Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. Religion og livssynChevronRight
  4. SikhismenChevronRight
  5. Sikhismen – ulike sikh-identiteterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sikhismen – ulike sikh-identiteter

Sikher oppfatter og praktiserer sikh-troen på ulike måter. Rundt en femtedel er innviet i sikhenes fellesskap, khalsaen. Andre har en viss tilknytning til dette fellesskapet og bærer noen av de samme symbolene som khalsa-sikher. Andre igjen praktiserer sikh-troen uavhengig av khalsaen.

Turbanen som identitetsmarkør

Turbanen er ofte oppfattet som sikhers fremste identitetsmarkør. Guru Gobind Singh innførte turbanen for alle mannlige sikher som lot seg innvie i khalsaen og ga dem høystatus-navnet ‘Singh’. Men ikke alle mannlige sikher bærer turban, og ikke alle sikher er innviet i khalsaen.

Betegnelsen ‘sikh’ refererer både til en sosial og kulturell identitet og til en religiøs identitet. De som kommer fra sikh-familier og deltar i noen sikh-ritualer og høytidsmarkeringer, identifiserer seg gjerne som sikher selv om de ikke er ‘praktiserende sikher’ i religiøs forstand.

Når det gjelder religiøse sikh-identiteter, er det noen som peker seg ut:

Amritdharier

Sikher som innvies i khalsaen gjennom innvielsesritualet amrit, kalles for amritdharier. Før en slik innvielse skal ‘kandidatene’ bade og vaske håret. Under ritualet i gurdwaraen (sikhenes gudshus) er det fem mannlige sikher som rører vann og sukker i et stort jernfat, mens det leses tekster, hovedsakelig fra Guru Granth Sahib. Deretter, som ved den første innvielsen i 1699, sprinkles vann fem ganger i øynene og fem ganger i håret på dem som innvies.

Mann med langt sjegg og håret gjemt i orange turban. Foto.
En eldre sikh med langt skjegg og uklippet hår gjemt i turbanen

Noen sikher blir innviet som barn, men de fleste som innvies venter til ungdomstiden eller senere. Under seremonien får kvinner lagt Kaur (prinsesse) til navnet sitt, og menn får navnet Singh (løve).

De som innvies forplikter seg til å bære fem symboler:

  1. kes (hår)
  2. kangha (kam)
  3. kara (stålarmbånd)
  4. kacchera (vid underbukse)
  5. kirpan (dolk)

Siden alle begynner med ‘k’ på punjabi, kalles de gjerne ‘de fem k-ene’. Disse fem k-ene symboliserer bestemte sider ved sikh-troen. Blant annet er det uklippede håret (kes) et uttrykk for at kroppen skal bevares slik Gud skapte den; stålarmbåndet (kara) symboliserer at en sikh er bundet til Gud; dolken (kirpan) symboliserer plikten til å opprettholde rettferdighet og beskytte de svake.

Dolk, armbånd og kam på hvitt tøy. Foto.
Religiøse identitetsmarkører i sikhismen. Alle begynner på bokstaven k.

Kesdharier

Noen sikher beholder håret uklippet selv om de ikke innvies gjennom amrit-ritualet. De kalles kesdharier (kes = hår) og utgjør majoriteten av sikher. Siden mannlige kesdharier bærer turban og noen av ‘k-ene’, er det ikke så lett å skille dem fra amritdhari-sikher. Tradisjonelt har da også både amritdharier og kesdharier vært regnet med innenfor khalsaen, selv om bare amritdharier har blitt ansett som fullverdige medlemmer.

Mange kesdharier sier at de har til hensikt å innvies i khalsaen senere i livet. Noen av de unge mennene har også gjennomgått turbanknyttings-seremonien (dastar bandi), der de for første gang får knyttet på seg en ordentlig turban. Men selv om de allerede bærer ulike sikh-symboler, gir de uttrykk for at de vil forberede seg mer før de tar amrit. Noen vil helst ha lest gjennom hele Guru Granth Sahib før de lar seg innvie.

Sahajdharier

En sikh som klipper håret og ikke forplikter seg på rahit, kalles sahajdhari. Fra et khalsa-ståsted hevdes det ofte at betegnelsen henspiller på sikher som ‘er trege til å tilpasse seg’. Fra et sahajdhari-perspektiv er imidlertid ståstedet gjerne uttrykk for et bevisst valg. Blant sahajdharier har det vært tradisjon å la en av sønnene i hver familie bli innviet i khalsaen, mens resten av familien har fortsatt å være sahajdharier.

Det anslås at 15-20 % av sikher i India er amritdharier, 70 % er kesdharier og 10 % er sahajdharier. I diaspora er forholdstallene forskjøvet. Der utgjør kesdharier drøyt 30 %, mens sahajdhariene utgjør 50 %. Andelen av amritdharier er fortsatt 15-20 %. Men selv om amritdhariene ikke utgjør majoriteten av sikhene, er de likevel den mest dominerende sikh-identiteten.

Noen andre sikh-identiteter

Sanatan-sikher

Sanatan-sikher mener at Guru Nanak egentlig ikke ville lage en ny religiøs retning atskilt fra hinduisme, men at han ville løfte fram filosofien som allerede lå i den inkluderende hindutradisjonen (sanatana dharma). Disse sikhene godtar derfor forestillinger hentet fra denne brede tradisjonen og respekterer ikke bare Guru Granth Sahib, men også klassiske indiske skrifter som vedaene og puranaene.

Sanatan-sikher mener at de har tatt vare på den opprinnelige sikh-tradisjonen, som senere ble endret da en reformbevegelse på slutten av 1800-tallet gjorde at khalsa-sikhismen ble den retningsgivende (normative) form for sikhisme, og khalsa-sikher ble den dominerende sikh-identiteten. Sanatan-sikher i dag er ingen dominerende gruppe, men deres forståelse av en glidende overgang mellom sikhisme og hinduisme kommer blant annet til uttrykk i noen diskusjonsfora på internett.

3HO-sikher

I Vesten i dag kan vi se kvinner og menn som bærer høye hvite turbaner. Dette er 3HO-sikher, medlemmer av «Healthy, Happy, Holy Organization», som ble grunnlagt i California rundt 1970, inspirert av inderen Yogi Bhajan. 3HO-sikher bærer hvite klær og høye hvite turbaner, og praktiserer meditasjon og kundalini-yoga. Dette innebærer en aktivisering av chakraene i kroppen for å kunne erfare en enhet med det guddommelige, en praksis som har fått mye kritikk fra andre sikher.

Alle 3HO-sikher får ‘Khalsa’ som etternavn, noe som signaliserer et likeverdig ‘søsken-fellesskap’. 3HO har tilhengere både i USA og i andre vestlige land, og ikke minst i Sør-Amerika har retningen fått mange tilhengere. Det finnes også noen 3HO-sikher i Norge.

Litteratur

  • Breidlid, H. (kommer 2019). Sikher. Oslo: Universitetsforlaget
  • McLeod, W. H. (2009). The A to Z of Sikhism. London: The Scarecrow Press.
  • Nesbitt, E. (2016). Sikhism. A Very Short Introduction. Oxford University Press.
  • Singh, P. (2004). Sikh Identity in the Light of History. I Singh, P. & N. G. Barrier (Eds.): Sikhism and History. New Delhi: Oxford University Press.

Læringsressurser

Sikhismen