Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Tidlig middelalder i Vest-EuropaChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Tidlig middelalder i Vest-Europa

Tre riker vokste fram på det europeiske kontinentet etter at Vestromerriket falt i 400 e.Kr. Det var Frankerriket, det tidligere Østromerriket (Bysants) og det arabiske riket som strakte seg til Den iberiske halvøya (Spania og Portugal). Roma mistet sin politiske posisjon som sentrum i Europa.

Kongelig vogn i middelalderen, fra den illustrerte salmeboka Luttrell Psalter. Illustrasjon.

Konge, adel og kirken

I Vest-Europa utviklet det seg i løpet av middelalderen flere kongedømmer i stadig kamp mot både adelen og kirken i vakuumet etter Romerriket. I det bysantinske riket, derimot, var kirken underlagt keisermakten. Det store arabiske riket som vokste fram i perioden fra 600 til 1000, var basert på islamsk erobring. Vi skal først og fremst konsentrere oss om Vest-Europa. For å forstå utviklingen i Vest-Europa må vi likevel trekke inn påvirkningen fra de to andre områdene.

Føydalisme

Føydalisme er et nøkkelbegrep når vi snakker om tidlig middelalder i Vest-Europa. Grunnen er at det føydale samfunnet var en økonomisk og politisk grunnmur både for kirken og for de nye kongedømmene som vokste mot slutten av seinmiddelalderen.

Føydalstatene var jordbruksområder med lokale politiske, rettslige og økonomiske funksjoner. Lokalstatene ga beskyttelse til bøndene og sikret økonomisk overskudd for de store jordeierne, adelen. Grunnlaget for denne ordningen var at beskyttelsen som romerne hadde gitt innbyggerne sine, forsvant med Vestromerrikets fall. Nå ble det urolige tider. Store folkevandringer og stadige angrep fra andre folkegrupper, for eksempel vikingene, førte til utrygge handelsveier. Å drive handel var ikke lenger så lett, og jordbruk ble den viktigste næringsveien.

Føydalismen kjennetegnes ved at lokale godseiere eller storbønder fikk kontroll over større jordeiendommer og et økonomisk overskudd fra de eiendommene de rådde over. Eiendomsløse bønder og håndverkere var deres viktigste arbeidskraft. «Ufrie» bønder drev jordbruket for godseieren. Noen hadde slaveliknende kontrakter, andre sto friere. Mange bønder i Vest-Europa var livegne, det vil si at de ble regnet som godseierens eiendom. I tillegg var det vanlig at de var stavnsbundne. Det vil si at de ikke hadde lov til å flytte fra godset.

Bønder i et føydalsystem forbereder åkeren til vinteren. Hentet fra "The Very Rich Hours of the Duke of Berry", fransk gotisk illustrasjoner fra 1400-tallet. Ilustrasjon.
Lokale godseiere hadde kontroll over store jordeiendommer i føydaltida. Eiendomsløse bønder og håndverkere var deres viktigste arbeidskraft.

Til forskjell fra slavene i antikken var de livegne ikke rettsløse. Siden føydalsamfunnet var helt avhengig av at bøndene produserte et økonomisk overskudd, var det viktig å gi dem vern. Vanligvis hadde føydalherren et eget rettsapparat, med eget fengsel og egen domstol.

Noen føydalherrer samlet seg etter hvert under de mektigste jordeierne. Den aller mektigste fikk tittelen konge. Slik utviklet det seg et hierarki av adelsmenn. I maktpyramiden sto kongen øverst, så lensherrer med rett til å styre over kongens jord. Kongens jord var delt opp i ulike «len». Lensherrene hadde rett til å bestemme over lenene. De fikk inntekter fra bøndene som drev jorda, mot å sikre kongen de skatteinntektene han krevde. I tillegg måtte de skaffe soldater og utstyr til kongens hær. En slik lensherre var adelig og fikk tittelen kronvasall. Lenger nede i pyramiden fantes lensherrer med mindre jord og makt. Noen var lensherrer under kronvasallene.

Biskoper forvaltet også ofte kirkens jordeiendommer, som geistlige føydalherrer. Ønsket om å sikre seg kirkens gunst – og frelse – hadde gjort det vanlig med donasjoner (gaver) til kirken, gjerne i form av eiendom. Det gjorde det mulig å hente inn kirkeskatt og sikre økonomisk overskudd til paven i Roma. Selv om Romerriket hadde gått i oppløsning politisk, fortsatte pavekirken å være en viktig maktfaktor i Vest-Europa.

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.