Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Industrialisering og arbeidslivChevronRight
  5. IndustrialiseringChevronRight
  6. Den «røde» siden ved industrialiseringen: arbeidslivets utfordringerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Den «røde» siden ved industrialiseringen: arbeidslivets utfordringer

Den industrielle revolusjonen ga nye arbeidsplasser og en annen arbeidshverdag med fri på søndager og sosial omgang på fritida. Men arbeidslivet besto av lange og harde arbeidsdager, og det fantes ikke avtaler som regulerte arbeidslivet. På bakgrunn av dette vokste arbeiderbevegelsen fram.

Fabrikkledelse og arbeidere, Nydalens Compagnie, 1877. Foto.
Fabrikkledelsen og arbeidere foran Veveri A ved Nydalens Compagnie, ca. 1877.

Et arbeidsliv uten reguleringer

«Den røde siden» av historien skisserer en annen del av den industrielle revolusjonen: Arbeidslivet var ikke regulert av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, slik det er i dag. Tidlig i industrialiseringsperioden kunne bedriftseierne ansette og si opp folk etter eget forgodtbefinnende. De bestemte også størrelsen på lønningene og hvor lenge en arbeidsdag skulle vare. Som ansatt var man prisgitt sin bedriftsleder, og vi kan si at det oppstod et paternalistisk forhold mellom bedriftseier og arbeider. Arbeidsgiveren tok vare på sine ansatte og sørget for dem slik at de gjorde en god jobb, men han kunne også være urettferdig og sende folk på gaten om han ikke var fornøyd. Det fantes med andre ord ingen regler for dette.

Lange arbeidsdager og barnearbeid

Barearbeidere ved Grønvold og Nitedal Fyrstikkfabrikk, 1898. Foto.
Barnearbeidere ved Grønvold og Nitedal Fyrstikkfabrikk, ca 1898

Fabrikkeieren forventet lange arbeidsdager, og kunne også forlange overtid, og det på toppen av en tolvtimers arbeidsøkt! Det var tøffe vilkår på fabrikken: lange arbeidsdager, hardt fysisk arbeid og lav lønn. Helse, miljø og sikkerhet stod nok ikke høyt på agendaen. Arbeiderne hadde verken ferie eller sykelønnsordninger. Kom man for sent, ble man straffet med bot. Det fantes ingen pensjonsordninger, og selvsagt ingen foreldrepermisjon. Kvinner og barn var fleksibel og attraktiv arbeidskraft. De kunne lønnes lavere enn menn og var derfor vanlig arbeidskraft nettopp i tekstilindustrien. På enkelte fabrikker kunne man se barn ned i ni–ti-årsalderen blant arbeidsstokken.

Framvekst av arbeiderbevegelsen

Fyrstikkarbeiderstreiken 1889. Foto.
Under fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 streiket til sammen 372 av de kvinnelige arbeiderne. Streikens bakgrunn var lav lønn og helseskadelige arbeidsforhold.

Disse forholdene førte til at arbeiderbevegelsen vokste fram. Dersom man stod sammen og truet med streik, kunne man presse arbeidsgiveren til å endre praksis. Og det førte fram. Fra og med arbeiderbevegelsens spede begynnelse i 1848 og framover, kom stadig nye regler for et godt arbeidsliv på plass. I 1897 ble titimersdagen innført, og i 1938 kom lov om arbeidsledighetstrygd. Fra 1947 hadde alle arbeidstakere krav på tre ukers ferie med lønn. Dagens solide regelverk regulerer alt fra sykelønnsordninger til 7,5-timers arbeidsdag, pensjon og mye, mye mer. På den andre siden sørger regelverket også for at arbeiderne ikke kan streike når det måtte passe dem, men at det er visse regler å forholde seg til. Dette er en direkte konsekvens av kravene arbeiderbevegelsen stilte og kjempet for. Og alt er kjempet fram gjennom demokratiske prosesser.

Et tryggere arbeidsliv vokser frem

Akerselva har i mange hundre år vært en kraftkilde som har dannet grunnlaget for små og store bedrifter. Den var en viktig forutsetning for industrialiseringen i Kristiania på 1850-tallet. Fortellingen om den industrielle revolusjonen i Norge, og tekstilindustriens 100-årige historie fra 1846 til 1960-tallet, er både en blå fortelling og en rød fortelling. Den blå fortellingen handler om kapitalismens framvekst og om betydningen av at befolkningen fikk arbeid og kjøpekraft. Den røde siden av fortellingen viser hvordan arbeiderbevegelsen langsomt skapte bedre vilkår for arbeidere gjennom reguleringer av arbeidslivet. Men framveksten av et bedre og tryggere arbeidsliv i Norge hadde ikke kommet uten demokratiseringen av samfunnet vårt.

Læringsressurser

Industrialisering

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hjula Væveri: Fabrikken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hjula Væveri: Halvor Schou

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hjula Væveri: Veverimesteren fra Leeds

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Boforhold, klasseskiller og etniske skiller ved Alten Kobberverk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Arbeidsvilkår ved kobberverket

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Fallrettighetene

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Oluf Nicolai Roll

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kraftkilder ved fabrikkene på 1800-tallet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Veveriet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Fargeriet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Stoffsalget

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Peter Petersen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Pensjon til ansatte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Foreninger på Hjula

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Halvor Schou og Bjørnstjerne Bjørnson

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Halvor Schou og Sinsen gård

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Fabrikkeier med godt rykte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Oppbyggingen av ullveveriet på Hjula

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Veverimester Stephen Marmont

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Lønn en gang i året?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Startet egen ullproduksjon

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Hvem var Marmont?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Hvor flyttet Marmont i 1875?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Grorud Klædefabrikk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.