1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Bruken av vikingtiden som politisk middel i ettertidenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Bruken av vikingtiden som politisk middel i ettertiden

Tiden da norske og skandinaviske vikinger hersket både på land og hav, blir oppfattet som en stolt periode i norsk historie. Da Norge etter 1814 skulle finne sin egenart og sine røtter, var det denne perioden man søkte til – til en tid før det danske overherredømmet, en tid man kunne være stolt av.

Olav den helliges død. Maleri fra 1859.

Vikingen og bonden i nasjonalromantikken

Da vi i tiden etter 1814 skulle finne vår nye identitet, var det i stor grad den gamle storhetstiden vi så tilbake på. For det første ble bonden sterkt idealisert. Han var tross alt den som hadde holdt de norske tradisjonene i hevd gjennom den 400 år lange unionstida. Den frie og uavhengige bonden, etter ekte middelalderidealer, ble hyllet som det typisk norske.

Slaget på Fitjar
Snorres kongesagaer ble utgitt på nytt på slutten av 1800-tallet, nå med illustrasjoner av kjente norske kunstnere. Erik Werenskiold sto blant annet for dette fra Slaget på Fitjar.

Noe av det andre vi så tilbake på, var den stolte norske historien. Det er ikke tilfeldig at 1800-tallet var en periode da mange begynte å studere sagalitteraturen og det gamle norrøne språket. Ivar Aasen laget for eksempel et skriftspråk som tok utgangspunkt i de reine, norske dialektene, de dialektene han mente stammet direkte fra det norrøne språket og var uberørt av dansk påvirkning. Det ble også stor interesse rundt de gamle vikingkongene, og i både kunst og litteratur ville man vise fram det «ekte» og gamle norske.

I tiden etter 1814 ble Norges eldre historie på denne måten brukt aktivt av politikere, diktere, kunstnere og andre kulturpersoner for å skape et nytt og enhetlig Norge. Nasjonalstaten sto sterkt på denne tiden, og man hadde en idé om at alle innenfor en stat måtte ha en felles kultur og et felles språk. Denne fellesnevneren fant man i den gamle storhetstiden, og til tross for 400 år med andre verdier og samfunnsformer, mente man altså at det var disse idealene nasjonen Norge måtte bygge på.

Eldre norsk historie i høyreekstreme grupper

Mens nasjonalromantikkens dyrking av vikingtiden kan virke ganske uskyldig, ble den gamle nordiske historien brukt i langt mer uhyggelige sammenhenger noen tiår seinere. I den nazistiske ideologien, med tanken om en ren arisk rase, sto nemlig den gamle nordiske historien sentralt. Mens man visste lite om den germanske historien for øvrig, var det ikke tvil om den nordgermanske, eller skandinaviske, fortiden. Den blonde, høyreiste vikingen som hersket på havene, ble derfor et viktig symbol for det nazistiske idealmennesket.

Mange av de nazistiske symbolene hadde også sitt utspring i den eldre nordiske historien. Dersom vi ser på det svært kjente SS-symbolet, kan vi lett kjenne igjen den gamle runebokstaven . Den dag i dag ser vi også at høyreekstreme grupper gjerne tyr til norrøne symboler og navn. På den måten kan de knytte bånd til en stolt tid i norsk historie, som de gjerne vil identifisere seg med. Ofte ønsker de å vise til gamle vikingidealer som krigervilje og mot. Men like ofte har det sammenheng med rasediskriminering og fremmedhat, og tanken om vikingen som «reinraset» nordisk. Vikingene selv viste imidlertid få tegn til fremmedfrykt. De handlet med folk over store deler av verden og tok mer enn gjerne opp utenlandske elementer i sin kultur.

Et godt eksempel på dette er en av kvinnene som ble funnet i gravhaugen på gården Oseberg i Vestfold. Hun hadde fått en storslått begravelse, noe som tyder på en høy posisjon i samfunnet. Men hun var ikke norsk! Etter undersøkelser av klær og skjelett har man kommet fram til at hun sannsynligvis var fra området rundt Svartehavet. Det ble også funnet norske vektlodd med arabiskinspirerte motiver på et jorde i Sandefjord. Den norske kulturen var altså ikke eksklusivt nordisk, men hentet impulser fra andre deler av verden.

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.