Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. FilosofiChevronRight
  4. Filosofiske problemstillingerChevronRight
  5. Konfutse ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Konfutse

Ifølge den kinesiske filosofen Konfutse kan enkle forandringer av våre dagligdagse rutiner gjøre oss til bedre mennesker. Ved å utvikle dyder som godhet og visdom vil vi forandre oss selv og det samfunnet vi er en del av, i en fredelig og harmonisk retning.

Statue av Konfutse
Konfutse (551–479 fvt.) blir av mange regnet som den første kinesiske filosofen. Selv ville han imidlertid ikke skape noe virkelig nytt, men først og fremst gjenopplive tradisjoner og innsikter fra fortiden. Hans tanker var med på å forme Kina og er fremdeles levende. I 2018 ble det reist en 72 meter høy bronsestatue av Konfutse i hans fødeby, som hvert år blir besøkt av over seks millioner mennesker.

Konfutse (551–479 f.Kr.) levde i en urolig tid. Det var krig og undertrykkelse, og Konfutse var overbevist om at de kinesiske fyrstene måtte gjenopplive de gamle verdiene og tradisjonene i samfunnet for å skape fred og velstand.

Uten hell forsøkte han gjentatte ganger å få gjennomslag for sine ideer, men de eneste som lyttet var en trofast samling av elever og studenter. De fortsatte å spre læremesterens ideer, og konfutsianismen ble til slutt den mest innflytelsesrike tankeretningen i Kina.

De siste årene har Konfutse fått fornyet popularitet, og hans tanker er en nøkkel til å forstå Kina og sentrale deler av Øst-Asia. Kinesiske makthavere har omfavnet hans filosofi som en del av en kulturell renessanse. De fremhever konfutsianske verdier som lydighet og lojalitet og tanken om at alle har sin plass innenfor et harmonisk fellesskap. Men Konfutse har også blitt brukt for å kritisere kinesiske ledere for blant annet korrupsjon og maktmisbruk.

Sør-Koreas president Kim Dae-Jung gratuleres av Kronprins Haakon etter å ha mottatt Nobels fredspris
Må gode ledere ha god moral? Ifølge Konfutse må en god leder leve som et moralsk eksempel å stå til ansvar overfor innbyggerne. Tidligere president i Sør-Korea og vinner av Nobels fredspris Kim Dae-Jung har derfor hevdet at asiatiske demokratier burde bygge videre på Konfutses tanker. Bildet: Kim Dae-Jung gratuleres av Kronprins Haakon etter å ha mottatt Nobels fredspris i 2000.

Konfutses dydsetikk

Konfutse starter med et tilsynelatende enkelt og dagligdags spørsmål. Hvordan bør vi mennesker leve?

For å leve et godt liv og bli et edelt menneske må vi utvikle dyder, ifølge Konfutse. Dyder er positive egenskaper eller karaktertrekk, og den aller viktigste egenskapen mennesket må utvikle er ren som kan oversettes med "godhet", "medmenneskelighet" eller "velvilje".

Vi har godhet når vi for eksempel viser omtanke for andre og følger vår samvittighet. Samtidig er det også viktig å vise respekt for samfunnets lover og regler ifølge Konfutse. Denne egenskapen kaller han li. For Konfutse må vi derfor finne en harmoni og balanse mellom samvittighetens indre krav og de ytre reglene i samfunnet.

For å unngå ytterligheter og finne den riktige middelveien er det viktig at vi også utvikler andre dyder. Vi må utvikle evnen til å handle moralsk riktig (yi), og vi må utvikle visdom (zhi), evnen til å bedømme andre mennesker og vite hva som er riktig.

Det er også viktig at vi ikke bruker en annen målestokk for oss selv enn for andre. Vi burde tvert imot vise medfølelse (shu) overfor hverandre, og Konftuse formulerte en tidlig versjon av den gylne regel: "Du burde ikke gjøre mot andre det du ikke ville at andre skulle gjøre mot deg". Det betydde imidlertid ikke at Konfutse mente en burde behandle alle mennesker likt.

Begrep

Forklaring

Ren

Godhet, velvilje eller medmenneskelighet

Li

Respekt for lover, tradisjoner og ritualer

Yi

Evnen til å handle moralsk riktig

Zhi

Visdom. Evnen til å bedømme andre og ta riktige avgjørelser

Shu

Medfølelse. Evnen til å bruke seg selv som målestokk for andre

Kinesisk familie. Foto.
Ifølge Konfutse er familien svært viktig. Det er i de nære relasjonene til våre foreldre at vi utvikler oss moralsk. Vi har også et større moralsk ansvar overfor vår egen familie og nære venner enn overfor andre mennesker. Denne tanken kan vi idag finne igjen i omsorgsetikken.

Sosiale relasjoner

Ifølge Konfutse er det de sosiale relasjonene som bestemmer hvilke dyder eller egenskaper som er relevante i hvert enkelt tilfelle. Vi har ikke den samme sosiale relasjonen til våre barn som vi har til en venn. Overfor sine barn bør en far derfor utvikle egenskaper som faderlig kjærlighet, mens han burde utvikle egenskaper som ærlighet overfor sin venn.

Med unntak av vennskap er de fleste sosiale relasjonene heller ikke likeverdige. En fyrste har ikke samme relasjon til undersåttene som undersåttene har til fyrsten. Derfor er det heller ikke de samme dydene som er relevante. Overfor fyrsten må undersåttene utvikle dyden lojalitet. Overfor undersåttene må fyrsten utvikle dydene rettferdighet og gavmildhet.

Det betyr at fyrsten ikke kan oppføre seg som han vil. Fyrsten er like bundet av sin relasjon til undersåttene som de er det til han. Det er nettopp disse gjensidige båndene mellom samfunnsmedlemmene som ifølge Konfutse skal sikre ro og stabilitet og hindre undertrykkelse og maktmisbruk.

Relasjon

Dyd

Barn overfor foreldre

hengivenhet

Yngre bror overfor eldre bror

respekt

Undersått overfor fyrste

lojalitet

Venn overfor venn

ærlighet

Kone overfor ektemann

underdanighet

Konfutses dydsetikk er tilbakeskuende og konservativ. Den er sterkt preget av det samfunnet han levde i. Kvinnen har en underordnet posisjon, og alle må kjenne sin plass. Kritikere av Konfutse har derfor ment at hans tanker i for liten grad gir rom for individuell frihet og alternative måter å organisere samfunnet på.

Hvit byste av mann med skjegg. Foto.
I likhet med Aristoteles sin dydsetikk vektlegger Konfutse at enhver situasjon er unik, og at en må utvikle sin praktiske dømmekraft. Konfutse mener også at visdom og klokskap en viktig dyd, men i motsetning til Aristoteles er ikke klokskap den viktigste dyden.

Tradisjoner og ritualer

Konfutse hadde et svært annerledes syn på mennesket enn vi har i dag. I dag er det ideal at vi skal være tro mot oss selv, og at vi kan finne svaret på viktige livsvalg inni oss selv. Vi trenger bare gjøre det som føles rett og lytte til "magefølelsen".

Ifølge Konfutse er vi mennesker imidlertid en kompleks samling av motstridende følelser og lyster som er formet av våre tidligere erfaringer. Disse følelsene trekker oss i ulike retninger og kan derfor ikke fortelle oss hva vi skal gjøre eller hvem vi kan bli i fremtiden.

Konfutse fokuserte i stedet på hvordan mennesket kan forandre sine følelser og fastlåste tankemønstre. Gjennom ritualer, tradisjoner og små endringer av daglige rutiner kan vi ifølge Konfutse gradvis utvikle oss til bedre mennesker.

Tenk deg at du blir introdusert for en fremmed. Du smiler, strekker hånden fram og hilser, uavhengig av hvilket humør du er i akkurat denne dagen. I et kort øyeblikk glir du inn i en annen rolle og følger en velkjent tradisjon for håndhilsing.

Ifølge Konfutse hjelper denne tradisjonelle vanen deg ikke bare til å framstå som hyggelig og velmenende. Den hjelper deg også til å erfare at du har et potensiale til å bli en annen person. På denne måten kan dagligdagse rutiner og tradisjoner hjelpe deg å bryte ut av tilvante mønstre og gradvis endre deg i en bedre retning.

En mann og en kvinne som gifter seg, kysser hverandre. Foto.
Hvorfor skal man gifte seg? Er det en innholdsløs tradisjon, eller oppfyller seremonien en viktig funksjon? Vil ritualet der en lover å elske og ære hverandre, foran alle sine venner og slektninger, gjøre det lettere å være trofast og leve sammen i ettertid?

For å bli et edelt menneske måtte en følge de gamle tradisjonene og ritualene ifølge Konfutse. Denne evnen (Li) var noe en måtte lære, og Konfutse hevdet at fyrsten hadde et eget ansvar for å gi befolkningen tilgang til utdannelse. På denne måten ble Konfutse og konfutsianismen en viktig inspirasjon for utbyggingen av det kinesiske utdannelsessystemet.


Litteratur

  • Harrison, V.S (2019) Eastern philosophy. The basics. London: Routledge
  • Konfutse (2008) Samtalar. Oslo: De norske bokklubbene AS
  • Mengzi 1994. Læra om det gode mennesket. Oslo: Samlaget
  • Norden, B.W. (2011) Introduction to classical chinese philosophy. Indianapolis: Hackett Publishing Company Inc.
  • Puett, M. (2016). Veien. Kinesiske filosofer og læren om det gode liv. Oslo: Flux Forlag
  • Rongen, O.B. (2008) Innleing. I Konfutse, Samtaler. Oslo: De norske bokklubbene AS

Læringsressurser

Filosofiske problemstillinger

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter