Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. AntikkenChevronRight
  5. Styreform: Platon og AristotelesChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Styreform: Platon og Aristoteles

Demokratiet i Athen varte i 200 år, men har blitt et sentralt referansepunkt for ettertiden. Både Platon og Aristoteles var skeptiske til demokratiet i Athen, og forsøkte med ulike virkemidler å skape en alternativ styreform for de ulike greske polisene.

Platon og Aristoteles i utsnitt av fresken "Skolen i Athen" av Rafael. Maleri.

Styremåter

I mylderet av greske bystater var mange styremåter representert. Alle hadde et innslag av folkeforsamling, rådsforsamling og embetsmenn, og de befant seg et sted mellom demokrati og oligarki (fåmannsvelde).

Idealstaten

Platon fulgte rettssaken der folkedomstolen i Athen dømte Sokrates til døden i 399 f.Kr. Dette preget også Platons syn på idealstaten, der han viste en klar skepsis mot demokratiet. Hans statsteori var basert på tesen «Konger må bli filosofer, og filosofer må bli konger».

Alle borgere skulle følge et utdanningsprogram gjennom hele livet. Kvinnene skulle også inngå i dette programmet, bortsett fra vokteropplæringen.

FunksjonDygd
Styrerne eller Filosofene Kompetanse og all maktVisdom

Vokterne

Soldater, administratorer av polisen

Mot

Produsentene

Håndverkere, bønder, kjøpmenn

Måtehold

Dygden rettferdigheten er likevel viktigst og gjaldt for alle klassene.

Kilde: Skirbekk og Gilje 2007

Gjennom utdanningsløpet falt borgerne av etter hvert som evnene ikke strakk til. De første borgere som falt av, ble produsenter. Håndverkerne, bøndene og kjøpmennenes funksjon var å produsere mat til befolkningen. Den framtredende dygden for denne samfunnsklassen var, ifølge Platon, måtehold.

Den neste utsilingsprosessen skjedde etter 30 år. Denne gruppen ble kalt administratorer eller voktere. Denne gruppen skulle administrere polisen og forsvare befolkingen innad og utad. Platon mente at en viktig dygd for denne klassen var mot.

Borgerne som hadde de beste evnene, fortsatte utdanningen til fylte 35 år. Disse skulle etter fylte 50 år delta i styringen av staten. Deres fremste dygd var visdom, som ifølge Platon var helt nødvendig for å sitte med makten på vegne av resten av befolkningen. Dersom hver klasse gjør sine oppgaver slik de skal, vil staten være harmonisk og rettferdig, mente Platon.

Aristoteles syn på staten

Aristoteles sitt syn på staten kan også forklares ut fra samfunnsutviklingen, slik vi har sett hos Platon. Aristoteles mente at idealstaten var en mellomting av et kongedømme og et radikalt demokrati. Etikken tok utgangspunkt i å etterleve dygdene for å få et lykkelig liv. Men ingen kan bli lykkelig alene. Det gode liv realiseres i familien, landsbyen eller i byfellesskapet.

Etter at Aristoteles hadde opprettet sin skole Lykeion i 335 f.Kr., undersøkte han med elevene sine forfatninger og styresett i 158 ulike polisstater. Observasjonene og analysene ga følgende resultater.

MonarkiAristokratiEkstremt demokratiModerat demokrati
Kan lett utvikle seg til tyranni

Fåmanns-

velde

Rike aristokrater kunne handle ut fra egeninteresse

Kunne føre til at de med minst innsikt kunne styre samfunnet i en gal retning.Styret i staten måtte ha et bredt grunnlag, men de som var best skikket, skulle ha mest makt.

Utgangspunktet for Aristoteles sitt syn på staten var dygden rettferdighet.

Aristoteles hevdet at et moderat demokrati med aristokrater i kjernen av administrasjonen, var den styreformen som best kunne sikre et rettferdig samfunn. Her kunne man oppnå en balanse mellom folkemeningen og oppfatningen hos administrasjonen. Også i styret av staten gjaldt Aristoteles sitt ideal om å følge den gylne middelvei.

Slavene og kvinnene falt imidlertid utenfor Aristoteles` stat. Aristoteles hevdet at «slaven har et slavesinn» og kan realisere seg selv best når han tjener andre. Videre hevdet han at kvinnene utnytter potensialet sitt best i husholdningen og i nærmiljøet. Hans negative syn på kvinnene fikk stor betydning i antikken og senere i den kristne middelalder.

Læringsressurser

Antikken

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Fordypningsstoff om antikkens filosofi

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Naturfilosofene: Hva består verden av?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sofistene og Sokrates: «Hva er det gode liv?»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Platon og «det gode liv»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Aristoteles og «det gode liv»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Romersk tro og tenkning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historiske byer: Nesebăr i antikken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter