Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Historien om brudd og kontinuitetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Historien om brudd og kontinuitet

Rikene på den iberiske halvøya opplevde voldsomme brudd og endringer gjennom middelalderen. I spennet mellom jøder, kristne og muslimer opplevde man både religiøs toleranse og forfølgelse.

Interiør i moské-katedralen, La Mezquita, i Córdoba, Spania. Foto.
Interiør i moske-katedralen La Mezquita i Córdoba

Den al-Andalusiske perioden

I den spanske framstillingen av landets historie har det vært en tendens til å utelate jødenes og maurernes bidrag, men i senere tid har vi sett en større interesse og forståelse for den al-Andalusiske perioden i spanjolenes historie.

Hvis oppgaven er å vise hvordan europeisk middelalder var preget av brudd og kontinuitet, kan den historiske utviklingen på den iberiske halvøya, i dag kongedømmene Spania og Portugal, fungere som gode eksempler. Men denne historien handler også om jøder, muslimer og kristne. I tillegg fantes det en rekke ulike spanske riker gjennom middelalderen, hver med sine egne interesser og identitet. Ved siden av det mauriske al-Andalus spilte kristne kongeriker som Castilla, Aragon, Catalonia m.fl. en betydelig rolle. Den spanske og portugisiske identiteten lå fortsatt langt fram i tid.

Al-Andalus-syndromet

Mange historikere viser til begrepet -syndromet for å vise hvordan jøder, muslimer og de katolske kristne kan oppleve og legitimere historien forskjellig.

Den spanske gullalder

Fra et katolsk kristent perspektiv preges europeisk middelalder på den iberiske halvøya av historien om forfall. Den islamske invasjonen i 711 satte en stopper for en visigotisk kristen gullalder, som først ble gjenerobret da de spanske rikene Castilla og Aragon sammen styrtet muslimenes siste rike Granada i 1492. Samme år kom forordningen med å tvangssende ut alle spanske jøder fra den iberiske halvøya, hvis de ikke ville la seg døpe.

Samtidig opplevde det katolske Spania en gullalder uten sidestykke. De katolske monarkene sendte Columbus ut for å finne sjøveien til India, og fra 1519 begynte koloniseringen av Sør-Amerika.

Frise av landgangen til Christopher Columbus i 1492
Frise av landgangen til Christopher Columbus i 1492

De spanske og portugisiske koloniene brakte enorme rikdommer tilbake til den iberiske halvøya i hundreårene som fulgte. 1500-tallet kan trygt kalles Spanias århundre, da landet dominerte store deler av verden til lands og havs.

Jøder og muslimer

For jøder og muslimer ble al-Andalus-perioden oppfattet helt annerledes. For dem ble 1492 tapet av en gullalder uten sidestykke. Mens al-Andalus-tiden var en jammerdal i det kristne perspektivet, var den for jøder og muslimer en idealtilstand med tilgang til materielle og åndelige goder, raust fordelt uavhengig av religion og etnisitet. Al-Andalus var for dem en gullalder, gjerne tidfestet til høydepunktene i de 10.–12. århundrene.

Mellom brudd og kontinuitet

Til tross for skiftende maktforhold på den iberiske halvøya, synes det som at periodene med gjensidig avhengighet og religiøs toleranse var de mest fruktbare og produktive gjennom middelalderen.

Under Córdoba-kalifatet opplevde innbyggerne en enorm velstandsøkning takket være et avansert vanningsjordbruk. Dette ga igjen muligheter til kunnskap og teknologiutvikling i større deler av befolkningen i al-Andalus. Etter at Toledo fra 1085 igjen kom på kristne hender, ble byen et ledende kunnskapssentrum for alle europeiske intellektuelle blant kristne, muslimer og jøder.

Fra et vitenskapelig synspunkt satte de islamistiske berberdynastiene og den kristne korstogsideen en stopper for denne utviklingen. Utover i senmiddelalderen og fram til Granada falt i 1492, ble de religiøse motsetningene mellom kristne, jøder og muslimer sterkere og mer uforsonlige.

Forfølgelse og deportasjon

Etter at muslimene overlot Granada til de katolske monarkene Isabella og Ferdinand 2, ble de lovet varig beskyttelse. Denne avtalen ble ikke overholdt, og i 1502 startet tvangskristningen av maurerne. Til tross for at de lot seg døpe, ble nykristne jøder og muslimer ( ) likevel sett på med skepsis av katolikkene. I praksis ble de en forfulgt gruppe, og betegnet som annenklasses innbyggere i de katolske rikene. Som følge av flere mauriske opprør, og forfølgelse av inkvisisjonen ble folkegruppa sett på som et fremmedelement av kirken og kongemakten. I 1609 fulgte dekretet om utvisningen av alle morisker i Valencia-regionen. I løpet av få år ble lignende forordninger vedtatt i alle spanske kongedømmer. 300 000 morisker ble derfor deportert ut av den iberiske halvøya og satt i eksil i tiden som fulgte.

Bruk av historien

Alle generasjoner av ulike folkeslag på den iberiske halvøya opplevde enorme svingninger gjennom middelalderen. Det er en historie ofte karakterisert av radikale brudd og voldsomme overganger. Enorm vekst og dramatiske nedturer, alt avhengig av hvilke folkegrupper man representerte. Derfor oppleves historien om de spanske rikene i middelalderen som svært annerledes enn utviklingen i Vest-Europa forøvrig.

I spansk historieskriving har tendensen vært å framstille maurerne og jødene som et fremmedelement. Den offentlige katolske versjonen har vært dyrket ved ulike helligdager og andre markeringer. Under Francos diktatur (1936–1974) ble den jødiske og mauriske delen av den spanske historien bevisst utelatt for å opprettholde deres offisielle versjon av spansk historie.

De siste tiårene har det i større grad vært viktig å involvere alle kristne, jødiske og mauriske bidrag til den spanske historien. Spanjoler kan i dag i større grad enn tidligere oppleve ulike kulturelle markeringer som før har vært utelatt fra historien. Til tross for store brudd og omveltninger i spansk historie, finner man kanskje en fellesnevner i at Spania opplevde den europeiske middelalderen svært annerledes enn andre land. Og at erfaringen om å leve side om side, jøder, kristne og muslimer, en gang i fortiden har vært mulig.

Feiringer

I den hellige uke, Semana Santa, i Spania blir gatene fylt opp med overdådige og lange prosesjoner. Hver prosesjon består av ulike brorsfellesskap som frigjør sine synder gjennom dette ritualet.

Barn i fargerike mauriske drakter under feiringen av Moros y cristianos, festival som feirer sameksistens mellom maurerne og de kristne. Foto.
Moros y cristianos

I de senere årene har festen «Maurere og kristne» blitt feiret for å hylle gjenerobringen av det sørlige Spania fra maurisk innflytelse.

Kilder

Knut Aukrust og Dorte Skulstad (2011): Spansk gullalder, og arven fra jøder og muslimer

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.