Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Historieforståelse og metoder ChevronRight
  4. Historie + statistikk = sant?ChevronRight
  5. Bruk av vanlige kvantitative verktøyChevronRight
SharedResourceDelte ressurser

Historisk materiale

Bruk av vanlige kvantitative verktøy

Man kommer langt i kvantitativ metode med enkle statistiske verktøy. Oppgavene nedenfor tar utgangspunkt i lister over varer som ankom norske havner i et utvalgt år gjennom 1700-tallet og i 1835, samt skipsanløpene til de samme havnene.

Forsidebilde Historiske toll- og skipsanløpslister. Foto av kilde.

Poenget med oppgavene er å vise hvordan man i historie kan bruke statistikk for å fange bredere trender i samfunnet. I dette tilfellet er temaene utviklingen av varehandel i Norge, og da særlig hvilke varer som var tilgjengelige hvor, og for hvem, samt utviklingen i norske havners handelskontakter.

Oppgave 1

Gå sammen i grupper på fire–fem. Velg dere en av de norske byene fra Tollistene (Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim må være representert i klassen).

Dere skal finne varene:
- kaffe og kaffebønner
- tobakk og snus

Hver gruppe skal i tillegg finne hvor mange, og hvor fra et utvalg av en av disse varene kom til Norge: (regn om til moderne enheter der det er aktuelt): tannbørster, svibler, sjokolade, bøddelredskap, paraplyer, svisker, sylteagurker (heter Asia) og røkte pølser. Eventuelt velg en annen vare.

  1. Finn hvor mye som kom totalt og fordelt på ulike land, og der mulig, prisen per enhet i 1731, 1756, 1786 og 1794. Regn om til moderne mål- og vektenheter der det er mulig. Der det ikke er mulig, vurder hvordan dere kunne ha løst det.
  2. Vis hvordan fordelingen av kaffe, tobakk og snus var over forskjellige havner.
  3. Bruk folketallet til å regne ut hvor mye av varene som var tilgjengelig per person i 1794. Resultatet gir deg tilgjengeligheten av varene per person. (Dette kalles også per capita.)
  4. Velg den diagramtypen du mener er mest hensiktsmessig til å vise resultatene.
  5. Reflekter over styrker og svakheter ved tollmaterialet og folketellingen av 1801 som kilder. Er de representative? Kan vi stole på at de viser alt som kom inn eller ble fraktet ut, eller hele befolkningen? Er folketallet i byen/prestegjeldet det best egnede for å finne tilgjengeligheten per person, og hva er eventuelt alternativene? Hva slags andre kilder kan man bruke for å lære mer om hvordan varene kom inn og ble ført ut av havnene?
  6. Sammenlign funnene og konklusjonene med de andre gruppene. Diskuter hva klassens funn forteller om det norske handelsmønsteret gjennom 1700-tallet.

Oppgave 2

De norske havnenes handelskontakt.

Velg to norske havner ved å velge Skipsanløp på Historiske toll- og skipsanløpslister, og så en av havnene. I norske havner vil du finne skipstrafikken til og fra havnene du har valgt.

  1. Vis hvordan fordelingen av innreise- og utreisehavner og -land var for de to havnene (øverst i tabellen vil du finne en lenke med oversikt over skipstrafikken sortert etter nåtidas land).
  2. Velg den diagramtypen du mener er mest hensiktsmessig - sammenlign de to havnene, og forklar forskjeller og likheter med utgangspunkt i den historiske sammenhengen. Bruk læreboka og undervisningsopplegg på NDLA sine sider.
  3. Reflekter over styrker og svakheter ved skipsanløpslistene. Kan vi stole på at de viser de faktiske anløpene?

Læringsressurser

Historie + statistikk = sant?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Kildemateriale