Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. Metoder for utforsking og dialogChevronRight
  4. Metoder for utforskningChevronRight
  5. Konvertering ChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgave

Konvertering

Konvertering vil si å gå fra en religiøs tilhørighet til en annen, men kan også brukes om det å bli religiøs og slutte seg til en religion.

Mann med blå hud og langt sort hår som holder en fløyte og kvinne kledt i grønt med gullkrone. Maleri.
Krishna og Radha

I podkasten nedenfor møter du Gustav. Som 18-åring ble han en del av Hare Krishna-bevegelsen (ISKCON). Han hadde ingen religiøs bakgrunn. Hare Krishna-bevegelsen bygger på en hinduistisk tradisjon og regner Krishna som gud.

I oppgaven skal du jobbe med å utforme og teste hypoteser. Er du usikker på hva en hypotese er, og hvordan du tester en hypotese, kan du lese mer om det her: Hypotetisk-deduktiv metode.

Oppgave 1: Før du hører podkasten

Hva tror du skal til for at en vanlig norsk ikke-religiøs gutt skal totalt forandre sitt syn på verden og bli med i Hare Krishna?

  1. Hva slags situasjon tror du Gustav må ha vært i for å være mottakelig for en slik endring? Formuler en hypotese.
  2. Hva tror du medlemmene av Hare Krishna-bevegelsen gjør for å få folk som Gustav til å tro på det de selv tror på? Formuler en hypotese.
  3. Hvilke dimensjoner ved Hare Krishna-bevegelsen tror du er viktigst for at Gustav skal endre sitt verdensbilde? Lag en rangert liste med det du tenker er viktigst øverst:

    • Det læremessige/filosofiske (gudetro, verdensbilde og menneskesyn)
    • Det rituelle (religiøse handlinger)
    • Religiøse/åndelige opplevelser (kontakt med Gud, åndelig utvikling)
    • Det sosiale (fellesskap, sosial organisering)
    • Det mytiske (fortellinger fra de hellige skriftene)
    • Det etiske (hva som er rett og galt, eller godt og ondt)
    • Det estetiske (musikk, dans, kunst)

Oppgave 2: Mens du hører på podkasten

Notér ned ting du mener vil være relevant for hypotesene dine.

Programleder: Marthe Sveberg. Produsert for NDLA av Moderne Media

Transkribert versjon av podkasten Konvertering

Konvertering – transkribert

G: Gustav

I: Intervjuer

G: Jeg var som de fleste andre gutter. Jeg spilte fotball og dro på fest og hadde det gøy. Men en dag, da jeg var på vei til polet, møtte jeg en munk, som skulle forandre livet mitt.

I: Hva er det som får en ung mann på 23 år til å slutte med alkohol, slutte å spise kjøtt, slutte å ha sex, og i stedet vie flere timer hver dag til Gud? Det er fem år siden Gustav ble en Hare Krishna, men hvorfor ble det sånn? Og hvordan er det?

I: Hvordan vil du beskrive deg selv, før du ble religiøs?

G: Jeg vil beskrive meg selv som en ganske vanlig gutt, som gjorde vanlige ting. Opptatt av fotball og fest, vanlige greier egentlig. Jeg hadde ikke noen spesiell tilhørighet, verken den ene veien eller den andre. Jeg er ikke døpt og er konfirmert borgerlig. Ikke noen spesiell tilknytning. Gikk ikke i kirken på søndager – det var kanskje bare til jul med skolen og sånne ting, men jeg følte alltid at jeg hadde en viss respekt for religion. Jeg var ikke imot det, men jeg hadde ikke noen kunnskap eller erfaring med det.

I: Og ikke noen opplevelse av at det var noen gud heller?

G: Nei, jeg hadde kanskje tenkt på det, men ikke noen sterk overbevisning.

I: Det var etter videregående dette her, på vei inn i voksenlivet, hvordan var den veien – var den klar for deg, visste du hva du ville og hvem du var, og alt det som man holder på med?

G: Nei, jeg gjorde vel kanskje ikke det. Etter skolen jobba jeg litt og tok meg noen friår og sånne ting, men det var nok mange ting som jeg gjerne skulle ha visst på forhånd, før jeg tok hånd om voksenlivet.

I: Hvilke ting var det som gjorde deg i tvil?

G: Jeg skulle kanskje vært flinkere til å rydde rommet mitt og lage mat selv og betale regningene og sånne ting – det var litt overgang.

I: Følte du deg ikke helt skikket for den nye fasen? Hvor fornøyd vil du si du var da, var det liksom godt på innsiden, eller var det mye som gnagde?

G: Nei, det var vel begge deler. Som alle andre så opplevde jeg opp- og nedturer, jeg vil ikke tro at jeg skilte meg noe ut fra andre, sånn sett.

I: Så plutselig en dag, så skjedde det noe i livet ditt, egentlig helt tilfeldig. Hva var det som skjedde?

G: Vel, det var 16. mai 2014, og jeg var på vei til vinmonopolet, for jeg skulle vel ha litt vin til dagen etter da, som var 17.mai. Så gikk jeg nedover Grünerløkka, og på veien der møtte jeg en munk. Denne munken var veldig hyggelig og smilte til meg, og sa at ’du så ut som en bra mann’. Så ble jeg litt smigret og tenkte at jeg skulle gi han litt oppmerksomhet da, og høre hva han har å si. Og han hadde noen bøker fra Østen, på en måte hinduistiske bøker. Han fortalte litt om dem, og jeg syntes han var veldig, veldig oppegående, og syntes jo at dette var ganske interessant, da. Han hadde også noen venner som satt i bakgrunnen og spilte litt musikk, det var egentlig en veldig hyggelig atmosfære rundt ham. Så jeg lovet at jeg skulle – jeg skulle først på vinmonopolet da (ler) – og så skulle jeg ta ut 100 kroner, så skulle jeg få den boken av han. Sånn startet det.

I: Hva var det du håpet den boka skulle gi deg svar på – var det en følelse som manglet, eller var det mer konkrete, eksistensielle spørsmål?

G: Ja, kanskje det. Det var jo liksom litt sånne absolutte svar og store spørsmål og svar i den boka, det var i hvert fall det jeg trodde. Jeg følte jo at det kanskje kunne være noe sånt noe der. Jeg har jo liksom sett munker og sånn på film og har hørt om det før, så jeg hadde en viss forståelse av hva det kanskje innebar. Så jeg var litt nysgjerrig og ville gjerne vite litt mer.

I: Og hvilke konkrete spørsmål var det?

G: Nei, det er på en måte sånne spørsmål som: ’Hvor kommer jeg fra?’, ’Hva er meningen med livet?’, ’Hva skjer etter man dør?’ Sånn type ting.

I: For dette høres jo veldig sånn hverdagslig ut; ’Dette så da veldig hyggelig ut’. Var det egentlig ikke sånn: ’Åh, her tror jeg virkelig at jeg kommer til å finne noe!’. Det var virkelig mer sånn ’Nå ja, jeg går på polet, og så kjøper jeg den boka og leser litt om det’? Skjønner du hva jeg mener?

G: Det var egentlig litt sånn det startet. Det var en god beskrivelse egentlig, ganske hverdagslig. Det var sol og sommer, eller vår, da. Jeg hadde ikke noen planer om at jeg skulle bli munk med en gang jeg så han. Det var nok boken som gjorde det litt mer interessant for meg.

I: Hvor mye gikk du med de spørsmålene, da – var det noe som tok stor plass i livet ditt? Eller var det mer sånn: ’Ja, det hadde vært hyggelig å vite det’?

G: Ja, jeg ville ikke se på meg selv som en sånn filosof da jeg var liten, liksom, men jeg har alltid tenkt litt på de spørsmålene. Jeg tror på en måte at de spørsmålene har vært der, og liksom dukket opp titt og stadig. Det er på en måte relevante spørsmål for meg, som jeg hadde.

I: Du kjøpte den boka, hva skjedde så?

G: Den boka ble liggende hos meg 17.mai, da tenkte jeg ikke så mye på den. Men etter det, så tok jeg den opp og begynte å lese den, og jeg syntes den var ganske interessant. Jeg ble litt oppslukt av den. Jeg følte at den ga svar på ting som jeg ikke hadde fått svar på før, eller andre steder. Og det var på en måte om ting som jeg ikke hadde hørt om, egentlig. Som det stod i boken, så har vi en materiell verden, og så er det en spirituell verden. Og vi er i den materielle verden, og vi kan komme i kontakt med den spirituelle verden nå, og vi kan dra dit etter døden. Og i den spirituelle verden så er alt evig, mens i den materielle verden er ting forgjengelige, da. Det ga meg på en måte avlastning.

I: Og hva var det i den spirituelle verden, som var så bra? Sorry at jeg stiller så dumt spørsmål, men jeg skjønner jo ikke hva som skjer der, i den spirituelle verden.

G: Nei, det er jo litt mystisk. Man må kanskje lese litt og få litt informasjon om hva det egentlig betyr. Du kan si det er lyset, og det er de fine tingene og på en måte de rene tingene. Det er ikke død, det er ikke ødeleggelse og sånt, og det syntes jeg var veldig fint.

I: Og det er den verden man kan få kontakt med, også når man er her i den materielle verden?

G: Det tror jeg. Jeg følte jeg ble mindre stresset med en gang jeg leste, og begynte å tro på de tingene. Da var ikke det så viktig. Det endret fokuset litt fra de tingene til andre ting.

I: Hvor viktig var de syngende, hyggelige munkene, det å dele disse spørsmålene, og denne troen?

G: Ja, jeg syns jo at det var veldig fint å komme til, ikke bare en visdom, men også en samling med mennesker som var entusiastiske og glade og på en måte tok meg inn, litt sånn uten at jeg nødvendigvis hadde fortjent det. Og det var også en morsom aktivitet å gjøre – å synge og danse og spille instrumenter, og så var det jo nytt og spennende. For det er jo en litt annen kultur, det er på en måte litt spesielle trommer, og litt spesielle klær og mye farger og litt sånne skulpturer rundt omkring, og røkelse og sånt. Det syntes jeg også var veldig morsomt.

I: Noen sier at de den ene dagen var den helt vanlige, gamle seg selv, og så var det nesten som et lynnedslag, så kjente de liksom at ’nå er Gud her’. Var det sånn for deg?

G: For meg så var det vel en litt gradvis prosess. Der hvor jo mer jeg leste, jo mer jeg mediterte, jo mer begynte jeg å tro. Det var ikke for meg et sånt lynnedslag, men jeg måtte ta noen valg. Der hvor kanskje boken sier at her må du tro hvis du skal gå videre, så må man kanskje overgi seg til det, og så på en måte økte troen min.

I: Hva var det som gjorde det, var det noen opplevelser eller var det at ordene ga mening, eller hva var det som gjorde at du hele tiden beveget deg mot –?

G: Ordene ga veldig mye mening for meg, jeg følte at den (boka) samtykket litt i forhold til mange av de tingene jeg trodde fra før av òg, og opplevelsene ga på en måte en inspirasjon til å fortsette. Fordi det var veldig spennende, og jeg tenkte også at når folk er så hyggelige og greie og så glade, så kan det kanskje ikke være så gærent? Det resonnerte mer med ting jeg følte, mer enn kanskje eksakte ting. Jeg følte at det passet meg veldig godt. Det passer meg veldig fint at selv om kroppen min dør, så dør ikke jeg, det synes jeg hørtes veldig bra ut. Så det er kanskje på et mer overordnet nivå, at jeg følte at de tingene passet meg, enn rent eksakte ting. Det var eksakte ting også, som for eksempel – jeg hadde en tanke om at kanskje det finnes – i forskjellige religioner kaller man det forskjellige ting: engler og lignende. I norrøn mytologi så har du Thor og Odin og sånt, så jeg tenkte at det finnes kanskje høyere makter, og det bekreftet den boken, at det finnes.

I: Var det et sånt øyeblikk, hvor du tok skrittet: ’Nå blir det sånn’, ’Nå kjenner jeg meg sikker på dette her’?

G: Det var vel flere ganger, faktisk. Underveis har jeg måttet ta flere valg som kanskje har vært litt vanskelige. Men som jeg har vært fornøyd med, også senere. Og det kan jo være valg som der hvor jeg måtte gi avkall på ting. Ett av de første valgene jeg tok, var å bli vegetarianer. Og det stod det, da, at man burde bli vegetarianer, det var veldig bra. Så tenkte jeg: ’Ok, skal jeg bli vegetarianer?’, ’Aldri spise kjøtt igjen?’. Det er ganske digg, da, å ta en burger, eller spise noe god pasta med kjøttboller, eller sånne ting. Men så tenkte jeg: ’Ok, jeg tar sjansen, så prøver jeg på det’. Så har jeg klart det siden, og nå er det snart fem år jeg har vært vegetarianer.

I: Er det andre store øyeblikk, hvor du har valgt?

G: Ja, for eksempel alkohol, da, det stod også i bøkene at det er kanskje ikke så bra med alkohol heller, med tanke på meditasjonen og så videre. Og det er jo et valg som jeg har måttet ta flere ganger, for det var litt vanskeligere for meg å gi opp akkurat det. Jeg prøvde først, og så gikk det en stund og så får man litt tekstmelding av kamerater: ’Skal du være med på fest?’, ’Ok, jeg kan bli med på fest, men jeg skal ikke drikke’. Og så: ’Ok, jeg kan ta meg én øl, da’, (I ler) og så plutselig så blir det et par øl, da.

I: Men er det greit da, eller må du gå og si unnskyld til noen, hvordan er det?

G: Nei, jeg føler ikke at – det kan jo kanskje være greit å beklage noen ganger, hvis jeg har vært på fylla eller noe sånt – men jeg føler ikke at det er så viktig for meg. Viktigere for meg er hva jeg gjør nå.

I: Hva er de store forskjellene på hverdagen din, før og nå? Helt sånn praktisk, hvordan er hverdagen din i Hare Krishna?

G: Den er på mange måter mer strukturert. Jeg prøver å stå opp tidlig hver dag, legge meg i rimelig tid, prøver å få til litt meditasjon og gjerne litt lesing før jeg drar på skolen eller gjør de tingene jeg skal gjøre. Det er å ha en kontakt med åndelige folk, eller folk som er interessert i spiritualitet og sånne ting. Og å dra på regelmessige samlinger, sånn på søndager, for eksempel, og synge og chante. Og den største forskjellen er kanskje det som skjer på innsiden: at fokuset er forandret.

I: Hva er det troen har gitt deg, da?

G: Den har gitt meg mange ting. Den har gitt meg en mening med livet, som jeg ikke fant før. Og den har gitt meg nye tanker om ting rundt meg.

I: Hvordan da, for eksempel?

G: Jeg tror igjennom meditasjon og filosofi, at jeg har klart å endre mitt syn på ting og situasjoner, og kanskje jeg har litt lengre lunte nå enn før.

I: Hva er den største forskjellen på deg som person?

G: Nei, kanskje litt mer pliktoppfyllende enn jeg var før. Litt mer strukturert. Litt mer pålitelig, kanskje. Jeg vet ikke, det er kanskje litt vanskelig for meg å bedømme selv, egentlig. Jeg har jo ikke blitt en annen person, jeg er jo fremdeles den samme som jeg var før.

I: Vil du si at du levde livet feil før du ble en Hare Krishna?

G: Kanskje ikke helt feil, men hvis det er mulig å si: kanskje delvis feil. Jeg ønsket jo gjerne å oppnå før også, glede og gode relasjoner og sånne ting, men jeg tror kanskje at jeg lette etter det på en litt feil måte.

I: Hvordan har det vært for de rundt deg?

G: Jeg føler at jeg har vært veldig heldig, for jeg har ikke møtt noe særlig motstand rundt meg. Verken fra familie – og det har vært veldig betryggende at jeg har sluppet å måtte forsvare meg så veldig. Så jeg har vært ganske heldig. Jeg har mange av de samme vennene som jeg hadde før, og det går egentlig veldig fint. Vi snakker ikke nødvendigvis alltid om disse tingene, men de vet at jeg gjør det jeg gjør, og de har respekt for det. Så det er veldig greit for meg.

