Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Industrialisering og arbeidslivChevronRight
  5. IndustrialiseringChevronRight
  6. Boforhold, klasseskiller og etniske skiller ved Alten KobberverkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Boforhold, klasseskiller og etniske skiller ved Alten Kobberverk

Gruvesamfunnet i Kåfjord var delt både etnisk og sosialt. Etter at de kvenske arbeiderne ble flere, ble det bygd egne boliger til dem i god avstand fra verket. I tillegg var det selvsagt store forskjeller mellom arbeiderne og verksdirektøren.

Arbeidere foran den eldste stollen (gruvegang) på kobberverket i Kåfjord. Foto.

Alten Kobberverk hadde i 1834 72 bolighus beregnet på arbeidere. Ut fra et anslag om en arbeiderbefolkning på dette tidspunktet på 470, rommet hvert hus 6–7 beboere. Mellom 1834 og 1840 ble verksbefolkningen fordoblet. Det medførte behov for en intensivering av boligbyggingen.

Etniske skiller

Det var visse gnisninger mellom den norske og kvenske befolkningen. Kvenene ble sett på som inntrengere og gitt skylden for å presse lønnsnivået nedover. De første kvenene som kom, ble plassert sammen med nordmennene. Ved midten av 1830-tallet fant verksledelsen at det var best å skille de to folkegruppene.

Kvenenes boliger ble plassert i god avstand fra selve verket. Byggingen av tømmerhus til kvenene på Kretanpää (Grethe-nesset) tok til i 1835, og her vokste det fram en såkalt «kvenby». I 1840 bodde det rundt 400 mennesker her, alle var kvener. De enetasjes boligene til kvenene var avdelt i to rom. Det ene tjente som soverom for hele familien, det andre som kjøkken og dagligstue.

Et klassedelt samfunn

Det var ikke bare etniske skillelinjer i Kåfjord-samfunnet på 1830-tallet. Kåfjord var også et klassedelt samfunn. Å bryte den sosiale lagdelingen innebar sanksjoner. Et eksempel på dette er en av direktør Crowes sønner som ble straffet for å kysse en kvenjente. Han ble stengt inne i ballsalen i direktørboligen av sin far, direktøren. Det var store lønnsskiller mellom arbeidere og ledelsen. Direktør Crowe fikk mer enn 15 ganger lønnen til en arbeider.

Direktørboligen ved kobberverket i Kåfjord. Boligen ble kalt "The House". Foto.
Direktørboligen "The House" i Kåfjord

Direktøren bodde i «the House» som var en riktig herregård. Her bodde han sammen med familien, tjenerskap, bedriftslege og to bokholdere. Det var flere store saler, hvorav en ballsal. I soverommene var det rent kongelige senger med silkeforheng. I huset fantes bibliotek, piano for husets damer og til og med biljardbord. Rundt huset var det anlagt en kunstferdig tilplantet plen. Videre nedover mot sjøen lå flere små velstelte trehus hvor betjentene bodde. Dette dannet overgang til arbeidernes boliger. Kontrasten mellom de kvenske arbeidernes boliger (to rom på en familie) og de herskapelige boforholdene til direktøren og hans familie, var stor.

Skolegang

Selv om barn måtte ta del i arbeidet ved kobberverket, fikk de også skolegang. Det henger blant annet sammen med en lovbestemmelse om at det skulle være fast skole ved alle bergverk med mer enn 30 fast ansatte. Skole ble bygd i 1829 og lærer tilsatt (H. Ingebrigtsen).

Skolespråket var fra starten av, i tråd med bestemmelsene i skoleloven, norsk. Men den kraftige tilflyttingen av kvener til Kåfjord førte til at lærer Ingebrigtsen måtte ta i bruk en tolk ved undervisningen. Direktørene ved verket arbeidet i 1837–38 for å få tak i en kvalifisert finsktalende lærer. Læreren, John Isaksen, kom til Kåfjord i 1841. Dette viser at verkets ledelse ønsket at de kvenske barna skulle få opplæring på sitt morsmål, og ikke tvinges til å ha norsk som eneste undervisningsspråk.

Læringsressurser

Industrialisering

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hjula Væveri: Fabrikken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hjula Væveri: Halvor Schou

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hjula Væveri: Veverimesteren fra Leeds

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Arbeidsvilkår ved kobberverket

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Fallrettighetene

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Oluf Nicolai Roll

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kraftkilder ved fabrikkene på 1800-tallet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Veveriet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Fargeriet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Stoffsalget

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Peter Petersen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Pensjon til ansatte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Foreninger på Hjula

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Halvor Schou og Bjørnstjerne Bjørnson

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Halvor Schou og Sinsen gård

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Fabrikkeier med godt rykte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Oppbyggingen av ullveveriet på Hjula

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Veverimester Stephen Marmont

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Lønn en gang i året?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Startet egen ullproduksjon

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Hvem var Marmont?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Hvor flyttet Marmont i 1875?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Grorud Klædefabrikk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.