Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. Metoder for utforsking og dialogChevronRight
  4. Metoder for utforskningChevronRight
  5. Spenninger i IMI-modellenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Spenninger i IMI-modellen

Hvorfor endrer religioner seg? Hvorfor oppstår det konflikter innad i religionene? IMI-modellen kan være et godt verktøy for å forstå dynamikken i religionene.

Mange mennnesker er samlet på en stor plass med tribuner. Maleri.
En såkalt autodafé på Plaza Mayor i Madrid i 1680. Autodaféer var en slags seremoni der man samlet fanger som var beskylt for å ha forbrutt seg mot kirken. Dette var avslutningen på inkvisisjonen, der dommen ble lest opp og utført. De dømte ble utsatt for tortur og ydmykelse, og kunne i verste fall bli henrettet ved brenning.

De institusjonelle, mystiske og intellektuelle religionselementene inneholder spenninger som gjør at det fort oppstår konflikter og ulike interessegrupper innen samme religion. Det finnes også positive og negative sider ved alle elementene. For illustrasjon av disse spenningene kan vi bruke den katolske kirke som eksempel.

I de institusjonelle elementene finnes det spenning mellom bevaring av fortiden og tilpasning til samtiden. På den positive siden har den katolske kirke fungert som en beskytter av kunnskap gjennom hele middelalderen, særlig via klostervesenet. På den negative siden, derimot, har kirken flere ganger nektet å tilpasse seg egen samtid og heller tviholdt på egen tradisjon og maktmonopol. Det kanskje verste eksempelet er opprettelsen av inkvisisjonen i høymiddelalderen, hvor paven legaliserte bruken av tortur i forbindelse med jakten på kjettere, altså folk som ble regnet som kritikere av kirken.

I de mystiske elementene står spenningen mellom aktivitet og passivitet. På positiv side har mystiske opplevelser ført til et dypere religiøst liv for enkeltindivider, og tidvis også gitt folk et kall om aktivisme.

To eksempler fra katolsk tradisjon er apostelen Paulus og Frans av Assisi. Disse levde et ikke-kristent liv fram til de begge hadde en mystisk opplevelse, som førte til omvendelse og et liv i intens, aktiv tjeneste for Kristus. Negativt kan mystiske opplevelser føre til ekstrem passivitet, overdreven selvopptatthet og stormannsgalskap. Slik verdensfjern tilbaketrekning fra verden og andre mennesker eksemplifiseres kanskje best av noen av ørkenfedrene og eremittene (eneboerne) i antikken.

Surrealistisk motiv med en gammel mann omgitt av ulike fristelser og skremmende figurer og situasjoner. Maleri.
St Antonius var en av ørkenfedrene på 300-tallet, og levde deler av livet som eremitt i ørkenen i Egypt. Historien om at han skal ha blitt satt på prøve av djevelen har senere inspirert mange kunstnere. Her er Hieronimus Borsch' tolkning fra 1510.

I de intellektuelle elementene er hovedspenningen mellom kritikk og konstruksjon. Et viktig eksempel på sistnevnte spenning er reformasjonen, hvor den katolske kirken reagerte på den protestantiske kritikken med å endre eller omtolke deler av sin egen lære. Spenningen lå da mellom hvorvidt de skulle fokusere på å fjerne (kritikk) eller å bygge opp (konstruksjon) deler av sin opprinnelige lære. Reformasjonen førte til at Den katolske kirke endret eller omtolket deler av sin lære, for eksempel ved å forby avlatshandelen.

På den positive siden fungerer de intellektuelle elementene altså som redskap for systembygging og filosofisk fleksibilitet, som gir rom for tilpasninger. På den negative siden kan det oppstå regelfanatisme og unødvendig komplisert spekulasjon, som virker kald og verdensfjern for folk flest.

Fra den katolske kirken er skolastikken, en blanding av aristotelisk filosofi og middelalderteologi, et eksempel fra middelalderen på slik overkomplisert spekulasjon.

Elementer

Positive sider

Negative sider

Spenning

Institusjonell

-beskytter av kunnskaps-formidling

Eksempler: Klostervesenet i kristendom

-overfokus på autoritet, makt, politikk

Eksempler: Inkvisisjonen,

Tradisjon / tilpasning

Mystisk

-dypt personlig –omvendelse

Eksempler: Paulus

Frans av Assisi

-ekstrem passivitet

-overdreven selvopptatthet

-stormanns-galskap

Eksempler: Ørkenfedrene

Aktiv / passiv

Intellektuell

-system-bygging –filosofisk fleksibilitet

Eksempler: Tilpasning til reformasjonen

-regel-fanatisme -unødvendig komplisert

Eksempler: Skolastikken

Kritikk / konstruksjon

Læringsressurser

Metoder for utforskning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Bibelens skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Norrøn skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Norrøn mytologi: Balders død

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Samisk skapelsesberetning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.