Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Nasjonalstat og demokratiChevronRight
  5. Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945ChevronRight
  6. Parlamentarisme og politiske partierChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Parlamentarisme og politiske partier

Etter at parlamentarismen ble innført, endret det politiske systemet i Norge seg. Stortinget styrket sin posisjon på bekostning av konge og regjering. Slik ble folkestyret og demokratiet i Norge styrket.

Stortinget i 1861
Stortinget i 1861.

Parlamentarisme i praksis

En annen konsekvens ved innføringen av parlamentarismen er dannelsen av politiske partier og parlamentarisk praksis.

Utover i 1880-årene ble den store venstrekoalisjonen splittet i de lekmannskristne og de radikale intellektuelle byrepresentantene. Etter av parlamentarismen ble innført, mistet bevegelsen sitt samarbeidsgrunnlag. Kulturdebatten i Stortinget mot slutten av 1880-tallet splittet partiet som opptrådte som rene og moderate Venstre i Stortinget. I 1889 fremmet Høyre mot regjeringen Sverdrup, som valgte å søke avskjed. Høyre dannet en ny regjering i 1889. En annen parlamentarisk praksis som ble innført, var , da Høyres statsminister Emil Stang som første statsminister truet med å gå av i 1891. Han fikk ikke støtte i Stortinget for sine forslag, og valgte å gå av.

Kong Oscar og hans norske statsråd i juli 1889. Foto.
Kongemakten og embetsmennenes maktmonopol ble svekket med innføringen av parlamentarismen i 1884, til fordel for et økt folkestyre.

Stortinget større innflytelse

Grunnloven ble ikke endret, men den parlamentariske praksisen ble innført som konstitusjonell sedvanerett (Innlemmet i Grunnlovens paragraf 15, 20.02.2007). I praksis fikk Stortinget større innflytelse over regjeringen gjennom større kontroll. Kongemakten og embetsmennenes maktmonopol ble svekket etter 1884, til fordel for et økt folkestyre. I forlengelsen av innføringen av parlamentarisme vedtok Stortinget en forsiktig stemmerettsutvidelse i 1885. Først i 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett, kvinner i 1913. Av andre viktige saker fikk Sverdrup-regjeringen innført en juryordning i straffesaker, likestilling av norsk riksmål og landsmål, og en skolereform som skulle lede fram til folkeskoleloven av 1889.

Politiske partier

En annen viktig endring gjennom parlamentarisk praksis i Norge er at partiene blir dannet. Tidligere representerte stortingsrepresentantene seg selv og valgdistriktet og stemte «ut fra sin egen overbevisning». Etter innføringen av parlamentarismen ble det en fordel for en regjering å ha en organisert partigruppe i ryggen for å kjempe fram politiske saker. Nå kunne ikke stortingsrepresentantene kun stemme ut fra egne politiske og moralske overbevisninger, men måtte forholde seg til partiprogram og partilojalitet.

Læringsressurser

Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter