Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Krig og konflikterChevronRight
  5. Andre verdenskrigChevronRight
  6. Frigjøringen av AuschwitzChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Frigjøringen av Auschwitz

Den 27. januar 1945 ble konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen frigjort av soldater fra den sovjetiske røde armé. Minst 1,1 millioner mennesker ble drept i Auschwitz. I ettertid har denne dagen blitt den internasjonale minnedagen for holocaust.

70-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz. Foto
Overlevende under 70-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau. Mange av de oppmøtte hadde på seg rester av fangeuniformene sine.

Konsentrasjonsleiren Auschwitz

Auschwitz var en nazistisk konsentrasjonsleir i Polen under andre verdenskrig. Auschwitz brukes ofte som en samlebetegnelse på Auschwitz I som var hovedleiren, Auschwitz II-Birkenau som var utryddelsleiren og Auschwitz III-Monowitz som var en arbeidsleir. Leiren ble først bygget som en fangeleir, men ble altså siden utvidet og ble den største utryddelsesleiren under krigen.

I løpet av krigen ble det bygget flere gasskamre i Auschwitz. Det anslås at minst 1,1 millioner mennesker ble drept i konsentrasjonsleiren. Flesteparten av disse var jøder fra hele Europa, men også sigøynere, funksjonshemmede, homofile og politiske fanger ble drept. Auschwitz har blitt stående som det fremste symbolet på Holocaust, det statsledede folkemordet under andre verdenskrig.

Norske jøder i Auschwitz

772 norske jøder ble deportert fra Norge. Av disse kom bare 34 tilbake. Blant de overlevende var Julius Paltiel og Samuel Steinmann som begge overlevde Auschwitz, og som begge har brukt store deler av livet sitt i ettertid på å fortelle om konsentrasjonsleirene og Holocaust. Julius Paltiel døde i 2008, Samuel Steinmann var tilstede på 70-årsmarkeringen ved Akerhuskaia i Oslo i 2015, men døde få måneder senere.

Du kan se filmen om deportasjonen med M/S Donau i 1942 her på NDLA: M/S Donau : deportasjonen av norske jøder til Auschwitz 26.november 1942

Frigjøringen

Fanger i Auschwitz ved frigjøringen i 1945. Foto.
Fanger ved gjerdet under frigjøringen av Auschwitz i januar 1945.

Den 27. januar 1945 rullet tanks fra Sovjetunionens røde armé inn i Auschwitz. Soldatene møtte et forferdelig syn. De fant 7 500 fanger i live, utsultede og kalde. I tillegg fant de døde i likstabler, mange hundre tusen klesplagg og nærmere 50 000 par sko. Eiendeler som var igjen etter alle de drepte i leiren.

Etter frigjøringen av Auschwitz, ble det oppdaget og frigjort mange konsentrasjonsleirer i løpet av våren.

Markeringen 27. januar 2015

Herman Kahan og Edith Notowicz, norske overlevende fra Auschwitz-Birkenau under minnemarkeringen i januar 2015. Foto.
Herman Kahan og Edith Notowicz under minnemarkeringen i Auschwitz. Markeringen foregikk i et stort telt reist over inngangen til leiren der det beryktede togsporet stoppet.

Tirsdag 27. januar 2015, på Holocaustdagen, ble 70-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz markert mange steder verden over, og spesielt i Europa. Som nevnt ble det i Norge holdt en markering på Akerhuskaia i Oslo ved minnesmerket over de norske deporterte jødene.

Den største markeringen var i Auschwitz hvor 300 overlevende og deres familier, statsoverhoder og kongelige deltok i en sterk minneseremoni. Både seremonien og besøket i leiren i forkant var svært tøft for de overlevende. Mange har aldri vært tilbake, og mange mistet sine kjære her.

Fra Norge deltok statsminister Erna Solberg, kronprins Haakon og to overlevende, Herman Kahan og Edith Notowicz. Begge er ungarskfødte jøder, men har bodd i Norge etter krigen. Herman Kahan mistet hele sin familie i Auschwitz. Edit Notowicz var en av de som ble plukket ut til å bli forsket på av den beryktede legen, Josef Mengele. Mengele ble også kalt "dødsengelen". Han utførte umenneskelige eksperimenter på fanger i leiren, og Notowicz har fortalt at hun ble tvangssterilisert uten bedøvelse av Mengele.

Se den sterke dokumentaren om Edit Notowicz på NDLA Film: Dømt til å leve

Læringsressurser

Andre verdenskrig

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Fakta: Ikke-angrepsavtalen mellom Tyskland og Sovjetunionen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Fakta: Låne/leieavtalen som berget Storbritannia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Fakta: Hvorfor angrep Hitler Sovjetunionen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Fakta: Altmark

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Film i Det tredje riket

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter