Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. FilosofiChevronRight
  4. Filosofiske problemstillingerChevronRight
  5. GandhiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Gandhi

Ifølge Mahatma Gandhi må mennesket alltid søke sannheten og forsøke å leve etter den. Det kan en bare gjøre hvis en avstår fra vold. Gandhis ikke-voldelige aksjoner var med på å frigjøre India og ble en viktig inspirasjonskilde for Nelson Mandela og Martin Luther King.

Natt til 8 juni 1873 ble den unge, indiske advokaten M.K Gandhi kastet av et tog i Sør-Afrika fordi han var farget og ikke ville forlate en kupé for hvite. Hele natten ble han liggende våken på en iskald togstasjon og tenke på hva han skulle gjøre. Til slutt bestemte han seg for å gjøre aktiv motstand mot styresmaktene. Han ville bekjempe alle de løgnene som rasefordommene bygget på.

Gandhi startet en lang kamp for frihet og like rettigheter, først i Sør-Afrika og senere i sitt hjemland India – en kamp som endte med Indias frigjøring fra Storbrittania i 1948.

Å holde fast på sannheten

Gandhi kalte sin måte å protestere på for Satyagraha, som kan oversettes med å holde fast på sannheten. Det er satt sammen av de to ordene satya som betyr “sannhet” og agraha som betyr “å insistere på.”

Ifølge Gandhi har sannheten en egen kraft, og hvis du skal kjempe for det som er rett, må du holde fast på denne kraften. Sannheten er den stemmen alle mennesker har inni seg og som forteller oss hva som er rett og galt. Den kan finnes igjen i alle verdens religioner og livssyn, og Gandhi kaller den både Gud, kjærlighet og moral.

Siden sannheten finnes inni oss, må ethvert menneske finne den i seg selv. Det betyr at du ikke kan tvinge noen til å nærme seg sannheten. Alt du kan gjøre er å hjelpe andre til å frivillig lytte til samvittighetens stemme.

Sannheten er også noe alle mennesker har felles. Det betyr at du ikke kan skade et annet menneske uten å samtidig skade noe ved deg selv. Å nærme seg sannheten betyr at en nærmer seg andre mennesker og det du har til felles med dem. Noe du bare kan gjøre hvis du avstår fra vold.

Ikke-vold – ahmimsa

Ifølge Gandhi var sannhet og ikke-vold så tett forbundet, at de nærmest ikke kunne skilles fra hverandre. Sannhet er målet og ikke-vold middelet. En når ikke fram til sannhet, hvis en ikke gir avkall på bruken av vold. Vi høster det vi sår, og vold avler bare mer vold.

Ikke-vold, eller ahimsa, er sanskrit og betyr "fravær av ønske om å skade". Det har dype røtter i indisk kultur. Du kan lese mer om ahimsa sin opprinnelse på SNL.

For Gandhi var ikke-voldelige aksjoner en aktiv handling og det motsatte av feighet. Selv ble han banket opp, livstruende skadet og fengslet. Ikke-voldelige aksjoner krevde at en var villig til å ofre sitt eget liv og egen helse for å endre motstandernes oppfatninger.

Gandhi leder en gruppe menn i en marsj. Foto.
Gandhi var nøye med å velge ut medhjelpere som var sterke nok til å gjennomføre ikke-voldsaksjoner. Ikke alle var i stand til å gjennomføre slike aksjoner. En måtte både ta hensyn til personligheten og den konkrete situasjonen når en skulle avgjøre hva som var riktig for hver enkelt å gjøre. I noen ekstreme tilfeller rådet han til og med noen til å bruke vold i stedet for å flykte, fordi han mente flukt og feighet var det verste alternativet. Bilde: Gandhi leder saltmarsjen i 1930.

Eksempelets makt

Ikke-vold handler ikke bare om å avstå fra fysisk vold ifølge Gandhi. Det handler også om å bekjempe voldelige tanker og følelser.

Hat, løgn, harde ord og til og med kritikk av andre er en form for vold, ifølge Gandhi. Han unnlot derfor ofte å kritisere de britiske styresmaktene og sine politiske motstandere.

I Vesten er det vanlig for filosofer å kritisere hverandre for å komme fram til riktige moralske prinsipper. For Gandhi var kritikk av andre tvert imot noe som ledet en vekk fra sannheten. Sannheten er ikke moralske prinsipper vi teoretisk kan diskutere oss fram til, men tvert imot noe vi må nærme oss i praksis gjennom gode og rettferdige handlinger overfor andre.

Gandhi mente at en først og fremst måtte gjøre motstand ved å være et godt eksempel. Det er en forskjell på å utføre gode handlinger og det å kritisere andre. Gandhi og hans tilhengere nektet derfor å bruke vold og rette seg etter urettferdige lover. De lagde også sine egne klær, fordi de ikke ville støtte britenes økonomiske utnyttelse – og de nektet å betale skatt. Ifølge Gandhi kunne ikke 150 000 briter styre 350 millioner indere hvis inderne ikke samarbeidet.

Hvorfor ikke-vold?

Gandhi pekte selv på flere ulike grunner til at ikke-vold var den beste måten å protestere på:

  1. For det første vil motstandere lettere la seg overbevise når de ser at du er villig til å ofre ditt eget liv i en fredelig protest. De vil forstå at kravene er oppriktige, og at du ikke er ute etter å skade dem.
  2. For det andre fører ikke-voldelige protester en selv nærmere sannheten. Ved å utsette seg for lidelse og fysisk fare for sannhetens skyld vil en overvinne sin egen frykt og få kontroll over sine egne følelser og impulser.
  3. For det tredje blir ingen uskyldige skadet i ikke-voldelige protester. Ifølge Gandhi har ingen monopol på sannheten. Hvis det en kjemper for er feil, er det bedre at en bærer lidelsene selv.

Gandhis drøm var at India skulle frigjøre seg uten bruk av vold. Det ville vise verden at inderne var i stand til å bekjempe sitt eget hat mot britene og sine egne voldelige impulser, og at de derfor var modne nok til å styre seg selv. Det ville også vise verden at inderne ikke bare overtok den britiske kolonimaktens måte å tenke og handle på, men at de også fulgte sin egen vei.

En famile sitter på en oksekjerre som går forrest i en lang rekke med flyktninger. Foto.
India oppnådde til slutt selvstendighet, men ikke slik Gandhi hadde sett for seg. India ble delt mellom muslimer og hinduer i tre ulike land: India, Pakistan og Bangladesh. Delingen førte til voldsomme sammenstøt hvor over en million mennesker ble drept. Gandhi forsøkte å dempe motsetningene, men ble selv offer for volden og skutt og drept av en hindunasjonalist i 1948. Bilde: En gruppe flyktninger som forsøker å unnslippe volden.

Fordypning: Gandhi og Bhagavadgita

Litteraturliste:

Bilgrami, A. (2003) . Gandhi – The philosopher. Hentet fra: https://philosophy.columbia.edu/files/philosophy/content/BilgramiGandhi.pdf

Gandhi, M.K. (1927). An autobiography or the story of my experiments with truth. Ahmedabad: Navajivan Publishing House.

Gandhi, M.K. (1980). M.K. Gandhi interprets the Bhagvadgita. Dehli: Orient Paperbacks.

Gandhi, M. (1999). Vi er alle søsken. Oslo. Bokklubben Dagens Bøker.

Harcourt, B.E. (2017, 25 november). Introduction to satyagraha. Hentet fra: http://blogs.law.columbia.edu/uprising1313/bernard-e-harcourt-introduction-to-satyagraha/


Læringsressurser

Filosofiske problemstillinger

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter