Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Norge 1500–1800ChevronRight
  5. Sosiale forhold 1500–1800ChevronRight
  6. Livet ble litt mer behageligChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Livet ble litt mer behagelig

På 1700-tallet kan vi bare skimte starten av forbrukersamfunnet, men det er likevel tydelig at de varene som folk valgte å skaffe seg, var varer som på ulike vis gjorde livene deres mer behagelig. Med noen unntak var de mest populære varene gjerne slike som veide lite, og var lette å transportere.

Utsikt ved herregården Stubljan, Hvervenbukta i Oslo. Trykk.
Utsikt ved herregården Stubljan, Christiania, på slutten av 1700-tallet.

Tobakk

Tobakk er opprinnelig fra Sør-Amerika og regnes som en av de tidlige, store forbruksvarene. For de som brukte tobakk, ga rusen litt ekstra overskudd og behag, og økte den daglige trivselen. I Danmark-Norge finner vi de første sporene etter utbredt tobakksbruk alt tidlig på 1600-tallet i form av bl.a. forbud om røyking på marinens skip, og klager fra prester over at menigheten tygget tobakk under prekenen.

Fra 1700-tallet er det flere beskrivelser som nevner tobakk, bl.a. en fra Sunnmøre fra 1780-tallet, der det blir fortalt at to tredjedeler av regionens mannlige bønder røykte. I tillegg måtte en legge til de mange husmennene, kvinnene og barna som også brukte pipen. Tilsvarende utbredelse skildres også i Sunnfjord, på Hedemarken, Toten og i Trysil på samme tid.

Sukker

De fleste andre forbruksvarer var langt mindre utbredt enn tobakken, men en av de som merket seg ut, var sukker. Det kom til Norge fra Danmark-Norges egne sukkerproduserende kolonier i Karibia. Sammenlignet med i dag, var mengdene som kom til Norge små. I 1750-54 kom det nok til at hver nordmann kunne spise 0,37 kg sukker i året, i 1795 var det steget til 1,07 kg.

Dette var ikke nok til at sukker kan kalles en dagligdags vare for store deler av befolkningen. Det var likevel nok til at sukker var en vare vi kan anta at mange på slutten av 1700-tallet hadde smakt. Utbredelsen av sukker har likevel vært ujevn. I de største byene, der sukkeret ankom, var tilgangen mye større enn i bygdelag og deler av landet som lå langt unna disse.

Innførsel av et utvalg forbruksvarer gjennom 1700-tallet*

Vare1731**175617861794
Pepper150 pund5800 pund3752 pund9553 pund
Kanel11 pund852 pund216 pund954 pund
Sitroner6200 stykk + 14 kister134 965 stykk + 816 kister152 884 stykk + 200 kister166 966 stykk + 194 kister

* Bare oppføringer av pund, stykk og kister er tatt med i tabellen. 1 pund = 0,48 kg. Det er ikke kjent hvor mye en kiste var.
** For Bergen er ikke listene fra 1731 bevart, derfor brukes 1732.
(Kilde: Tollistene)

Nye varer og matretter

Krydder, frukt og nøtter kom også til landet i økende mengder gjennom det attende århundret. Pepper, kanel, kardemomme og muskat, sitroner, appelsiner, rosiner, svisker og mandler er eksempler på slike (se tabellen for eksempler på endring i mengdene).

At det kom stadig mer av disse varene, gjorde det mulig å lage nye matretter, som smakte mer og annerledes enn hverdagskosten. I dag kjenner vi mye av dette som «typisk norsk tradisjonsmat». Pepperkaker (se oppskrift), marsipan og limonade er eksempler på slike. Igjen er det viktig å presisere at det aldri kom nok av disse varene til at de ble daglige for flertallet av befolkningen. De var luksusvarer, men den økte tilgjengeligheten forteller at de var på vei til å bli forbruksvarer.

Nytt i klesveien

Det var ikke bare i matveien at nordmenn gjennom 1700-tallet skaffet seg varer som gjorde omgivelsene deres litt mer behagelig. Gjennom århundret ble klærne mer fargerike; fra først og fremst å ha vært i svart og mørke toner tidlig i århundret, finner vi oftere røde, blå, grønne, rosa og gule plagg i siste halvdel. Mange av tøyene var importert fra utlandet. Noen var av glatteste kinesiske silke, andre var myke, slik som fløyel. Disse klærne ble ikke brukt hver dag, eller i arbeid, og langt fra alle hadde fulle antrekk i slike stoff, men stadig flere gjennom århundret hadde minst ett fargerikt tørkle, eventuelt en lue i mykt, kanskje mønstret stoff, til å pynte seg med.

Bedre inneklima og pynt

Også de fysiske omgivelsene i hjemmet ble mer behagelig. De mest storslåtte endringene var hos de rikeste, der noen gikk så langt som å hente planter fra utlandet og anlegge hageanlegg som de kunne spasere i. For resten av befolkningen var det nok mer merkbart at nye varer som jernovner gradvis erstattet den åpne grua, eller peisen, som hadde spredd røyk og sot i husene. Lufta inne ble dermed bedre å puste i. Det ble også mulig å henge bilder på veggene, ha puter på stolene og duker på bordene uten at de ble sotete eller luktet røyk. Det ble rett og slett mulig å pynte opp inne. De fleste hadde likevel ikke penger til dyre tapeter, speil eller malerier, og pyntet da med det de hadde, for eksempel ved å male mønster og bilder på veggen.

Læringsressurser

Sosiale forhold 1500–1800

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale