Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. Metoder for utforsking og dialogChevronRight
  4. Metoder for utforskningChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Myter og lesemåter

I de fleste kulturer finnes det myter om hvordan universet og menneskene er blitt til. Hvordan skal vi forstå disse fortellingene i dag?

Jente holder opp solbriller foran ansiktet. Foto.
Vi kan sammenligne ulike lesemåter med fargede briller som vi tar på oss i møte med en tekst. Gjennom rosa briller ser vi teksten på en annen måte enn dersom glassene er blå eller grønne.

Innenfra- og utenfra-perspektiv

Dersom du tilhører en bestemt religion, vil du trolig forholde deg til de grunnleggende mytene i religionen med et «innenfra»-blikk. Mytene inngår som en del av den overbevisningen du deler med dine trosfeller, og du leser og forstår dem i lys av den religiøse helhetsforståelsen du har blitt opplært i i det fellesskapet du tilhører.

Når vi leser myter som er blitt til i andre kulturer og religioner, bruker vi ofte et kritisk eller avslørende blikk på fortellingene, det vi kan kalle et «utenfra»-blikk. Da forstår vi kanskje ikke like godt den religiøse dybden i fortellingen, men vi får bedre innsikt i hva fortellingen sier om den kulturen den ble til i, og hvilke likheter og forskjeller som finnes mellom myter i ulike religioner.

Selv om det er vanskelig, kan det være lurt å øve seg i å se på alle religiøse fenomener både med innenfra- og utenfra-blikk. Det gir deg større forståelse for hvordan andre mennesker tenker og kanskje også et bedre fundament for egen overbevisning.

Fundamentalistisk lesemåte

Fundamentalisme er en betegnelse på en oppfatning om at det finnes en absolutt og objektiv sannhet. Denne sannheten knyttes gjerne til religiøse skrifter eller utsagn fra religiøse ledere. Kreasjonistene leser Bibelen ordrett og forstår derfor skapelsesmytene som historiske beretninger om hvordan universet og mennesket faktisk ble til for ca. 6000 år siden. De avviser naturvitenskaplige teorier, men underbygger likevel sin oppfatning med det som omtales som «arkeologiske bevis».

Blant annet hevdet den amerikanske amatørarkeologen Ron Wyatt (1933–99) å ha funnet rester etter Noahs Ark på fjellet Ararat som ligger i grenseområdet mellom Tyrkia og Armenia:

Ron Wyatts fortelling om Noahs Ark

En gutt titter inn i et bur på en dinosaur med langt horn. Foto.
Kreasjonister står bak en rekonstruksjon av Noahs Ark i Kentucy i USA. Museet sto ferdig i juli 2016. Hensikten er å bevise at det faktisk var mulig å bygge et skip som rommet alle dyrearter, samt Noah og hans familie. Gutten på bildet er fasinert av dinosauren, mens kritikere hevder at det ikke finnes bevis på at mennesker og dinosaurer har levd på jorda samtidig.

I Kentucky i USA er Noahs ark rekonstruert som et bevis på mytens sannhetsverdi. Museet er svært populært, men noen stiller også kritiske spørsmål til det som blir formidlet der:

En vitenskapsmann besøker et kreasjonistmuseum

Fundamentlistisk lesemåte er spesielt utbredt blant konservative kristne i USA, men noen kristne i Norge tolker også skapelsesmytene på denne måten. En lignende lesemåte finnes blant fundamentalistiske muslimer og jøder.

Allegorisk lesemåte

En allegori er en billedlig framstilling. Når vi leser mytene som allegorier, er vi på jakt etter å avsløre den egentlige meningen bak den billedlige framstillingen. Er slangen som fristet Eva til å spise eplet fra kunnskapens tre virkelig en slange, eller er den et bilde på noe annet? Er det den onde (Satan) som frister Eva til å være ulydig mot Gud? Eller er slangen et bilde på seksuelle drifter og selvopptatthet, slik fortellingen ble forstått av ledende psykoanalytikere?

Konstruktivistisk lesemåte

Konstruktivistene mener at mytene er fortellinger som er konstruert av mennesker i fellesskap ut fra et behov for å skape mening i tilværelsen. I alle kulturer finnes det derfor mytiske fortellinger om hvordan universet og livet på jorda er blitt til.

Hvis du prøver å forestille deg hvordan urtidsmenneskene opplevde naturfenomener som regnbue, vulkanutbrudd, tordenvær eller jordskjelv, så er det ikke så vanskelig å tenke seg hvordan myter kan ha oppstått. I gresk mytologi finner vi fortellinger om guden Zevs som kaster lyn og torden fra skyene med tordenkilen sin. I norrøn mytologi er det guden Tor som rir over himmelen med bukkene sine spent foran vogna. Tordenen er ramling fra vogna, og lynene gnistrer fra hjulene.

Fire hester trekker en vogn der en mann står med en fakkel i hånda. Freske.
Zevs kjører over himmelen med tordenkilen i hånda. Slik oppstår lyn og torden ifølge gresk mytologi.

I vår tid har vi andre kollektive fortellinger om hvordan ting henger sammen, som for eksempel fortellingen om "The Big Bang". Også det moderne mennesket trenger å forholde seg til vedtatte strukturer og felles forestillinger om hvordan verden er, for å fungere. Mytene er derfor uttrykk for menneskenes vilje til mening.

Historisk-kritisk lesemåte

Når vi bruker en historisk-kritisk lesemåte, betrakter vi myter som hvilke historiske dokumenter som helst og forsøker å finne ut hvilket opphav de har og hvilken rolle de spilte i den kulturen de oppstod i. Det gir oss en dypere forståelse av det mytene beretter om. Ordet kritisk betyr ikke å underkjenne denne beretningen, men å forsøke å etterprøve ulike tolkninger med vitenskapelige metoder, for eksempel studier av ulike kilder.

Hermeneutisk lesemåte

Hermeneutikken er opptatt av at fortellinger må fortolkes for å få fram det egentlige budskapet i en tekst. I eldre tider tenkte teologene at dersom de fulgte spesielle regler i fortolkingsarbeidet, ville sannheten i teksten komme til syne uten å være påvirket av menneskelig forutforståelse.

Men siden vi alle er vokst opp i en kultur som har formet måten vi tenker og handler på, kan vi ikke unngå å bære med oss en forutforståelse. På samme måte er historiske fortellinger preget av de forestillingene datidens mennesker hadde om sammenhengene i tilværelsen. Når vi skal fortolke skapelsesmytene, må vi derfor være klar over forutforståelsen til dem som i sin tid skapte teksten. Samtidig må vi være bevisst vår egen forutforståelse for å forstå hva teksten egentlig vil formidle.

«Den hermeneutiske sirkelen» er et begrep som viser til at vi alltid må ha en forutgående forestilling om helheten for å kunne tolke de enkelte elementene i en fortelling. Samtidig gir disse enkeltelementene oss en dypere forståelse av helheten.

Dersom du ønsker å sette deg nærmere inn i den hermeneutiske sirkelen, kan du se denne danske videoforelesningen: Den hermeneutiske cirkel

Læringsressurser

Metoder for utforskning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Bibelens skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Norrøn skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Norrøn mytologi: Balders død

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Samisk skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.