Hopp til innhold

SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Opprøret

Pop- og rockemusikken utviklet seg i et voldsomt tempo ut gjennom 1960-årene. Musikk var blitt «big business», og det ble investert mye penger i innspillinger og plateutgivelser.

Den amerikanske gitaristen og sangeren Jimi Hendrix under konsert i København i 1969. Foto.

Teknologisk utvikling

Den teknologiske utviklingen og muligheten for å nå ut til et stort publikum hadde åpnet et helt nytt rom for musikkartister å eksperimentere innenfor.

Den elektriske gitaren hadde vært med en stund, men omkring midten av 1960-årene kom nye kraftige gitarforsterkere, utviklet av ingeniøren Jim Marshall. I tillegg til å spille høyt, kunne man med disse forsterkerne forvrenge gitarlyden. Dermed ble det skapt et helt nytt musikalsk uttrykk, som fikk fanebærere som Jimi Hendrix, Deep Purple og Led Zeppelin.

Da The Beatles spilte for 55 000 ungdommer på Shea Stadium i 1965, ble musikken formidlet gjennom et speakersystem som var beregnet på tale (men på grunn av all hylingen hørte ingen hva som ble spilt uansett). Det oppsto derfor et behov for å utvikle konsertsystemer (såkalte PA-systemer) som kunne formidle musikk til større folkemengder.

Woodstock

Allerede fire år seinere, i 1969, var disse systemene gode nok for Woodstock-festivalen, som ble arrangert for nærmere en halv million mennesker på et jorde utenfor Bethel i delstaten New York i USA. Under denne tre dagers musikkfestivalen opptrådte en stor del av de mest kjente artistene i samtiden, under slagordet «Three days of music & peace».

Bandet Jefferson Airplane spiller foran en stor folkemengde under Woodstock i 1969. Foto.
Jefferson Airplane under Woodstock i 1969

Woodstock-festivalen i 1969 var høydepunktet i den såkalte hippiebevegelsen. Hippiebevegelsen var både et politisk og et kulturelt generasjonsopprør. På mange måter var den en videreføring av rock'n-roll-opprøret, men kravene var tydeligere. Ungdommene godtok ikke bare å være en stein i samfunnsmuren. De ville ha frihet til å gjøre som de selv ville, uten at noen skulle fordømme dem. De gjorde opprør mot religionen, staten og sosiale normer. Hippiene ville ha fri sex, fri narkotika og fri selvutfoldelse. De ville ha frihet fra velferds- og forbrukersamfunnets uniformering og stereotype kjønnsroller. Mannfolkene lot hår og skjegg gro, og kvinnene kastet bh-en. Dette opprøret ble gjenspeilet i musikken, både i tekster og i framtoning.

Politiske undertoner

Hippiebevegelsen hadde også politiske undertoner. Bevegelsen oppsto som et opprør mot den amerikanske krigføringen i Vietnam. Unge amerikanske gutter ble sendt for å kjempe en kamp mot vietnamesere i en krig ingen så noen mening i, langt fra soldatenes hjemland. Mange var også kritiske til at den amerikanske krigføringen gikk ut over livene til uskyldige vietnamesere. Hippiene var opptatt av at alle skulle ha lik rett til personlig frihet, uansett hvor i verden de var fra.

Da Jimi Hendrix gikk på scenen under Woodstock-festivalen og spilte sin versjon av den amerikanske nasjonalsangen «The Star-Spangled Banner», ga han et sterkt politisk signal gjennom det musikalske uttrykket. Hendrix brukte el-gitaren og marshallforsterkeren sin til å etterlikne bombelyder og flyalarmer, samtidig som han spilte. Hendrix ble både sterkt kritisert og sterkt hyllet for å ha brukt nasjonalsangen på denne måten, men alle oppfattet det politiske budskapet han kom med. Den sterke folkelige motstanden førte til at amerikanerne trakk seg ut av Vietnam i 1973.

En feil oppsto ved lasting av en ekstern ressurs.
En feil oppsto ved lasting av en ekstern ressurs.

I Norge

Det ble gjort forsøk på å bringe hippiebevegelsen til Norge, men forsøkene var spede. Det var heller det politiske budskapet og idealene om personlig frihet og likestilling mellom kjønnene som inspirerte mange. Det politiske og sosiale opprøret mot storsamfunnet som hadde sitt utspring i Frankrike i mai 1968, bredte seg over store deler av Europa. I Norge fikk disse nye politiske tankene også uttrykk i musikk og kunst. Mange var skeptiske til påvirkningen fra amerikansk popmusikk. Derfor ble interessen for viser og folkemusikk større. Visene handlet gjerne om politiske problemstillinger. Scenen «Club 7» (etablert i 1963) var et senter for utviklingen av det som er blitt kalt visebølgen.

Ragnarock-festivalen ble arrangert i Holmenkollen tre ganger i begynnelsen av 1970-årene. Dette var vel det nærmeste man kom en hippiefestival i Norge. På filmklippet av Prudence, som spiller «Drunk and happy», ser vi marshallforsterkerne i bakgrunnen (fra Ragnarock 1973)

Læringsressurser

Musikk, arkitektur og billedkunst i etterkrigstiden

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Kvinne, hustru, mor - en reklameanalyse

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.