Hopp til innhold

  1. Home
  2. Norsk SF Vg1ChevronRight
  3. Skriftlig tekstskapingChevronRight
  4. Bli en bedre skriverChevronRight
  5. Å skrive for å tenkeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Å skrive for å tenke

Du skriver i de fleste fagene på skolen. Tankene dine blir synlige for verden når du skriver. Har du tenkt over at det å skrive også kan være et verktøy som hjelper deg å tenke bedre?

Bildet viser en som noterer i ei skrivebok.Foto.
Tenking og skriving henger sammen. Forskerne Mueller og Oppenheimer (2014) sier at å skrive for hånd gjør at du husker det du noterer bedre enn når du noterer ved bruk av tastatur.

Tenk over/diskuter:

Psykologene Keith Oarley og Maja Dijic sier at pennen er en maskin til å tenke med. Hva tror du de mener med det?

Har du noen gang kjent på at det kan være tyngre å skrive om et tema enn å snakke om det? Grunner til det er at vi stiller strengere krav til skriftlige framstillinger enn til muntlige. Du må ta hensyn til regler for grammatikk, syntaks og rettskriving når du skriver. Når du skriver på skolen, må du også ta hensyn til både sjanger, språk og faget du skriver i.

Rammene for de muntlige ytringene er mye løsere. Når du snakker, får ytringen støtte av både den umiddelbare situasjonen de er i (kontekst), og av tonefall, ansiktmimikk og kroppsspråk.

Tenk over/diskuter:

Prøv å forklare veien til nærmeste toalett fra der du sitter, først muntlig, så skriftlig. Hva er forskjellen?

Å skrive hjelper deg å huske og forstå

I mange situasjoner skriver vi for å dokumentere. Når du sier noe, forsvinner ordene så snart lydbølgene dør ut i lufta. Ofte er det læreren som trenger at du dokumenterer kunnskap gjennom tekst, så mye vurdering skjer gjennom skriftlige arbeid.

Men en av hovedgrunnene til å skrive i de fleste fagene på skolen, er noe vi ikke snakker så mye om. Det er nemlig slik at skriving gjør at du lærer fagene bedre. Forskning viser at å skrive om et tema er en av de mer effektive teknikkene for både å huske og forstå fagstoffet bedre (Graham & Hebert, 2010).

Det er viktig å presisere at det ikke hjelper å bare notere ned andres formuleringer, det er viktig at du bruker dine egne ord. Da gjør du fagstoffet til ditt eget; du kobler det på eksisterende kunnskap og bruker begreper som du selv forstår.

Å skrive hjelper deg å tenke mer kompliserte tanker

Toppen av et hode foran en vegg med tall. Foto.
Hoderegning er mye mer krevende enn når du kan skrive ned regnestykker.

Skriving lar oss også gjøre mer avansert tankearbeid. Det er lett å se når du bruker matematikk som et eksempel:

Matematikkproblemer som er vanskelige å regne ut i hodet, kan du lett regne ut når du får skrevet tallene ned. Du får et overblikk over alle de forskjellige operasjonene problemet består av. Da hjelper du hukommelsen, som slipper å holde alle tallene i hodet. Du får også brutt de forskjellige utregningene ned i flere ledd som du regner ut mye lettere, ett ledd om gangen.

Når du skriver om et faglig emne, kan du på samme måten få et bedre overblikk over det. Du slipper å holde all informasjonen i hukommelsen, og du kan bryte det opp i undertemaer. Da kan du lettere se sammenhengen mellom forskjellige sider ved temaet.

Det sies at det er først når du kan forklare noe med egne ord, at du kan noe. Derfor vil du ofte oppdage "hull" i kunnskapen din når du skal skrive en tekst om et emne uten å støtte deg på kilder. Skriving kan altså både hjelpe deg til å forstå og til å avdekke det du ikke forstår om et tema.

Tenk over/diskuter:

Prøv å forklare hvordan det å skrive hjelper deg å tenke mer kompliserte tanker, først muntlig, så skriftlig. Hva er forskjellen?

