Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. Religion og livssynChevronRight
  4. KristendommenChevronRight
  5. Den lutherske kirke – ritualer og praksisChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Den lutherske kirke – ritualer og praksis

De viktigste ritualene i den evangelisk-lutherske kirken, dåpen og nattverden, er knyttet til gudstjenesten. Kirkerommet har utviklet og endret seg over tid. Forkynnelsen av ordet førte til at prekestolen fikk en sentral plass i kirkerommet.

Kirkerom. Søyler og høyt under taket. Foto.
Stavanger domkirke ble bygget på 1100-tallet, men interiøret ble endret noe etter reformasjonen. Blant annet fikk kirken en opphøyet prekestol (til høgre) der presten holder sin tale. Prekestolen signaliserer bibelordets og forkynnelsens sentrale plass i gudstjenesten. I fronten av kirkerommet er alteret og en altertavle med bibelske motiver. Foran alteret til venstre står døpefonten.

Det lutherske kirkerommet

Ved reformasjonen ble en mengde gjenstander og aktiviteter fjernet fra kirkene: skriftestolene bak i kirken, de fleste bildene unntatt korset, bruk av røkelse osv. I stedet ble prekestolen fremhevet. Ordet, Bibelens budskap, skulle stå i sentrum.

Ved siden av prekestolen har alteret en sentral plassering, gjerne opphøyd i forhold til den delen av kirken der menigheten oppholder seg. At noe er opphøyd, betyr ofte at det blir ansett som mer hellig eller viktig. Det er med utgangspunkt i alteret, at presten gjennomfører gudstjenesten.

Gudstjenesten

En samling til sang, bønn, preken og ettertanke kaller vi gudstjeneste. Gudstjenesten er utgangspunkt for en rekke rituelle handlinger som er knyttet til livets gang: dåp, konfirmasjon, ektevielse og velsignelse over et samliv. Men også prestevielser, bispeinnsettelser og gravferder har en gudstjeneste som ramme.

De faste leddene i en gudstjeneste kalles for liturgi. I den lutherske kirke er det særlig ordet (dagens bibellesning) og nattverden som er de viktigste elementene i liturgien. Et annet trekk ved luthersk liturgi er at den alltid foregår på lokalspråk. På Luthers tid foregikk liturgien på latin, og deler av liturgien foregår fortsatt på latin i den katolske kirke.

Gudstjenesten er en kollektiv handling, der man sammen med andre troende gjentar faste bønner, salmer og trosbekjennelsen – og mottar syndenes forlatelse gjennom nattverden og dåpen.

Sakramenter

Nattverd og dåp er blant de viktigste ritualene for lutheranere. De regnes som sakramenter, dvs. rituelle handlinger som formidler guds nåde og som skal ha blitt innstiftet av Jesus selv. Kun dåp og nattverden er nevnt i Bibelen, derfor regnes de som de to eneste gyldige sakramentene. I ortodoks og katolsk kristendom har man derimot syv sakramenter.

Den lutherske dåpen

Dåpen er viktig for alle kristne. Den peker tilbake på hendelsen ved elven Jordan i begynnelsen av Jesu virke på jorden, der døperen Johannes døpte Jesus. Vannet er et symbol for det å rense bort synden. Men kan et spedbarn være syndig? I luthersk tenkning bærer menneskene med seg bruddet mellom Gud og Adam og Eva i paradiset. Dette blir også kalt arvesynden. Ved dåpen blir dåpsbarnet fri fra synden.

En person i hvit kjortel heller vann over hodet på et lite barn. Foto
Presten døper barnet i Faderen, Sønnen og Den hellige ånds navn med vann fra døpefonten.

Dåpen blir utført ved at presten eller en annen kristen heller vann over hodet til den som skal døpes, og sier: «Jeg døper deg i Faderen og Sønnen og Den hellige ånds navn.» Når et lite barn blir døpt, er noen voksne, fadderne, med på å bekrefte dåpsløftene. Disse løftene er hentet fra trosbekjennelsen.

Den lutherske nattverden

Nattverden er et minnemåltid, en fellesskapshandling som presten inviterer de troende til å ta del i. Et ikke-gjæret brødstykke og vin blir gitt til de troende som minne om Jesu siste måltid med apostlene rett før han ble arrestert og dømt til døden.

Nattverden er en frivillig handling der de troende kan komme fram til alteret, som er bordet der presten klargjør minnemåltidet. Når presten gir brødet og vinen til den troende, gjentar han eller hun Jesu egne ord til apostlene i Matteusevangeliet: «Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, gav disiplene og sa: 'Ta imot og spis! Dette er min kropp.' Og han tok et beger, takket, gav dem og sa: 'Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange, så syndene blir tilgitt.'»

En hånd holder en rund, hvit skive. Bak et lite beger med rød vin. Foto.
Brød, i form av en oblat, og et beger med vin inngår i nattverdsritualet. Brødet symboliserer Jesu legeme, og vinen Jesu blod.

Den katolske kirken mener at brødet og vinen blir forvandlet til Jesu legeme og blod under nattverden, mens lutheranere mener at Jesus er til stede blant de troende uten at det skjer en fysisk forvandling av brødet og vinen.

Konfirmasjonen

Konfirmasjon betyr «bekreftelse» eller «å gi styrke». Det er dåpsløftene som fadderne avla ved dåpen, som bekreftes under konfirmasjonen. Konfirmasjonsgudstjenesten er høytidelig. Alle konfirmantene kommer fram og kneler ved alterringen. Presten eller konfirmantlæreren ber for konfirmanten. Forberedelsene til konfirmasjonen varer i ca. ett år, og den vanlige konfirmasjonsalderen er 14–16 år.

Konfirmant venter på sin tur til å motta velsignelsen under konfirmasjonsgudstjeneste. Foto.
En konfirmant venter på sin tur til å motta velsignelsen under konfirmasjonsgudstjenesten.

Fagbegreper

  • liturgi
  • ordet
  • nattverden
  • sakramenter
  • arvesynden
  • faddere
  • konfirmasjon

Læringsressurser

Kristendommen