Våpenkappløp

Tyskland ble etablert som eget keiserrike i 1871, etter seieren i krigen mot Frankrike. Keiser Wilhelm I og hans kansler Bismarck hadde store ambisjoner med den nye staten. De ønsket å utfordre Storbritannia som verdensmakt og satte i gang en storstilt oppbygging av militære styrker. Særlig vekt ble lagt på marinen. Den britiske flåten var verdens mektigste, noe som var en forutsetning for landets dominans på verdenshavene og i koloniene.

Landene satte i gang et kappløp om å bygge opp den største flåten, og svære slagskip så nå dagens lys i Europa. De siste årene før krigsutbruddet steg utgiftene til våpenproduksjon med 50 prosent for de europeiske stormaktene.

Kolonisering

Storbritannia og Frankrike var de to store kolonimaktene. Men også Nederland, Belgia, Spania og Italia hadde etablert kolonier i både Afrika, Asia og Amerika. Nå ville det nye Tyskland være med, og ble en konkurrent til de etablerte kolonimaktene. Tyskland skaffet seg kolonier i Stillehavet og Øst- og Vest-Afrika, men ønsket også å overta kolonier fra «småland» som Belgia. De mente det var urettferdig at slike små europeiske nasjoner satt med kjempekolonier som Kongo.

I tiårene før krigen kom det til flere konflikter på grunn av rivalisering om kolonier.

Revansjelyst og store planer

Frankrike hadde ikke glemt krigsnederlaget i 1871 og ønsket å ta tilbake områdene de da hadde måttet avstå til Tyskland. I øst var russerne opptatt av ideen om å samle alle de slaviske folkene under sin ledelse. Denne panslavismen kunne imidlertid ikke gjennomføres så lenge Østerrike-Ungarn kontrollerte store slaviske områder.

I tillegg til å få nye kolonier ønsket Tyskland å kontrollere hele Sentral- og Østeuropa. En krig mot Russland ville sikre en slik tysk maktposisjon.

Balkankrigene

Balkan har tradisjonelt vært Europas urolige hjørne. I mange hundre år var Balkanhalvøya en del av det ottomanske riket. På 1800-tallet begynte folkegrupper frigjøringskamp (Hellas og Bulgaria). I Balkankrigene 1912–13 kjempet en allianse av Bulgaria, Hellas og Serbia mot ottomanene og kastet dem ut av mesteparten av Balkan. Slik avsluttet de et ottomansk herredømme gjennom 500 år. Men grensene var uklare, og store landområder ble ettertraktet av flere. Særlig Serbia lyktes med å erobre tilliggende områder (Kosovo, Makedonia), og de ønsket å annektere enda flere områder for å skape et Stor-Serbia. Dette vakte bekymring i Østerrike-Ungarn, som også hadde interesser i området. Denne konflikten la grunnlaget for gnisten som utløste krigen, skuddene i Sarajevo.

Spør historikeren

Hvordan ser historikerne i dag på årsaken til første verdenskrig? Professor Stein Ugelvik Larsen svarer.