Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. AntikkenChevronRight
  5. Platon og «det gode liv»ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Platon og «det gode liv»

Platons dialoger gir innblikk i hvordan både Platon og Sokrates tenker om hvordan menneskene burde leve. Platons tanker om de fullkomne ideene fikk innvirkning på senere monoteistiske religioner.

Sittende statue av Platon i Athen. Foto.

Platon (427-347 f.Kr.)

Som Sokrates, legger Platon stor vekt på dialogen, der meningsbrytninger og motstand fremmer innsikter i oss selv. Det er gjennom Platons dialoger vi får kunnskap om Sokrates sine tanker og ideer. På mange måter bygger Platon videre på disse tankene i idélæren.

I likhet med naturfilosofene, var Platon opptatt av hva virkeligheten består av. Fantes det noe som var fast og uforanderlig? Platon var kritisk til sansene, som han oppfattet som kaotiske og forvirrende. Han tok til orde for at det fantes en stabil orden utenfor vår erfarte verden. Dette kalte han ideenes verden. Disse ideene er ifølge Platon tidløse og fullkomne prototyper.

Hulelignelsen

Målet for menneskene er at vi ved hjelp av fornuften kan nærme oss ideene i en gradvis prosess. For å hjelpe andre til å forstå idélæren brukte han «hulelignelsen» som et eksempel på hvordan vi gradvis kan forstå ideene gjennom en erkjennelsesprosess. For Platon er sanseverdenen ufullkommen sammenlignet med ideenes verden.

Ikke alle mennesker var i stand til å nå ideenes verden. I tillegg til evner, var store anstrengelser med studier, disiplin og hardt arbeid nødvendig for å «skue ideene», de fullkomne prototypene av virkeligheten.

Som hos Sokrates, er Platons mål for hvordan vi bør leve, den sokratiske lykken. En person som innehar antikkens dygder, har kommet et stykke på vei.

Når visdommen viser seg i alle handlinger og man handler rettferdig, «gjør man det rette, og vil også bli lykkelig».

Skirbekk og Gilje: 2007:46

Platon kom indirekte gjennom nyplatonismen til å få betydning for den kristne tenkningen i middelalderen. Forestillingen om at det finnes en åndelig, skjult verden, en idéverden, lot seg forene med kristen tenkning.

Læringsressurser

Antikken

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Fordypningsstoff om antikkens filosofi

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Naturfilosofene: Hva består verden av?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sofistene og Sokrates: «Hva er det gode liv?»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Aristoteles og «det gode liv»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Styreform: Platon og Aristoteles

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Romersk tro og tenkning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historiske byer: Nesebăr i antikken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter