1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Nasjonalstat og demokratiChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Nasjonalstat og demokrati

Nasjonalstatens oppbygging ute i Europa faller i mange sammenhenger sammen med nasjonsbyggingen og den store demokratiseringsperioden i Norge etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814.

Stortingsbygningen på slutten av attenhundretallet. Foto.

Dette emneområdet er delt opp i to: Nasjonalstaten og Demokratiutviklingen i Norge 1800–1945.

Nasjonalstaten

Nasjonalstaten er den vanligste statsformen i Europa. Den bygger på ideen om et nasjonalt fellesskap. Da Italia og Tyskland formet egne nasjonalstater, var det en samling på tvers av tidligere stater eller landområder. Disse områdene som ble til i Italia og i Tyskland, hadde felles historiske og kulturelle trekk.

Opprettelsen av nasjonalstatene var basert på ideologien nasjonalisme, troen på at det viktige var felles språk, kultur og historie.

Demokratiutviklingen i Norge

Demokratiutviklingen i Norge på store deler av 1800-tallet handlet om kampen for selvstendighet og selvstyre. Etter at Norge gikk i union med Sverige i 1814, fikk Norge mer selvstyre enn tidligere. Etter hvert ønsket Norge mer og mer kontroll på egne saker, og utviklingen av nasjonalismen, innføringen av parlamentarismen og utvidelse av stemmeretten var en del av det som ledet fram til unionsoppløsningen i 1905.

Perioden etter 1905 handler om etableringen av arbeiderbevegelse og klassekamp, før borgerlig motstand og mer høyreorienterte bevegelser gjør seg gjeldende fram mot andre verdenskrig.

Emner

Nasjonalstat og demokrati

  • Nasjonalstaten

    Nasjonalstaten er en politisk enhet som er blitt den vanlige statsformen i Europa.

  • Da Norge fikk egen grunnlov i 1814 og økt selvstyre i unionen med Sverige, startet dette en rekke hendelser som førte til unionsoppløsningen i 1905