Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Islamsk ekspansjon i vestChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Islamsk ekspansjon i vest

Araberne og det muslimske fellesskapet ble en sentral maktfaktor i Midtøsten, Nord-Afrika og fra 711 på den iberiske halvøya. Muslimene erobret i løpet av kort tid det visigotiske riket som hadde hatt en sterk posisjon i området etter Vestromerrikets fall.

kopi av koranen, illustrert av den islamske kalligrafen Ibn el-Bawab. Foto.

Muhammed skal ha vært opptatt av en politisk samling av de arabiske områdene, for å få slutt på indre problemer og konflikter mellom nomadegrupper. Pga. av presset på naturressursene innenfor den arabiske halvøya, ble samlingen av araberne koblet til ytre ekspansjon, og framstilt i religiøse ordelag gjennom Jihad («hellig krig»).

Den staten Muhammed skapte, ble holdt sammen gjennom en felles hellig krig, en muslimsk tro og Mohammed som deres profet. Etter Muhammeds død, fikk lederne for islam tittelen kalif, etterfølger eller stedfortreder, underforstått profetens etterfølger.

Muhammed, muslimenes fremste profet

Muhammed (ca. 570–632) kan også beskrives som en nyskapende politisk leder. I hans tid var den arabiske halvøya preget av nomader som stadig var i konflikt med hverandre om beiteområder.

Ekspansjon

I andre halvdel av 600-tallet synes islam å være en ekspansiv politisk makt som la under seg nye områder i Midtøsten og i Nord-Afrika. Blant de erobrede folkene fulgte muslimene to hovedlinjer. Overfor polyteister, som av islam ble sett på som avgudsdyrkere, ble valget «islam eller sverdet».

Blant monoteistiske religioner som jødedom og kristendom var situasjonen en helt annen. Så lenge de betalte skatt til de muslimske erobrerne, fikk de i hovedsak opprettholde sin religion og indre selvstyre.

Historisk kart over islamsk ekspansjon i Nord-Afrika og Spania på 700-tallet
Islamsk ekspansjon

Invasjonsstyrken som satte over «» i 711 fra dagens Marokko til den iberiske halvøya, sto under arabisk ledelse og var muslimsk av religion. Likevel var størsteparten av soldatene «ny-muslimske» berbere fra Maghrib (Nord-Afrika). I flere hundre år framover var det et klart skille blant muslimene på den iberiske halvøya, mellom en arabisk overklasse og berberne. Begrepet «maurer» sto senere for sammensmeltingen av muslimene i Spania mellom disse gruppene.

Visigoterne

Etter Vest-Romerrikets fall på slutten av 400-tallet, strømmet ulike germanske folkeslag inn på den iberiske halvøya. Spesielt visigoterne skulle prege området noen hundre år framover. Visigoterne styrte store deler av Iberia som en militæradel, og med Toledo som hovedsete. Den germanske kulturen smeltet over tid sammen med den tidligere romerske, og visigoterne gikk fra å være kjetterske barbarer til troende katolikker og sivilisasjonens forsvarere ifølge kristne kilder.

Historisk fremstilling av visgoternes konvertering til katolisismen i Toledo 589
Visigoternes konvertering til katolisismen i Toledo 589

På 500-tallet gjorde bysantinere framstøt på den iberiske halvøya, men ble etter langvarige kamper endelig slått tilbake i ca. 615. Nå var visigoterne så å si en enerådende overklasse på den iberiske halvøya og ble regnet som grunnleggerne av områdets egen identitet. Likevel var det visigotiske kongedømmet en skjør konstruksjon mellom konge og kirken, helt avhengig av lojalitet og støtte fra landeierne i regionene.

Regimets svakhet

Da Rodric tok kongemakten i Toledo gjennom et kupp i 710, skapte dette usikkerhet blant stormenn rundt om i regionene og viste regimets svakhet. Den muslimske invasjonsstyrken som gikk i land på den iberiske halvøya i 711, fikk lett spill mot visigoternes ustabile regime. Etter at Kong Rodric ble drept, gikk de visigotiske forsvarsstyrkene raskt i oppløsning, og kort tid etter kunne de muslimske styrkene innta Toledo.

Frigjøring for noen

I mange sammenhenger ble muslimene sett på som frigjørere blant bøndene som sto fjernt fra den visigotiske militære adelen. Bøndene var i stor grad rettslig ufrie og bundet til pliktarbeid i jordbruket. De muslimske erobrerne lot bøndene beholde jord mot å betale skatt. I byene fantes også en misnøye mot det visigotiske styret, spesielt blant jødene. De visigotiske herskerne var, ulikt muslimene religiøst intolerante og forfulgte jødene i perioder. For jødene var derfor den muslimske invasjonen en befrielse.

Kilder

Finn Fuglestad (2004): Spania og Portugals historie. En oversikt. Kåre Lunden i Spansk historie, et riss, Åsmund Egge og Finn Fuglestad (red) 1990

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.