I: Nå vier du livet ditt i ganske stor grad til dette her, og belager det du er og det du tror på, og hvordan du lever – blir du noen ganger redd for at du tar feil, at du blir lurt liksom?

G: Jeg har ikke følt det i så veldig stor grad, men av og til så tenker jeg: ’Ok, denne veien her er kanskje ikke riktig å gå, denne veien her er kanskje riktig å gå’. Så noe tvil er det der, men jeg føler jeg kan bruke den tvilen til en nytte, da.

I: At da kan du lese litt mer eller lete litt mer på innsiden, eller?

G: Ja, eller så kan jeg snakke med familien min, eller snakke med venner, som på en måte også er på utsiden, men som jeg har tillit til. Og jeg kan høre litt på dem også, og det har jeg merket at det har gitt meg mye: å snakke med venner og familie om sånne ting.

I: Ja, hva er det det hjelper med?

G: Det er på en måte som å snakke litt med en tredjepart, der hvor man får synspunkt fra en annen side. Og jeg tror det kan være veldig nyttig å se ting litt fra utsiden av og til, også. Man blir kanskje litt ’tatt med’ og sånn, i det man holder på med, og så klarer man ikke helt å ha et objektivt syn på det.

I: Livet ditt har tatt en veldig annen vei, enn det det kanskje kunne se ut som 15.mai 2014. Hvorfor ble det dette her, for akkurat deg, tror du?

G: Nei, jeg tror det var kanskje litt flaks. Noen ga meg et godt tilbud, og jeg følte det tilbudet var for godt til å si nei til. Det har kanskje litt med timing å gjøre, og personlige preferanser og sånt. En blanding av flere faktorer. Både de eksisterende Hare Krishna, som ga meg muligheten, og meg personlig, og også kanskje omgivelsene: I Norge så er det jo rom for å praktisere på den måten, og tro hva man vil. Og det er også en bidragende faktor til at jeg tok de valgene jeg tok.

I: Hvor viktig var det stedet du var på i livet, at du var i en sånn brytning?

G: Ja, det tror jeg er viktig. Jeg bodde alene, hadde ikke noen forpliktelser sånn sett, jeg gikk ikke på skole på den tiden, så det var en periode i livet mitt hvor jeg hadde ganske mye frihet. Og da brukte jeg den på den måten, og det er jeg veldig glad for.

I: Det er her du vil være i livet?

G: Ja.

Oppgave 3: Etter at du har lyttet til podkasten

  1. Gå systematisk gjennom hypotesene fra oppgave 1 a og b og vurder om du fikk dem bekreftet eller avkreftet gjennom Gustavs historie.
  2. Se på listen du satte opp i oppgave 1c. Er det noe du vil endre på i denne listen etter at du har hørt Gustavs historie?
  3. Hva overrasket deg mest ved Gustavs historie?
  4. Gustavs historie vil sikkert i noen tilfeller stemme godt med hypotesene du har satt opp, mens den i andre tilfeller stemmer dårlig. Hva betyr det for en forsker når en hypotese blir bekreftet eller avkreftet?
  5. Når man forteller om seg selv, har man ofte en tendens til å konstruere en historie som er sammenhengende og logisk, og som passer godt med den man er nå. I hvilken grad tror du at du kan stole på Gustavs historie?

Oppgave 4: Konklusjon

  1. Skriv en konklusjon på 3–4 setninger som oppsummerer hvordan Gustavs konvertering foregikk, og hva som var de viktigste årsakene og drivkreftene bak denne prosessen.
  2. Du har nå kun hørt én historie om konvertering. Andre historier kan være helt annerledes. Kan allikevel Gustavs historie være nyttig for å få en bedre forståelse av hva konvertering er? Begrunn svaret.

Læringsressurser

Metoder for utforskning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Bibelens skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Norrøn skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Norrøn mytologi: Balders død

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Samisk skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.