"Ord føder ord"

Forfatter Helene Uri skriver dette om hva det å skrive gjør med tankeprosessene hennes:

Hvis jeg skulle ha brodert et banner med et slagord for skriving, iallfall for min skriving, så ville jeg ha sydd "Ord føder ord". For det er når jeg skriver, selve
skapingen skjer. Jeg skriver ikke ned tanker som jeg har tenkt ferdig; det jeg gjør, er å skrive ut halvtenkte tanker og derigjennom tvinges jeg til å tenke videre.
(Uri, 2020)

Synes du det kan være vanskelig å komme i gang med skrivingen? Da er det mye som tyder på at det beste er å bare sette i gang. Som Uri sier, skrivingen tvinger deg til å tenke videre.

Å produsere og redigere tekst

En måte å tenke om skriving på som kan være nyttig, er at å skrive både innebærer å produsere og å redigere tekst. Noen ganger produserer du lett og får ned mye tekst. Fordelen med dette er at selve skrivingen hjelper tankeprosessen din igang.

På den andre siden har du skrivere som redigerer samtidig med, eller til og med før, de skriver. Fordelen med dette er at det du skriver ned ofte ikke trenger mye bearbeiding etterpå. Men ulempen er at du kanskje ikke får skrevet så mye. Da kan det være lurt å bare sette i gang med skrivingen, uten å tenke så mye på hva du skriver, eller hvordan du skriver det.

Du må huske på redigerings-delen av skrivingen, men det kan altså være lurt å spare dette til etterpå.

Tenkeskriving

Dette er en teknikk som du kan bruke for å komme igang med både skrive- og tankeprosesser. Det kan også brukes til å visualisere alt du har lært i en periode. Å tenkeskrive om et tema kan også brukes som utgangspunkt for videre bearbeiding til f.eks en fagartikkel.

Meningen med denne teknikken er at du kobler fra det kritiske blikket ditt på det du skriver. Da er det lett å bare produsere tekst.

Reglene for tenkeskriving er slik:

  • Du må skrive sammenhengende i et bestemt tidsrom, fem minutter, for eksempel.
  • Hvis du ikke kommer på noe å skrive, er det viktig at du ikke stopper opp. Da kan du gjenta et ord, eller skriv at du ikke kommer på noe å skrive.
  • Tenk at ingen andre enn du skal lese det du skriver.
  • Ikke les det du skriver mens du skriver det.
  • Ikke slett eller stryk ut noe underveis.

Etterpå kan du selvsagt lese det du har skrevet. Kanskje du ser noe du kan ta utgangspunkt i, eller kanskje den ene tanken har ført til den andre. Som oftest vil du bli overrasket over hvor lett det er å fylle en side med tekst når du jobber på denne måten.

Forfatter Anders Bortne forteller om å skrive i denne videoen. Kjenner du igjen noe av det du har lest om å skrive i hans beskrivelser?


Kilder:

Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, L. T. (2000). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.

Graham, S., and Hebert, M. A. (2010). Writing to read: Evidence for how writing can improve reading. A Carnegie Corporation Time to Act Report. Washington, DC: Alliance for Excellent Education.

Moi, T. (2013). Å skrive er å tenke. Dagens Næringsliv, 50-51.

Mueller, P. A., and Oppenheimer, D. M. (2014). The pen is mightier than the keyboard: advantages of longhand over laptop note taking. Psychol. Sci. 25, 1159–1168. doi: 10.1177/0956797614524581

Pettersen, V. A. (2017, 5 12). Håndskrift åpner for bedre læring. Hentet fra Utdanningsforskning.no: https://utdanningsforskning.no/artikler/handskrift-apner-for-bedre-laring/

Skrivesenteret. (2013, Juni 14). Tenkeskriving i lærerutdanninga. Hentet fra Skrivesenteret.no: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/tenkeskriving-i-laererutdanninga/

Uri, H. (2020). Jeg håndhilser før jeg penetrerer. Nordic Journal of Art and Research, 9(1). https://doi.org/10.7577/information.3783


Læringsressurser

Bli en bedre skriver