1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Middelalderen i NorgeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Middelalderen i Norge

Mellomalderen i Noreg reknar vi frå 1030 til 1537. Denne perioden blir igjen delt inn i tre epokar: tidleg mellomalder (1030–1130), høgmellomalder (1130–1350) og seinmellomalder (1350–1537).

Olav den hellige
Olav den hellige på Vestfronten, Nidarosdomen

Middelalderen i Norge regnes fra 1030 til 1537. Denne perioden blir igjen inndelt i tre epoker: tidlig middelalder (1030–1130), høymiddelalder (1130–1350) og seinmiddelalder (1350–1537).

1030 Kong Olav den hellige Haraldsson dør på Stiklestad.
1130 Kong Sigurd Jorsalfare dør og en fredelig tid blir avløst av strid om kongemakten.
1350 Svartedauden herjer i Norge.
1537 Reformasjonen kommer til Norge.

1030 Kong Olav den hellige Haraldsson dør på Stiklestad.

1130 Kong Sigurd Jorsalfare dør og en fredelig tid blir avløst av strid om kongemakten.

1350 Svartedauden herjer i Norge.

1537 Reformasjonen kommer til Norge.

Befolkningsvekst

Fra 1100-tallet av var det en kraftig befolkningsvekst i
Norge. Denne fikk en topp rundt år 1300. Da vi ikke har manntall eller folketellinger fra denne perioden, må folketallet regnes ved å studere bosetningen. De fleste historikere enes om et tall rundt 450.000. Gjennomsnittlig levealder på denne tiden var 48 år.

Med økt befolkningsvekst økte også intensiveringen av
jordbruket. Til tross for dette minket produksjonen per innbygger utover 1200-tallet. Man måtte nemlig stadig utvide jordbruksarealet til mindre og mindre fruktbare områder. I tillegg ble den jorden som allerede ble dyrket, mer og mer utpint. Det skulle lite til før avlingene slo feil.

Bonden

Bonden livnærte seg foruten ved dyrking av korn også gjennom februk (kyr, sauer og geiter) og fiske til eget bruk. Langs kysten ble fisket ofte hovedinntekt framfor korndyrking. Fisken ble da tørket og solgt som tørrfisk i Bergen.

Utover mot 1300-tallet ble flere og flere bønder
leilendinger. Det vil si at de leide jorden de dyrket og bodde på. Leilendingene i Norge sto mye friere enn ellers i Europa og hadde tilnærmet like rettigheter som de frie bøndene.

Skatt og jordleie

Bøndene hadde store utgifter i form av skatt til kronen,
tiende til kirken og jordleie om de var leilendinger. Skatt og leie ble normalt betalt i form av naturalia. Korn var den vanligste betalingsmåten, men bøndene kunne også betale med fe, fisk, dyreskinn fra jakt og annet.

Mottakerne av skatten og jordleien beholdt mye til
eget bruk. Overskuddet solgte de ved eksport.

I tillegg måtte bonden yte arbeidskraft der kommune og stat
i dag har hovedansvaret. Foruten å delta i bygdetingene, hadde bonden skyssplikt, måtte vedlikeholde veiene, ta ansvar for vardebrenning når krig truet, og i tillegg ta omsorg for bygdas gamle og fattige.

Jordeierne

Adelen livnærte seg både ved inntekt på utleid jord og på å yte tjenester for Kongen. Med økt befolkningsvekst og mangel på jord kunne de enkelt skru opp prisene på jordleien. Adelen i Norge var ikke fritatt for all skatt, slik de ble ellers i Europa, men de fikk skattefrihet på jorda de selv eide og bodde på.

Kirken car Norges største jordeier (de eide ca. 40 %) og hadde derfor en stabil og god inntekt gjennom jordleien. I tillegg hadde kirken også rett på tiende (en tidel av landets produksjon). Erkebiskopen var uten tvil en av Norges rikeste menn.

Kongen eide ikke mye av jorda (ca. 10 %), men fikk selvsagt utbetalt skatt fra sine undersåtter. I tillegg til dette er det viktig å se på kongens samlede disponible ressurser som en del av hans inntekt. Både adelen og bøndene gjorde mange oppgaver for kongen uten å få betaling for det.

Klimaendring

1300-tallet er preget av endring i klima og stagnasjon i
befolkningsveksten.

I årene 1315–1317 var det stor nød i hele Europa, også i Norge. Kalde og våte somre gjorde at kornet ikke modnet. Lagre av korn til dårlige tider fantes ikke, og folk døde av sult i stor skala. Til slutt måtte folk spise såkornet og slakte dyrene, noe som førte til ny sult påfølgende vår. Det tok Europa mange år å komme seg igjen etter denne uårsperioden, som på mange måter markerte begynnelsen på flere tiår med sult og sykdom.

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.