyske komandanten Major Nichterlein og hans adjutant Hauptmann Hamel 11.mai 1945.
Norske hjemmestyrker, under ledelse av Terje Rollem, overtar Akershus festning fra den tyske kommandanten Major Nichterlein og hans adjutant Hauptmann Hamel 11. mai 1945. Dette bildet hadde fast plass i alle norske klasserom i etterkrigstida.

Det var mange måter å kjempe på: Noen drev holdningskamp, andre ytte sivil eller militær motstand.

Sivil motstand

Holdningskampen, det at folk viste nazistene at de ikke støttet dem og ikke ønsket dem i Norge, var en forutsetning for all annen motstand. Den begynte allerede med at kongen og regjeringen nektet å godta nazistenes krav i april 1940. At kongen svarte et klart nei allerede da, gjorde det lettere for nordmenn å stille seg bak ham og danne en bred front mot fienden.

En binders på jakkeslaget var symbol på samhold under 2. verdenskrig.
En binders på jakkeslaget var symbol på samhold under 2. verdenskrig.

Det var forskjellige måter å vise nazistene at de var uønsket på: Til og med barn kunne drive holdningskamp ved å skrible på vegger, gå med rød topplue, gå med binders i jakkeslaget (som symboliserte norsk samhold) eller ved ikke å være høflig mot tyskerne.

Andre eksempler på sivil motstand var at prester og lærere nektet å fortsette i jobbene sine under nazistenes lover, og at mange foreldre unnlot å sende barna sine på skolen.

Nordahl Grieg leser diktet 17. mai 1940

0:00

Nordahl Grieg leser sitt eget dikt på Tromsø radio 17. mai 1940. På dette tidspunktet var Tromsø radio den eneste frie radiosituasjonen i Norge.

Illegal informasjonsformidling

illegal radiolytting under okkupasjonen. Foto.
Illegal radiolytting

At noe var illegalt under andre verdenskrig, betydde at det ikke var lovlig i henhold til nazistenes lover, altså var det kriminelt.

For å holde holdningskampen i live var det viktig at folk fikk informasjon. Noe av det første nazistene gjorde, var nemlig å ta over NRK (som på den tida bare sendte radio, TV kom ikke til Norge før i 1960) og sensurere alle aviser, slik at nordmenn ikke skulle få annen informasjon enn den nazistene ønsket at de skulle få.

Fra London

Stemmen fra London

0:00
Stemmen fra London

De norske radiosendingene fra London formidlet informasjon om den militære situasjonen sett fra de alliertes side.

For å hindre at folk hørte på radio fra andre, frie land måtte alle som hadde radio, levere dem inn til okkupasjonsmakten. Å gjemme bort en radio, henge opp plakater eller å trykke og dele ut illegale aviser var noe mer enn bare en holdning, det var et klart brudd på nazistenes lover, og kan defineres som sivil motstand.

SIVORG

Etter hvert ble noe av den sivile motstanden organisert i en gruppe som ble opprettet av den norske regjeringen og hjemmefrontledelsen i London, og som ble kalt SIVORG. Denne sivile organisasjonen hjalp blant annet folk med å flykte til Sverige ved å skaffe dem falske pass og ordne transport for dem, de ordnet med lokaler og utstyr og folk til trykking av illegale aviser, de formidlet viktige beskjeder fra ledelsen i London, de sørget for familiene til dem som satt i fengsel eller ble drept av nazistene, og de førte oversikt over de nordmennene som valgte feil side: de som var medlemmer av NS eller på andre måter samarbeidet med okkupasjonsmakten.

Det var farlig å gjøre motstand mot nazistene, og mange ble fengslet eller sendt i fangeleirer som straff for sin sivile motstand. Nazistene hadde også et annet formål enn straff når de fengslet og torturerte og henrettet folk: Regimet deres var basert på frykt, og om folk ikke adlød, så prøvde nazistene å skremme dem til det. Et av de sterkeste «våpnene» de brukte for å skape og spre frykt, var GESTAPO, den mest brutale politiavdelingen i SIPO, nazistenes sikkerhetspoliti.

Osvald-gruppen

Selv om GESTAPO alltid var på vakt mot, og slo hardt ned på, sivil motstand, var de som ytte militær motstand de aller mest forhatte fiendene. Det var flere grupper som kan defineres som militære eller militante motstandsgrupper. Et eksempel er den kommunistiske Osvald-gruppen som gjennomførte omtrent 200 sabotasjeoperasjoner i Norge, ofte med støtte fra den norske regjeringen i London. Det var likevel bare den militære organisasjonen MILORG som ble fullt anerkjent av regjeringen og lagt under Forsvarets overkommando i London.

Først i 2013 ble medlemmer av Osvald-gruppen dekorert for sin innsats under andre verdenskrig.

MILORG

Gutta på skauen under andre verdenskrig. Foto.
«Gutta på skauen» tar hånd om et engelsk fallskjermslipp. Disse ble ofte varslet via særmeldinger.

MILORG var ikke så militant som mange andre grupper. Det norske forsvaret og regjeringen var redde for å godkjenne voldelige aksjoner, fordi nazistene da svarte med represalier. Det vil si at de hevnet seg ved å straffe uskyldige sivile for det de militære motstandsgruppene hadde gjort. Etter hvert ble også MILORG mer militant, og mot slutten av krigen sto organisasjonen bak flere aksjoner som krevde mange menneskeliv.

Særmeldinger

0:00
Eksempel på kodet særmelding

Gestapo og MILORG var hverandres verste fiender. Gestapo hadde hovedkvarter med spesialtrente styrker i alle de store byene: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger/Kristiansand, og i Oslo. Disse hovedkvarterene skulle bli forbundet med tortur og død og frykt for alle som satte seg imot okkupantenes regime.

Læringsressurser

Krigen i Norge

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Skolegang under krigen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skolesituasjonen i Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Forbudt kjærlighet: Historien om «tyskerjentene»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Krigsseiler forteller: Å seile i konvoi, og senkingen av Bismarck

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Album fra konsentrasjonsleirene Natzweiler og Dachau

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Max Manus – en norsk krigshelt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Radioforbud

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hjelp fra Sverige

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Min familie i krigens dager

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Lag par av hendelser, navn og årstall

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    De Havilland DH 98 Mosquito

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Diskusjonsoppgaver: «Forbudt kjærlighet»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Tidsvitner fra andre verdenskrig

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Frigjøringsdagen 1945

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Forbudt kjærlighet: Norske kvinners forhold til tyske soldater

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Bomberegn over Rjukan

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dødelig nyttårsaften i Oslo

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Julius Paltiel – å forske på en person

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Familien Scharff

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Økonomisk kollaborasjon

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Begrenset bevegelsesfrihet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Rasjonering av mat og klær

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Matmangel og arbeidshjelp

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Skolehverdag under okkupasjonen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Skolen i Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Rapport fra fylkesmannen i Hedmark 1943 om jødene i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff