Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Nasjonalstat og demokratiChevronRight
  5. Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945ChevronRight
  6. Folkeavstemning: Ut av unionenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Folkeavstemning: Ut av unionen

Krigsfrykten etter at Stortinget vedtok å oppløse unionen var reell, men ble avløst av forhandlinger om unionsforholdene og folkeavstemning. Da et klart flertall stemte ja til å oppgi unionen med Sverige, valgte Kong Oscar II å si fra seg den norske tronen, og unionen ble formelt oppløst.

Postkort fra 1905

Karlstad-forhandlingene

Krigsfrykten ble avløst med forhandlinger mellom broderfolket. Det fantes flere liberale og sosialistiske krefter i Sverige som ikke ville ha krig, samt signaler fra stormaktene i Europa som ikke ønsket konflikter i Norden. Forhandlingene om vilkårene for oppløsningen av unionen foregikk i Karlstad i Sverige i august og september 1905, altså etter folkeavstemningen om unionen 13.august 1905.

Grunnen til at Karlstad ble valgt, var at dette var ca. midt i mellom Stockholm og Oslo og et greit kompromiss i konflikten. Forhandlingene var harde og vanskelige, og svenskene krevde blant annet at et par norske grensefestninger ble revet. Forhandlingene dreide seg om alt fra festninger til reindrift, og mens de pågikk, ble det sendt tropper til grensen mellom landene. Den norske hæren var som tidligere underlegen den svenske, men det hadde foregått en opprustning i årene før. Forsvarsbudsjettet hadde blitt doblet på få år, fire panserskip var blant annet kjøpt inn. Men det ble aldri krig, siden mange ønsket en fredelig løsning. Forhandlingene ved Karlstad endte med den endelige unionsoppløsningen mellom broderfolket, Norge og Sverige. Den 26. oktober oppga Oscar II den norske tronen, og unionen ble formelt oppløst.

Folkeavstemning

Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen mellom Norge og Sverige. Ved en folkeavstemning stemte 368 208 ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei. Bare menn hadde rett til å stemme, men 244 765 kvinner hadde støttet unionsoppløsningen gjennom en underskriftskampanje.

Unionsoppløsningen - 1905. Stemmetall og underskrifter. Antall og prosenter av
stemmeberettigede/"hypotetisk" stemmeberettigede kvinner og menn
Kvinner Menn
Befolkningen pr 01.01.1905

1 192 500 1 111 095
Antall under 25 år
607 911 612 712
Antall 25 år og over
584 589 498 383


Stemmeberettigede

- 435 376
Prosent stemmeberettigede 25 år og over

- 87
Hypotetisk/beregnet (87 prosent) "stemmeberettigede av kvinner
25 år og over

508 592 -
Stemmetall

.. 368 392
Underskrifter*

270 000 ..
Godkjente stemmetall

.. 368 392
Prosent godkjente stemmer av befolkningen 25 år og over

46.2 73.9
Prosent underskrifter av "stemmeberettigede" kvinner

53.1 ..
Prosent godkjente stemmer av stemmeberettigede menn

.. 85.4
*Forsiktig anslått tall på bakgrunn av underskrifter oppgitt i Blom (2004) og Gamme (2001).
Kilde: Statistisk sentralbyrå (1995) og Befolkningsstatistikk, Statisk sentralbyrå.

Læringsressurser

Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter