Synet på menneske og samfunn
Ulike ideologier kan ha en ulik oppfatning av hvordan virkeligheten er. Liberale tenkere vil hevde at mennesket er født fritt, mens den tyske nasjonalsosialismen ville hevde at ulike folkegrupper har ulik verdi, og at noen mennesker er bedre rustet til å lede de svakere. For marxister har samfunnet blitt drevet frem gjennom klassemotsetninger og klassekamp.
Alle ideologier har en tanke om hvordan verden og samfunnet bør være. Til fellesskapets beste, eller frihet for individet? Er samfunnsklassens egne interesser viktigst? Og hvordan stiller ulike ideologier seg til forholdet mellom kjønn, til nasjonal eller internasjonal orientering?
Statens rolle – fordeling av goder og byrder
Et sentralt poeng er spørsmålet om hvilken rolle staten skal ha i organiseringen av det politiske systemet. De første liberale argumenterte for en svak stat, mens fascistene ville omforme det politiske gjennom en korporativ stat. Anarkister ville fjerne det de oppfattet som en undertrykkende stat av enhver art.
Synet på demokrati
De liberale og sosialdemokratene så på demokratiet som den beste styreformen for individene og samfunnet. Kommunister så foraktelig på det de oppfattet som det «borgerlige demokratiet» som opprettholdt klasseforskjellene. Et «virkelig demokrati» kunne først virkeliggjøres i et klasseløst samfunn.
Strategi og mål
Ideologiene har et strategisk innslag. Hvordan skal man forsøke å endre samfunnet for å virkeliggjøre ideologienes kjerneverdier? Skal dette skje gjennom frihet og konkurranse, reformer eller revolusjonære omveltninger?
Hensikten med ideologiene er likevel av mer praktisk karakter, der målet er å påvirke den konkrete livssituasjonen til mennesker og måten et samfunn er organisert på. Når mennesker og grupper motiveres av ideologiene til å omsette politiske ideer til handling, kan dette skape store endringer i enkeltmenneskers liv, for samfunnet og i verden vi lever i.
Betydning før og nå
Ulike ideologier har spilt en betydelig rolle de siste to hundre år. Likevel kan det stilles spørsmål om de store ideologiske tankesystemene er døde i nyere tid, eller om vår tid har blitt omfavnet av avarter av gamle og nye ideologiske hovedstrømninger. Populistiske partier brer om seg i dag, miljøbevegelsen står sterkere enn noen gang, og ulike varianter av religiøs og politisk fanatisme får større oppmerksomhet i dagens informasjonssamfunn.
Litteratur
Bernt Hagtvet (2010): Ideologienes århundre: en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistorie. Oslo, Dreyer.