Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Kristne riker i Nord-IberiaChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kristne riker i Nord-Iberia

Nord-øst på den iberiske halvøya ble de første kristne rikene etablert. Lenge var disse rikene underlegne det mauriske sør. Etter Córdoba-kalifatets sammenbrudd i 1031 kom de kristne statene mer på offensiven, og styrkeforholdet dem imellom ble utlignet.

Maleri av Pelayo, visgotisk adelsmann som skal ha grunnlagt de første kristne riket på den iberiske halvøya

Den visigotiske arven

For de senere kristne kongedømmene i Nord-Iberia var 718 det symbolske året. Man tror at det var i dette året en gruppe opprørere vant en symbolsk seier over en muslimsk styrke ved Covadonga langt opp i nord.

Ifølge ulike krøniker var lederen for denne opprørsgruppen en visigotisk stormann ved navn Pelayo. Han skulle få æren av å bli den første fyrsten av det kristne Asturias. Symbolsk ble dette svært viktig for videreføring av arven fra visigoterne og det romerske Hispania.

Fra en muslimsk krønike er fortellingen om opprørernes seier framstilt noe annerledes. Den beskriver Pelayo som et forvillet esel, som sammen med 300 kristne forskanset seg i fjellene i Galicia. Her gjorde de motstand til de fleste sultet i hjel. Til slutt var det rundt 30 menn og 10 kvinner igjen. Da lot muslimene til slutt de kristne få være i fred og forlot dem i hulen i Covadonga, og uttrykte «tretti ville esler, hva kan de gjøre oss?»

Muslimene likte ikke klimaet og de karrige fjellområdene nord på den iberiske halvøya. Deres retrett gjorde det mulig for fyrstedømmet Asturias å flytte sine grenser kraftig sørover. På slutten av 700-tallet forsøkte fyrstedømmet å framstå som en reinkarnasjon av det visigotiske riket, med et arvekongedømme under sterk kirkelig innflytelse.

Blant mytene som oppsto, var funnet av de påståtte levningene etter apostelen den hellige Jakob (Santiago) i Galicia. Her ble stadig større kirker bygd, og pilegrimer valfartet til stedet etter hvert i jakt på relikvienes helbredende kraft. Santiago de Compostela, byen ved «verdens ende» ble med tiden regnet som kristendommens tredje helligste sted.

Kristne riker i nord

Blant de kristne områdene i nord kom en rekke mindre konge- og fyrstedømmer til. Kongedømmet Asturias ble til León, med grevskapet Castilla som senere skulle spille en betydelig rolle. I de frankiske områdene rundt dagens Pamplona ble Navarra et kongedømme, lenger øst Aragón og Catalonia. Disse skulle representere den kristne kontinuiteten fra før invasjonen i 711 og videreføre germanske styringstradisjoner i samhandling med den katolske kirken.

Lenge var maurerne overlegne de kristne kongedømmene på alle felt. Nord-Iberia var uten større byer med ustrakt handel, og de fleste innbyggerne var analfabeter. Likevel var en utvikling i ferd med å skje i løpet av 900-tallet. Kontakten med det mauriske sør bidro til å bedre jordbruksdriften og til høyere avkastning. Sammen med en kristen immigrasjon fra de mauriske områdene og generell befolkningsøkning ble de kristne rikene i nord stadig sterkere.

Sterk kongemakt og «frie bønder»

De kristne statene i Nord-Iberia utviklet seg mot et mer hierarkisk samfunn, med en sterk lagdeling i befolkningen. De permanente krigene mot maurerne i sør krevde en sterkere sentralmakt. Dette ble legitimert av kirkens menn i et 3-delt standssamfunn der preste- og ridderstanden utgjorde de 2 første, mens bøndene, som skulle arbeide og brødfø hele samfunnet utgjorde den siste. De iberiske samfunnene ble likevel langt mindre føydale enn resten av Vest-Europa, siden bøndene forble frie og var særs nødvendige som soldater i kampen mot maurerne.

Et annet særtrekk ved det kristne Iberia var at et potensielt opprør fra mektige stormenn mot herskerne ikke fant sted, siden en sterk og koordinert kongemakt var avgjørende for å stå imot de muslimske plyndringene.

Bilde av kristen borg
Kristen borg

De kristne statenes underlegne posisjon overfor det muslimske al-Andalus gjorde seg fortsatt gjeldende enn så lenge. De ble stadig utsatt for mauriske raid inn på deres territorium, der muslimene forsynte seg av slaver og gods fra kirkene. Målet for maurerne var å holde de kristne statene i nord i sjakk, og tvinge dem til å betale skatt til kalifen i Córdoba.

Muslimske taifa-kongedømmer

Det tidligere sterke Córdoba-kalifatet var likevel på vikende front, med indre stridigheter i tidsrommet 1008–31. Da den siste kalifen i Córdoba ble avsatt i 1031, hadde kalifatet for lengst sluttet å fungere. Lokale mauriske stormenn og sentrale tjenestemenn erklærte seg som selvstendige og etablerte ulike -kongedømmer rundt om i regionene.

Kart over Al-Andalus under Taifa-kongedømmene omkring 1050
Al-Andalus under taifa-kongedømmene

Sammenbrudd i Córdoba-kalifatet

Den indre oppløsningen av al-Andalus var en klar fordel for de kristne rikene i nord. Grensen mot de mauriske områdene utgjorde ikke lenger en trussel, men ble nå i stedet en kilde til rikdom. De uavhengige taifa-kongedømmene sto svakere hver for seg, og valgte heller å kjøpe seg fred. Resultatet ble at ulike bander av kristne krigere tilbød «beskyttelse» og eventuelt støtte mot andre taifaer, mot en klekkelig betaling. Dette førte til en gullalder for mange av de kristne fyrstene og krigerne, og store mengder gull- og sølvmynter fant veien til det kristne Iberia.

Til tross for sammenbruddet i Córdoba-kalifatet var taifa-kongedømmene rike og høyt utviklet etter datidens målestokk. Handelen stoppet ikke opp, men ekspanderte i samme tidsrom. Taifaenes handelsnettverk favnet omtrent hele den daværende kjente verden, bl.a. takket være jødenes sentrale posisjon. I tillegg blomstret kunst og kultur som aldri før, og perioden sammenlignes gjerne med de senere renessansebyene i Nord-Italia.

Fredelig sameksistens

Taifa-perioden har blitt regnet som en ny gullalder i al-Andalus` historie preget av fredelig sameksistens mellom de forskjellige religionene. De kristne rikene i nord tjente altfor godt på skatteinntektene fra de ulike taifa-kongedømmene til at de valgte å erobre disse områdene i første omgang.

Kilder

Finn Fuglestad (2004): Spania og Portugals historie. En oversikt.

Kåre Lunden i Spansk historie, et riss , Åsmund Egge og Finn Fuglestad (red.) (1990)

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.