Hopp til innhold

  1. Home
  2. Norsk SF Vg1ChevronRight
  3. Skriftlig tekstskapingChevronRight
  4. Bli en bedre skriverChevronRight
  5. Diktanalyse: En modelltekst med tipsChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Veiledning

Diktanalyse: En modelltekst med tips

Hvordan får du til å skrive en god diktanalyse? Her kan du lese en god analyse av Gro Dahles dikt "Hvem er det som ingen ser". I tillegg vil du få ei innføring i hvorfor dette er en god tekst.

Eksempel på diktanalyse

Her er et eksempel på en god analyse av Gro Dahles dikt "Hvem er det som ingen ser".

Et hverdagsalter

"Det er moren det/som går i ett med skålene", skriver Gro Dahle i diktet "Hvem er det som ingen ser" (1994). Slik svarer hun allerede i første linje på spørsmålet som er tittelen til diktet. Diktet handler nemlig om den rollen ei mor spiller i livet vårt. Ei mor som vi kanskje ikke ser eller legger merke til.

Stemmen i diktet kan virke litt uklar. Diktet starter med et spørsmål stemmen selv svarer på: "Hvem er det som ingen ser?/Det er moren det/". Det virker altså som stemmen snakker om mora. Kanskje er det ett eller flere barn som utgjør stemmen? Men i tredje strofe endrer stemmen pronomen om mora. I stedet for "hun" står det "slik skjærer jeg deg". Dermed kan det virke som om det er mora selv som har ordet her og snakker direkte til stemmen. Kanskje er det et sitat fra mora? Videre går stemmen tilbake til å omtale mora i tredjeperson: "slik knar hun oss fram". Det kan altså virke som om stemmen er barn av denne mora som blir omtalt, for helt til sist legger hun barna og "bøyer oss inn i søvnen".

Diktet er moderne i forma, med frie vers og uten fast rytme. De syv strofene varierer i lengde, og flere av setningene er delt opp over ulike verselinjer. Likevel har flere av strofene en viss rytme, da enkelte ord blir gjentatt: "Slik skjærer jeg deg:/Et hjerte, en hare, en hest/Slik deler jeg deg/i en, i to, i tre. I dette utdraget skaper gjentakelsen av de ulike ordene en leken, nesten regleaktig rytme.

Men selv om diktet er moderne uten fast strofisk form, er det en tydelig struktur i diktet. Motivet er nemlig tredelt. I de to første strofene er det ei mor som "bærer huset på ryggen". I disse strofene blir handlingene hennes beskrevet med ord vi forbinder med hverdagen: "havregrøt", "fiskeskinn" og "kjøkkenbenken". I tredje og fjerde strofe endrer det seg. Hun framstår litt brutal når hun "klipper øret av sønnen" og "knar oss fram". I de to siste går motivet fra å handle om hverdagsslit og baking til å skildre mora med ord som "hersker", "bærer" og "alter".

Vi kan altså si at diktet har ei tredeling. Denne tredelinga viser ei utvikling i diktet, og slik forandrer også temaet seg i løpet av teksten: I de to første strofene framstilles mora som en sliter; ei typisk husmor som gjør alt for at resten av familien skal være fornøyde. Livet hennes virker tungt, som et offer, da hun er "korsfestet til tøyet". I tredje og fjerde strofe utvikler diktet seg. Det handler ikke bare om ei sliten husmor ingen legger merke til. I stedet viser de to strofene hvilken påvirkning hun har på barna: hun former dem som "deig". I de to siste strofene blir hun hyllet. Dermed kan vi si at denne tredelinga er selve kjernen i diktet. Det er diktets "skjelett".

Tredelinga understreker temaet: De hardtarbeidende mødrene fortjener en hyllest. Kanskje tar vi dem helt for gitt der de tar oppvasken og setter frokosten foran oss hver morgen før vi skal på skolen? Som et svar på spørsmålet som stilles i tittelen kan vi si at: "Det er våre mødre vi aldri ser, men vi burde verdsette dem mer".

Det viktigste virkemiddelet i diktet, i tillegg til tredelinga, er metaforer. Allerede i den første strofa blir vi introdusert for mora som "er støpt inn i kjøkkenbenken". Videre fortsetter diktet med ulike metaforer som beskriver mora og hennes liv. Akkurat som diktet er tredelt, er også metaforene det. I de tre første strofene blir det brukt hverdagsmetaforer, mens det i den midterste delen av diktet blir brukt en bakemetafor. Mora: "kjevler barna ut i deig". Denne bakemetaforen viser hvor stor rolle ei mor har i barnas utvikling: Hun former oss som en baker former sine pepperkakemenn og -damer. Midtdelen viser også at oppdragelsen kan gå litt galt noen ganger, for eksempel når mor "klipper ørene av sønnen". Her framstilles oppdragelsen og mora nesten som brutal der hun har "grepet rundt nakken" på barna.

Men aller tydeligst kommer temaet fram når det oppstår en kontrast mellom metaforene i første og siste del av diktet. Mens mora i første del av diktet ble beskrevet med ord som "havregrøt" og "fiskeskinn", er metaforene fra nest siste strofe nesten rojale. Metaforene "dronning" og "hersker" beskriver mora. Dessuten "krones" hun, men legg merke til at det hun krones i, er "smuler". Her endrer altså tonen om morsrolla seg. For selv om det er "smuler" hun krones i, så viser kontrasten mellom første og siste del av diktet at mor gjør en uvurderlig jobb.

Denne lovprisinga av mora fortsetter i siste strofe. Da er metaforene tatt fra det vi forbinder med noe religiøst. Hun legger barna med "takkens oblater på tungen" og gir dem "hvilens velsignelse i kinnenes kirke". I siste verselinje beskrives hun som et "alter i mørket". Ordvalget i siste strofe forsterker inntrykket vi får av mor i den nest siste strofa: Diktet hedrer den hardtarbeidende mora som få legger merke til.

Denne kontrasten mellom metaforene i første og siste strofe viser altså hvor mye pris vi bør sette på mor. Når forfatteren bruker metaforen "alter" i siste verselinje, gjør hun nesten mora hellig. For et alter står sentralt i kirka og er noe du bøyer deg for når du skal ofre til gudene. Det bør også nevnes at mora i første del av diktet blir beskrevet med ord som vi kan forbinde med noe religiøst. Hun er "korsfestet til tøyet". Dette er en allusjon til Bibelen og Jesus' skjebne. Men denne religiøse referansen forsterker inntrykket vi får av morsrollen i første del: Det er en hard og travel skjebne å være mor. Og du kan ikke rømme fra det.

Temaet er absolutt allmenngyldig. Morsrolla går ikke ut på dato. Og selv om dagens mødre gjerne jobber andre steder enn bare i hjemmet, så er det ofte de som både vasker og lager mat. Gro Dahle vil med diktet sitt vise at vi burde sette mer pris på hverdagsslitet til mor.

Hvorfor er dette en god analyse?

En modelltekst kan være fin å ha når du skal skrive diktanalyse selv. Men for å klare å overføre det som er bra fra denne modellteksten til egen skriving, bør du sette ord på hva som gjør analysen god. For hvert dikt må sees på for seg selv. I denne analysen er det skrevet mye om metaforene i diktet. Men hva om diktet du skal skrive analyse av, ikke har noen metaforer?

I presentasjonen under finner du en gjennomgang av modellteksten som forhåpentligvis kan hjelpe deg til å sette ord på hva som kjennetegner en god diktanalyse.

Læringsressurser

Bli en bedre skriver