Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. EtikkChevronRight
  4. Etiske begreper og modellerChevronRight
  5. KonsekvensetikkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Konsekvensetikk

Hvis du må velge mellom å redde én person eller flere – burde du ikke da forsøke å redde så mange som mulig? I konsekvensetikken er det resultatet av handlingene dine som teller. Den riktige handlingen er den som gir best konsekvenser for flest mulig.

Ungdommer som snakker sammen. Foto.

Du har nettopp fått lappen, og fire klassekamerater og den mest populære jenta på skolen spør om du kan kjøre dem hjem. Du må velge mellom to ulike alternativer: Langs den ene veien bor de fire klassekameratene, langs den andre bor den mest populære jenta. Hvem burde du velge å kjøre hjem?

Ifølge konsekvensetikken bør du velge det alternativet som fører til best konsekvenser. Men hvilken handling vil føre til de beste konsekvensene i dette tilfellet?

Det finnes flere ulike former for konsekvensetikk. Ifølge etisk egoisme er en handling riktig hvis den fører til best mulig resultat for deg selv. Hvis de beste konsekvensene for deg er å bli venn med den mest populære eleven på skolen, kan det være riktig å kjøre hjem han eller henne.

De fleste formene for konsekvensetikk ville derimot være uenig i dette. De mener at alle mennesker må telle likt. En riktig handling er derfor den som fører til best mulig resultat for flest mulig. Det vil derfor være riktigere å kjøre hjem de fire klassekameratene fordi det fører til de beste konsekvensene samlet sett.

En flåte med seil og flere overlevende. Noen ligger døende på flåten, mens andre vinker etter hjelp. Maleri.
I 1816 gikk det franske skipet Medusa på grunn utenfor Afrika, og 147 mennesker ble nødt til å klamre seg til en skrøpelig flåte. Noen av passasjerene ble etter hvert kastet over bord, og de overlevende tydde til kannibalisme. Da de til slutt ble reddet etter 13 dager, var det bare 15 mennesker igjen. Kan de overlevendes handlinger forsvares hvis alternativet hadde vært at alle døde? "Medusas flåte" av Thèodore Gèricault.

Klassisk utilitarisme

Den mest kjente formen for konsekvensetikk kalles utilitarisme og ble utviklet av den engelske filosofen Jeremy Bentham. Ifølge Bentham er alle mennesker like viktige. Vi har alle det samme ønsket om å bli lykkelige og burde derfor gjøre det som skaper mest mulig lykke for flest mulig.

Bentham hevder videre at lykken ganske enkelt er nytelse og fravær av smerte. Hvis vi skal finne ut hvilke handlinger som er rette og gale, må vi derfor regne ut hvilke handlinger som skaper mest mulig nytelse og minst mulig smerte for flest mulig.

Tenk deg for eksempel at du skal ha klassefest og lurer på om du kan la være å invitere en veldig slitsom elev. Bentham ville da si at du må finne ut hva som fører til mest mulig nytelse og minst mulig smerte. Høyst sannsynlig ville du komme fram til at smerten hos den eleven som ikke blir invitert, vil veie tyngre enn det lille ubehaget enkelte andre elever måtte føle. Det riktige vil derfor være å invitere alle sammen.

Et problem med Benthams utilitarisme er at han ikke skiller mellom ulike former for nytelse. Er for eksempel nytelsen til en sadist eller blotter like viktig å ta hensyn til som gleden over å hjelpe andre mennesker?

Dette problemet forsøkte utilitaristen John Stuart Mill å løse ved å skille mellom høyere og lavere former for nytelse og glede. Mill hevder at det finnes noen gleder som er kvalitativt bedre enn andre. Gledene som fornuften og våre moralske følelser gir oss, er bedre og veier tyngre enn rent kroppslige nytelser.

Preferanseutilitarisme

Når en skal bruke utilitarismen i praksis, møter en på flere andre utfordringer. For det første kan det være tungvint og vanskelig å regne ut hva som er de beste konsekvensene i hvert enkelt tilfelle. Hvordan skal en vite hva som gir et menneske mest mulig glede? En løsning er å la folk avgjøre hva som er best for dem selv. Ifølge preferanseutilitarismen burde vi derfor i så stor grad som mulig forsøke å oppfylle folks egne ønsker.

For det andre kan det være uklart hvem en skal ta hensyn til når en regner ut konsekvensene av en handling. Burde vi bare ta med konsekvensene for personene som lever her og nå, eller burde vi også ta hensyn til konsekvensene for fremtidige generasjoner? Det er et viktig spørsmål når en for eksempel diskuterer forurensning og miljøvern.

Et tredje spørsmål er om vi bare skal ta hensyn til konsekvensene for mennesker, eller også ta dyr med i regnskapet. Peter Singer er en kjent utilitarist fra vår egen tid. Han hevder at dyr føler smerte og glede akkurat som et mennesker. Siden husdyrhold fører til unødvendige lidelser, burde vi derfor slutte å spise kjøtt.

Handlings- og regelutilitarisme

En vanlig innvending mot utilitarismen er at den forsvarer umoralske og urettferdige handlinger. Hvis en bare skal ta hensyn til konsekvensene, kan det i enkelte tilfeller være riktig å lyve, stjele, torturere og drepe uskyldige mennesker.

Tenk deg for eksempel at fem pasienter på et sykehus trenger en organtransplantasjon for å overleve. I venterommet utenfor sitter en frisk person. Er det riktig av legene å drepe den friske personen og ta organene hans for å redde livet til de fem pasientene?

For å løse denne utfordringen skiller noen utilitarister mellom handlings- og regelutilitarisme. I stedet for å vurdere enkelthandlinger burde en vurdere hvilke regler som gir de beste konsekvensene. Selv om det i enkelttilfeller kan føre til gode konsekvenser å drepe uskyldige, kan en ikke gjøre det til en regel. En slik regel ville nemlig føre til et langt mer negativt enn positivt resultat.

Repetisjonsøvelse

Kilder

  • Johannesen, K.E & Vetlesen, A.J. (2000) Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget
  • Singer, P. (2002) Dyrens frigjøring. Oslo: Spartacus
  • Svendsen, L.F.H & Säätelä, S. (2010). Det sanne, det gode og det skjønne. En innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget

Fagbegrep:

  • konsekvensetikk
  • etisk egoisme
  • utilitarisme
  • preferanseutilitarisme
  • handlingsutilitarisme
  • regelutilitarisme

Læringsressurser

Etiske begreper og modeller