1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Religiøs rivalisering og gjenerobringChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Religiøs rivalisering og gjenerobring

Etter Toledos fall spilte ulike berberdynastier en sentral rolle i al-Andalus. De krigerske berberne var langt mer intolerante enn sine mauriske brødre. Etter hvert som korstogsideen ble sentral for de kristne statene i nord, startet det som i spansk historie er blitt framstilt som La Reconquista.

Bilde av den romersk-katolske biskopen, Rodrigo Jiménez de Rada (1170-1247)

Visigoternes gamle hovedstad overtas av de kristne

La Reconquista var gjenerobringen av hele den iberiske halvøya til de kristne.

Mellom 1000–1200 var de kristne kongedømmene i nord og maurerne, støttet av berbiske riker i Nord-Afrika nærmest militært jevnbyrdige.

Castilla framsto på slutten av 1000-tallet som det ledende kristne riket, og i 1085 ble visigoternes gamle hovedstad Toledo igjen overtatt av de kristne. Som følge av indre strid i Toledo-taifaen, måtte Kong Alfonso 6 av Castilla rykke inn i Toledo og legge Toledo under det castillanske kongeriket. Kong Alfonso 6 hadde nytt godt av at Toledo-taifaen hadde betalt skatt til Castillas konge. Kongen sto nå overfor et nytt problem, å styre en region av maurere. Kong Alfonso 6 var avhengig av at maurerne ikke skulle flytte sørover, men bli igjen med sin ekspertise og økonomiske ressurser. I første omgang valgte kongen å love toleransefrihet for den ikke-kristne befolkningen.

Berbiske dynastier i al-Andalus

Toledos fall førte likevel til panikk i al-Andalus, som søkte støtte blant berbiske riker på andre siden av Gibraltarstredet. Fra Marokko kom først almoravidene i 1086, og siden almohadene for å støtte sine muslimske brødre på den iberiske halvøya.

Men det viste seg snart at de berbiske dynastiene var langt mindre tolerante enn de iberiske maurerne. Berberhærene var en fanatisk hær av muslimske krigere som hadde lite til overs for den frigjorte andalusiske livsstilen og deres toleranse overfor jøder og kristne. At berberhærene også plyndret mauriske byer gjorde ikke stridighetene mindre. Man kan trygt si at konfliktene på den iberiske halvøya lenge var tredelt, mellom de kristne rikene, den lokale eliten i al-Andalus og de nord-afrikanske berberdynastiene.

I stedet ble al-Andalus omgjort for en periode til en nordafrikansk koloni. Mange jøder og mozarabere (kristne) valgte å flytte nordover, etter at berberdynastiene etablerte seg i al-Andalus.

Under berberhærenes tilstedeværelse på den iberiske halvøy gjennom 1100-tallet ble en rekke kristne ridderordener etablert i nord. I løpet av høymiddelalderen ser vi sterkere konturer av føydalismen, med et mektigere adelskap på bekostning av kongemakten.

Historisk kart over den iberiske halvøy ca 1200
Kart over Iberia ca. 1200

Korstog

Innblandingen fra de berbiske stammedynastiene på den iberiske halvøya skjerpet motsetningene mellom kristne, muslimer og jøder. I de kristne rikene i nord sto på 1200-tallet kongeriket Portugal, Castilla, Navarra og den katalansk-aragonske konføderasjonen som sentrale aktører mot det berbisk-dominerte al-Andalus i sør.

Korstogtanken kan ha oppstått fra muslimenes jihad (hellig krig). Da pave Urban 2 (1088–99) oppfordret det kristne Europa i 1095 til å frigjøre Jerusalem og det hellige land fra muslimene, ble de religiøse motsetningene ytterligere skjerpet på den iberiske halvøya. En religiøs overbevisning om at det å ta til våpen og krige mot muslimene, var en hellig handling, ble starten på den kristne gjenerobringen av hele den iberiske halvøy. De økende religiøse motsetningene mellom de kristne og muslimene gjorde konflikten til en hellig krig for begge parter.

Rconquista

Pave Urban 2 som oppfordrer til det første korstoget i 1095. Tresnitt.
Pave Urban 2 oppfordrer til det første korstoget i 1095.

Reconquista betyr gjenerobring på spansk. La Reconqiusta ble den offisielle betegnelsen på kampen mot maurerne. Kampen varte til Granadas fall i 1492.

Første fase av gjenerobringen

De berbiske dynastienes kriger på den iberiske halvøya tvang fram et kristent samarbeid mot muslimene. Pave Innocens 3 rekrutterte riddere fra andre deler av Europa i en ren korstogsmønstring. De kristne vant en stor seier ved Las Navas de Tolosa nord for Jáen i 1212. Opprøret spredte seg også til mauriske områder som gjorde motstand mot den berbiske kontrollen i al-Andalus. I tillegg kom et nytt berberdynasti på banen i Nord-Afrika.

De kristne statene i nord, med Castilla og den katalansk-aragonske konføderasjonen i spissen utnyttet svekkelsen i det muslimske al-Andalus og erobret sentrale byer som Córdoba, Valencia og Sevilla m.fl. utover på 1200-tallet. Trusselen om tilintetgjørelse gjorde at byene ble forlatt av muslimene, som flyttet ut på landsbygda. Portugiserne deltok aktivt i disse krigene og erobret Algarvekysten. Da var gjenerobringen fullbyrdet for portugisernes del. Siden stoppet videre ekspansjon sørover ved Sevilla. Det skulle ta nesten 100 år før de kristne skulle få kontroll over de sørligste delene av al-Andalus, og enda lenger for å erobre maurernes siste utpost i Granada.

Indre stridigheter blant de kristne

En av grunnene til at gjenerobringen tok så lang tid, var at Castilla var på randen av et samfunnsmessig sammenbrudd. Riket var basert på skatteinntekter fra maurerne og inntekter fra erobring. Problemene som oppsto i kjølvannet av erobringene, var omleggingen til selv å produsere varer. Stormennene i Castilla, som levde av disse erobringene, ble hardest rammet. Dette førte til indre stridigheter i Kongeriket Castilla, der stormennene økte sin innflytelse på bekostning av kongemakten og bøndene. Castilla utviklet seg utover i høymiddelalderen til å bli et mer aristokratisk og føydalt samfunn.

Kilder

Finn Fuglestad (2004): Spania og Portugals historie. En oversikt.

Kåre Lunden i Spansk historie, et riss, Åsmund Egge og Finn Fuglestad (red.) (1990)

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.