Fra 1920-tallet og fram til i dag har historikere hatt svært ulike syn på årsakene til krigen og betydningen av de forskjellige hendelsene som førte fram til krigsutbruddet i 1914. Vektleggingen av begivenhetene har skiftet gjennom hele denne tiden.

Hvem hadde skylden for krigen?
Like etter at den store krigen var over, var det et samstemt syn blant de tidligere allierte at Tyskland og Østerrike-Ungarn hadde eneskylden for krigen. Dette var nedfelt i Versaillestraktaten som fastslo krigserstatningene som Tyskland derfor måtte betale til sine tidligere motstandere.
I Tyskland var det derimot en vanlig oppfatning at de ikke hadde eneskylden, men tvert imot at Storbritannia, Frankrike og Russland sto bak det som førte til krigsutbruddet.
Politikere og generaler ga ut sine memoarer, der de på samme måte la skylden på motstanderne.
Hvor stort ansvar hadde Tyskland?
Seinere i mellomkrigstiden modererte historikerne disse to motstridende synene, og mange la like stor skyld på begge parter. Men særlig i Tyskland holdt mange fast på forklaringen om at Tyskland ikke hadde skyld, og sammen med dolkestøtlegenden var dette en av de viktigste årsakene til at Hitler og nazismen kunne komme til makten.
Etter andre verdenskrig fortsatte diskusjonen om skyldfordelingen, og på sekstitallet oppsto i Tyskland en retning blant historikerne der man nå la eneskylden på Tyskland. De nye tyske historikerne argumenterte med at Berlin førte en aggressiv politikk som naturlig resulterte i krigsutbruddet.
Andre historikere reagerte på dette, og mente at politikken i Tyskland ikke var annerledes enn hos de øvrige stormaktene. Noen la skylden på den østerriksk-ungarske eliten, og andre på engelsk diplomati.
Noen historikere, blant annet den britiske A.J.P. Taylor, argumenterte for at ingen av partene bevisst hadde framprovosert krigen, og at ingen egentlig ønsket den. Krigen ble imidlertid drevet fram av begivenhetenes gang, der ingen kunne stanse utviklingen fram mot krig. Til slutt, da partene hadde mobilisert sine hærer, var det umulig å snu.
Tenk over
Hvordan har historikerne kommet fram med så forskjellige oppfatninger?
Hvorfor tolker de kildematerialet så ulikt?
Spør historikeren
Synet på bakgrunnen for og årsakene til verdenskrigene har forandret seg mye fra 1920 og fram til i dag. Hvorfor er det slik? Professor Stein Ugelvik-Larsen svarer.
Læringsressurser
Første verdenskrig – krigen som forandret Europa for godt
Læringssti
Første verdenskrig – bakgrunn og utvikling
KjernestoffFørste verdenskrig – avslutning og oppgjør
Kjernestoff
Fagstoff
Bakgrunnen for første verdenskrig
KjernestoffMaktbalanse og allianser
KjernestoffSkyttergravskrigen
KjernestoffKrig på land og til sjøs
KjernestoffTragedien ved Gallipoli
KjernestoffSeierherrer og tapere
KjernestoffNye stater – nye grenser
KjernestoffNorge og Norden
KjernestoffKontrafaktisk historie
Kjernestoff- Kjernestoff
Ulike historiesyn og tolkninger av historienDu er her
Oppgaver og aktiviteter
Bakgrunnen for første verdenskrig
KjernestoffAlliansepolitikk
KjernestoffBrev fra skyttergraven
KjernestoffKrigens hverdag hjemme
KjernestoffBorgerkrigen i Finland
KjernestoffArgumenter for skyldspørsmålet
KjernestoffQuiz: Første verdenskrig
Kjernestoff
Kildemateriale
Krig og nøytralitetsvern
Kjernestoff