1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Norge som relativt egalitært samfunn – utenfor føydalsystemetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Norge som relativt egalitært samfunn – utenfor føydalsystemet

Mens det i middelalderens Europa var adelen som styrte sine undersåtter, var Norge et ganske likestilt (egalitært) samfunn. Både høy og lav hadde rett til å bli dømt etter loven, og ikke etter føydalherrens forgodtbefinnende.

Frostatingshaugen på Logtun i Frosta, Nord-Trøndelag, med bautaer i ring rundt en hovedbauta. Foto.

Bøndene hadde relativt mye makt over egen hverdag, og det var mindre forskjell på fattig og rik i Norge enn i de fleste andre europeiske land på denne tiden.

De tre samfunnsklassene

I eddadiktet «Rigstula» beskrives de tre samfunnsklassene i vikingtiden – treller, bønder og eliten. Trellene sto nederst på rangstigen og var ufrie. Bøndene var den største gruppen, og det var store økonomiske og sosiale forskjeller innenfor denne gruppen. Felles for dem var at de var frie, og at de kunne møte på tinget. Mange av dem eide også sin egen jord. Eliten var den lille gruppen på toppen – konger, høvdinger osv.

Det viser seg imidlertid at det ikke var vanntette skott mellom gruppene. Det var fullt mulig for en bonde å arbeide seg oppover, og en høvding kunne miste både rikdom og makt. Derfor var det viktig hele tiden å spille kortene sine godt og ha gode venner og allianser i bakhånd.

Europeiske forhold – føydalsystemet

Menn som høster hvete med en person over dem og styrer arbeidet. Illustrasjon fra middelalderen.
I føydalsystemet, som var utbredt i store deler av Europa, var det stor forskjell på høy og lav. Adelen eide jorda og bøndene var prisgitt deres betingelser. I Norge, derimot, eide mange bønder sin egen jord. Vi sier at Norge var et relativt egalitært samfunn, med små forskjeller mellom folk.

Mens bøndene sto sterkt i Norge, og høvdingene var avhengig av allianser med bønder for å få makt, var det annerledes i Europa. Der kom makten i større grad ovenfra, og sentralmakten ga mye av sin makt videre til føydalherrer. Føydalherrene kunne i sin tur styre lokalt og få stor makt over bøndene i området. I motsetning til i Norge var det svært få bønder som eide sin egen jord lenger sør i Europa. Derfor var de i stor grad avhengig av å leie jord av føydalherrene.

Dette systemet kaller vi gjerne «føydalisme». Føydalsystemet skapte ro og orden i samfunnet, men kunne samtidig gå hardt ut over bøndene, som ofte ble grovt utnyttet. At føydalherrene også i stor utstrekning hadde rett til å dømme over bøndene, kunne føre til tilfeldige avgjørelser og urettferdige dommer.

Norske forhold

I Norge var det derimot slik at de fleste bøndene eide sin egen jord og derfor ikke var avhengig av føydalherrer. Med en sterk bondestand og lite innslag av adel, var det umulig å innføre et liknende system her.

I Norge var det slik at alle frie menn hadde rett og plikt til å møte på tinget. Tinget var stedet der de møttes for å løse konflikter, drøfte lovene og forvalte lokalsamfunnet. Tingordningen førte til at mange fikk innflytelse i styre og stell i de ulike bygdene. Siden det var slik at høvdinger og småkonger ikke kunne legge områder under seg gjennom maktbruk, men måtte vise seg verdige for bøndene i området, er det lett å forstå at de beslutningene som ble tatt på de lokale tingene, fikk stor betydning. Selv etter rikssamlingen og opprettelsen av en sentralmakt var det vanskelig for kongen å legge for stort press på bøndene. For siden bøndene i Norge ikke sto i samme avhengighetsforhold til makthaverne som de eiendomsløse bøndene i Europa, kunne de protestere eller gjøre opprør uten å risikere for mye.

Et likestilt samfunn?

Vi har sett at det var forskjell på fattig og rik i Norge på denne tiden. Det vitner de tre samfunnsklassene om. Men i forhold til andre land på samme tid kan vi si at samfunnet var ganske rettferdig og egalitært. Folk hadde rett til å bli dømt på tinget, etter de fastsatte lovene, og ikke etter en føydalherres egne interesser. I tillegg utgjorde tinget en betydningsfull motvekt mot de sentrale makthaverne. Makthaverne kunne ikke peke ut føydalherrer til å styre lokalsamfunnene, slik de kunne andre steder i Europa. De måtte i større grad vinne tillit og velvilje hos folket.

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.