1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Nasjonalstat og demokratiChevronRight
  5. Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945ChevronRight
  6. Fredsoppgjør og fellesprogramChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Fredsoppgjør og fellesprogram

Samarbeidet på tvers av gamle politiske motsetninger ble forent i Fellesprogrammet av 1945. Viktigst i dette samarbeidet var en enighet om gjenoppbyggingen av landet. I september samme år ble det første frie valget på lenge gjennomført, og normale politiske tilstander etablert.

Den norske samlingsregjeringen i 1945 ved slottet. Foto.
Den norske samlingsregjeringen i 1945.

Milorg

Avisproduksjon på et hemmelig sted under krigen. Foto.
Produksjon av illegale aviser under krigen.

Den militære organiseringen av motstandsarbeidet kom i gang senhøsten 1940, uten noen klar overordnet ledelse. For å koordinere de ulike motstandsgruppene ble Rådet etablert mai 1941. Først i november ble Milorg anerkjent av Londonregjeringen.

Regjeringen anerkjenner Milorg i Norge og dets lederskap. Milorg skal stå direkte under den øverstkommanderende for den norske hær i Storbritannia. Alle som deltar i kampen for frihet i Norge blir oppfordret til å innordne seg under Milorg, og de skal betraktes som stående under militær kommando. Denne sak har vært forelagt for Hans Majestet Kongen som er enig med Regjeringen.

Lenge skulle Milorg bygge opp sine styrker og forholde seg passive overfor okkupasjonsmakten. Dette var London-regjeringens ønske på grunn av frykt for tyske represalier. Først i de siste krigsårene gikk Milorg til større aksjoner.

Kommunistiske motstandsgrupper

Parallelt med Milorgs virksomhet under krigen førte kommunistiske motstandsgrupper i Norge, som Osvaldgruppa og Pellegruppa, mer aktiv sabotasjevirksomhet overfor den tyske okkupasjonsmakten.

Frigjøring

Milorgs viktigste oppgave det siste krigsåret var å beskytte viktige havner, kraft- og industrianlegg da krigsnederlaget var et faktum for den tyske okkupasjonsmakten. Spørsmålet var hva de tyske troppene ville foreta seg i Norge ved en kapitulasjon.

Plakat fra Hjemmefronten den 8. mai 1945. Foto.
Hjemmefrontens plakat, 8. mai 1945

Milorg skulle ellers være en styrke som skulle tre i beredskap ved frigjøringen av Norge, og hovedmålet var å opprettholde fred og orden. Da tyskerne kapitulerte på alle fronter i maidagene 1945, trådte et godt organisert Milorg fram på banen. Deres viktigste oppgave var å gjøre overgangen fra krig til fred best mulig for det norske folk. I mai- og junidagene 1945 kom norske myndigheter inn i styringen av Norge. Demokratiets viktigste styringsorganer, som domstoler og en samlingsregjering, skulle legge til rette for det første frie stortingsvalget september samme år.

Fellesprogrammet i 1945

Kampen mot Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten bidro langt på vei til å svekke mellomkrigstidens klassemotsetninger. Et nytt politisk klima oppsto under krigsårene og i maidagene 1945. Med fellesprogrammet fikk dette samarbeidet et politisk uttrykk.

I norske sinn er det skapt et fellesskap som ingen voldsmakt kunne oppløse. Det var ingen som spurte hvilket parti en tilhørte eller om en var fattig eller rik. Hver god nordmann møtte med sitt offer, sin formue og sitt liv, og det ble iskaldt omkring den vesle flokken som gikk erobrerne til hånde.

Programmet hadde poster om hvordan det norske samfunnet skulle normaliseres inn i en ny tid. Det fantes en tverrpolitisk enighet om vesentlige deler av utviklingen av Etterkrigs-Norge, der gjenreisning av landet hadde første prioritet. Likevel preget venstresidens standpunkter fellesprogrammet, der blandingsøkonomiske teorier dominerte politikken.

Oppgaven for vårt næringsliv og all økonomisk virksomhet i landet er å skape arbeid for alle og øket produksjon, så en gjennom rettferdig fordeling av resultatene kan gi alle gode kår.

«Den sosialdemokratiske orden».

Einar Gerhardsen i NRK-studio i 1951
Einar Gerhardsen i NRK-studio i 1951

Det norske Arbeiderparti fikk godt gjennomslag for sin politikk og kom i flertall på Stortinget høsten 1945. Dette flertallet ble først brutt i 1961. Derfor kan man trygt kalle epoken for «den sosialdemokratiske orden».

Kilde: Berge Furre, vårt hundreår 1991

Læringsressurser

Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter