1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Nasjonalstat og demokratiChevronRight
  5. Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945ChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945

Med Grunnloven av 1814 gikk Norge fra kongelig enevelde til konstitusjonelt monarki, og vi fikk en tredeling av makten mellom konge, storting og domstolene.

Stortinget i 1861
Stortinget i 1861

Selv om Norge gikk inn i en ny union med Sverige, fikk landet økt selvstyre. Dette ga grobunn for en økt demokratisering og nasjonalfølelse.

Emnet om demokratiutviklingen i Norge tar for seg en lang periode, helt fra 1800 til 1945. Det er en rivende politisk utvikling i denne perioden, som var et svar på samfunnsmessige og kulturelle endringer.

Demokratisering, nasjonalisme og parlamentarisme

En stor del av 1800-tallet var preget av ønsket om og kampen for lokalt selvstyre og større demokratisering. Dette ble blant annet ledet av bonderepresentantene som begynte å markere seg fra 1830-årene av. På 1800-tallet fikk vi også en økende nasjonalisme som var med på å sette sitt preg på ønsket om et selvstendig Norge. Innføringen av parlamentarismen, utvidelse av stemmeretten og økonomiske interesser og nasjonal sikkerhet var av betydning for hendelsene som ledet fram til unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

Arbeiderbevegelsens framvekst og arbeidernes partier

Arbeiderbevegelsen startet med lokale fagforeninger opprettet med industrialiseringen. Fra slutten av 1800-tallet fikk vi både opprettelse av Arbeiderpartiet (1887) og Landsorganiasjonen LO (1899). Med dette fikk arbeiderbevegelsen en samlet politisk front for krav om lønninger og arbeidsforhold.

På begynnelsen av 1900-tallet så vi en stadig sterkere radikalisering av Arbeiderpartiet. Fokuset var internasjonal klassekamp og en støtte av kommunismen. I samme periode var det partiet Venstre som hadde størst støtte blant arbeiderne, og som la vekt på sosiale reformer. Senere fikk Arbeiderpartiet en mer sosialdemokratisk profil og tjente stort på at de satte fokus på aktiv kamp mot den økonomiske krisen i «de harde tredveåra».

Høyreorienterte bevegelser og Nasjonal Samling

Etter hvert fikk vi også en sterkere borgerlig retning som et svar på den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Av de nye borgerlige bevegelsene var Fedrelandslaget, med Fridtjof Nansen i spissen. Vidkun Quisling var medlem av Fedrelandslaget, men fikk ikke gehør for sine ideer i laget. Han dannet i stedet Nasjonal Samling i 1933.

Fellesprogram

Andre verdenskrig bidro langt på vei til å svekke mellomkrigstidens klassemotsetninger. Da krigen sluttet, ble det utarbeidet et fellesprogram for de politiske partiene om hvordan det norske samfunnet skulle bygges opp igjen og normaliseres inn i den nye tiden. Det økonomiske aspektet var nok likevel først og fremst et uttrykk for venstresidens synspunkter.

Læringsressurser

Demokratiutvikling i Norge, 1800–1945

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter