1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Samfunn og mennesker i tid

Samfunn og mennesker i tid er det andre hovedemnet i historiefaget i videregående opplæring. Hovedemnet dekker flere perspektiver på fortiden, men skal også trekke linjer mellom fortid, nåtid og framtid.

Hovedemnet Samfunn og mennesker i tid tar utgangspunkt i perspektivene

  • maktforhold og politikk
  • sosiale og økonomiske forhold
  • kultur og tankeliv

På NDLA finner du fagstoff og aktiviteter som skal hjelpe deg å oppnå kompetansemålene i faget. Læreplanen vektlegger kontinuitet og endring i utviklingen av samfunn, og mennesket som aktør i historiske prosesser. Vi ser på mennesket både som individ og i gruppe.

Samfunn og mennesker i tid tar for seg en lang rekke emner i det du sannsynligvis tenker på som «historiefaget» i skolen. Det handler om hvordan samfunn og menneskene har endret seg helt fra de aller tidligste tider, som steinalderen, og fram til utviklingen i Norge etter 1945. Imellom der skal du blant annet ha lært om middelalderen, utvandringen til USA, den industrielle revolusjonen, ideologier på 1900-tallet og andre verdenskrig.

Under dette hovedemnet vil du også se at vi trekker trådene til hovedemnet Historieforståelse og metoder. Kildeoppgaver, bruk av forskjellig tallmateriale og refleksjon rundt periodisering av historien er av det som er med på å binde hovedområdene sammen.

Emner

Samfunn og mennesker i tid

  • Tidlige samfunn

    Emnet handler om overgangen fra jegere og sankere til jordbrukssamfunn og sivilisasjoner, både i Norge og i områder som Mesopotamia og Egypt.

  • Antikken

    Antikken er en lang og spennende epoke i Europas historie. Den er dessuten den første epoken vi har mye nedskrevet kunnskap om.

  • Middelalderen

    I årene etter at den katolske kirken mistet makt på grunn av reformasjonen, mente mange europeere at "middelalderen ikke var så mye å være stolt av.

  • Fra ca. 1500 til slutten av 1700-tallet ble Vest-Europa knutepunktet i et globalt nettverk gjennom den europeiske ekspansjonen.

  • Emnet Norge 1500–1800 tar for seg både næringsutviklingen og de sosiale forholdene i perioden.

  • Dagens demokratiske styreform i Europa erstattet eneveldet, som dominerte som styreform i Europa på 1600- og 1700-tallet.

  • Emigrasjon

    Når folkegrupper utvandrer, har det som regel flere årsaker. Dette emnet tar i hovedsak for seg utvandringen til USA.

  • Opplysningstiden

    Opplysningstid er et begrep som blir brukt om de politiske, filosofiske og sosiale ideene som slo igjennom i Europa i siste halvdel av 1600-tallet.

  • Etter den industrielle revolusjon i England fra midten av 1700-tallet og Norge fra 1850-tallet ble det store omveltninger i næringsliv og arbeidsliv.

  • Nasjonalstatens oppbygging faller i mange sammenhenger sammen med den store demokratiseringsperioden i Norge etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814.

  • I Norge har vi en urfolksgruppe; samene, og fem nasjonale minoriteter: romanifolket/tatere, romfolk, kvener, skogfinner og jøder.

  • Kolonialismen

    Kolonialisme vil si at en stat sikrer seg politisk og økonomisk kontroll over en annen stat og regner denne staten som «sitt» område.

  • I dette opplegget blir du først kjent med begrepet ideologi. Vi skal studere fire grunnleggende ideologier.

  • Krig og konflikter er et bredt emne på tvers av tidsperioder. Napoleonskrigene og første og andre verdenskrig er hovedfokus her.

  • Somalia har en høy andel av befolkningen boende utenfor landets grenser, bl.a. pga. borgerkrig og hungersnød på 90-tallet.

  • Norge etter 1945

    Det er flere utviklingstrekk som påvirker hverandre i norsk historie etter 1945.

  • Befolkningsutviklingen i Norge har gått gjennom store endringer, spesielt i løpet av 1800- og 1900-tallet.