Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Gjenerobringen, La ReconquistaChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Gjenerobringen, La Reconquista

Gjenerobringen av den iberiske halvøya var i større grad preget av religiøs ensretting fram mot Granadas fall i 1492. I denne prosessen ble jøder og maurere framstilt som et fremmedelement i de katolske rikene. Med monarkene Isabella av Castilla og Fernando 2 av Aragon skulle La Reconquista bli en realitet.

Maleri av Isabella av Castillas kroning

Religiøs ensretting

Kongedømmene Castilla og Aragon spilte en aktiv rolle i gjenerobringen av det resterende al-Andalus fra maurisk innflytelse. Etter at større deler av al-Andalus falt under Castilla-kongedømmet på 1200-tallet, startet en «etnisk rensning» av maurerne. Den «etniske rensingen» ble ytterligere forsterket etter muslimske opprør i ulike i byer. Muslimene ble tvunget til å emigrere til kongeriket Granada eller berberrikene i Nord-Afrika. Resultatet ble at kongeriket Castilla på 1300-tallet bestod av 12 % jøder og muslimer.

Aragon

Kongedømmet utvidet på 12- og 1300-tallet sitt territorium østover, og Barcelona kom til å spille en sentral rolle i Vest-Middelhavet. Byen hadde en rik handelsstand og laugsvesen, og var den førende økonomiske kraft på den iberiske halvøya. Likevel stoppet denne utviklingen opp, som følge av langvarige kriger mot det italienske Genova om dominans i regionen. I tillegg ble Barcelona hardt rammet under «svartedauden» fra 1347. Resultatet var at byen på slutten av 1400-tallet var en skygge av seg selv.

De spanske jødene (sefardiske)

Jødenes situasjon ble svært forverret etter at korstogbevegelsen tok til, ikke bare på den iberiske halvøya. En rekke kirkekonsil og lokale iberiske forsamlinger bestemte at jødene, som muslimene skulle atskilles fra de kristne. Resultatet ble egne jødiske kvartaler i byene, og en rekke andre forordninger som begrenset jødenes innflytelse og muligheter.

Både jødene og maurerne utgjorde nå egne kaster uten politiske rettigheter, med mindre man konverterte til kristendommen. Etter at det jødiske kvartalet i Sevilla og i andre byer ble plyndret og brent fra 1391, valgte mange jøder å konvertere til kristendommen. Ny-kristne jøder og muslimer ble likevel aldri fullt ut akseptert, og mange fikk lide under framveksten av den spanske inkvisisjonsdomstolen.

Bilde av det jødiske kvarteret i Córdoba
Det jødiske kvarteret i Córdoba

De katolske monarker

Til tross for langvarig rivalisering fra adelen om hegemoni i kongedømmet Castilla, skulle monarkene Fernando og Isabella spille en avgjørende rolle i en katolsk samling av de kristne iberiske rikene.

I et komplekst intrigespill skulle valget på Castillas nye monark falle på Isabella (1451–1504) i 1469. Dronning Isabella av Castilla giftet seg samme år med Fernando 2 (1452–1516), arvingen til den aragonske tronen. Sammen greide de å skaffe seg allianser og rydde unna potensielle fiender til tronen. De katolske monarkene kom til makten i en tid der folket higet etter fred, lov og orden. I løpet av noen tiår greide de å styrke kongemakten på bekostning av regionale stormenn og høyadelen. Blant de kongelige embetsmennene og infanteriet ble en rekke rekruttert fra lavadelen. Disse endringene førte til et godt utbygd kongelig byråkrati, militær- og rettsvesen. Slik greide de katolske monarkene å styre de kristne rikene langt mer effektivt enn tidligere.

Inkvisisjonen

Ett av tiltakene som ble iverksatt, var bruken av den spanske inkvisisjonen (1478). Inkvisisjonens hovedoppgave var å utradere kjetteriet blant de kristne. I første omgang var ikke jødene og muslimene bundet av inkvisisjonen, men i et samfunn med forfølgelse var de nykristne jødene og muslimene ofte offer for anklager fra den inkvisitoriske domstolen.

For inkvisisjonen var alt basert på troen på at den anklagede var skyldig. Ved siden av bruk av tortur for å få innrømmelser, var også anklagere og vitner hemmelig. Inkvisisjonen skulle også disiplinere folks seksualliv og bekjempe blasfemi og svart magi. Hvis man ble dømt av inkvisisjonen, risikerte hele familier sitt gods og eiendeler. Slik sett virket inkvisisjonen svært økonomisk innbringende for kongemakten.

Historisk kart over den iberiske halvøy ca 1400
Den iberiske halvøya ca. 1400

Granada: Det siste mauriske kongeriket

Frykten for den osmanske ekspansjonen i Nord-Afrika og det sterke religiøse innslaget i Isabella og Ferdinands politikk gjorde det umulig å tolerere et muslimsk kongedømme på den iberiske halvøya. I 1482 begynte den langvarige krigen mot Granada. Krigen utviklet seg til en beleiringskrig der viktige byer som Málaga ble tatt i 1487, og krigen var reelt avgjort vinteren 1489–90. Den endelige kapitulasjonen fant sted i Alhambra, Granada den 2. januar 1492. Den kristne gjenerobringen, La Reconquista var dermed fullført.

Illustrasjon av Granadas fall, med Dronning Isabella sentralt i bildet
Granadas fall 1492

Gjennom krigen om muslimenes siste utpost i Granada, valgte 300 000 maurere å flykte til Nord-Afrika. De som ble igjen, fikk samme status som nykristne jøder og muslimer i andre deler av riket, i prinsippet en forfulgt gruppe. I 1492 fikk jøder som ikke valgte å konvertere, fire måneders frist på å reise fra landet. Mange jøder emigrerte til Nord-Afrika og til det osmanske riket der de var ønsket. Samme år fikk Christoffer Columbus økonomisk støtte av Isabella og Ferdinand til å foreta sin etter hvert berømte reise vestover for å finne sjøveien til India.

Kilder

Finn Fuglestad (2004): Spania og Portugals historie. En oversikt.

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.