Hopp til innhold

  1. Home
  2. Sosiologi og sosialantropologiChevronRight
  3. Produksjon og arbeidChevronRight
  4. Kunnskaps- og informasjonssamfunnetChevronRight
  5. Kunnskaps- og informasjonssamfunnetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kunnskaps- og informasjonssamfunnet

Kunnskapssamfunnet er et uttrykk som er hyppig brukt av mange. Hva mener vi med kunnskapssamfunnet? I tillegg brukes også uttrykket informasjonssamfunnet i mange sammenhenger, og ikke minst knyttes de to uttrykkene sammen til ett: «kunnskaps- og informasjonssamfunnet».

Mann og kvinne som arbeider med produksjon av data. Illustrasjon
Mann og kvinne som jobber med produksjon av data.

Kunnskapssamfunnet og informasjonssamfunnet

Bruk, utvikling og forbedring av verktøy, utstyr og maskiner som kan øke produksjonen, har vært viktig helt siden den industrielle revolusjonen. Etterhvert som den teknologiske utviklinga har skutt fart, og automatisering og bruk av roboter øker, mener forskere at vi nå har forlatt industrisamfunnet og tatt steget inn i et informasjonssamfunn. Vi kan med andre ord forstå det ut fra hvordan produksjon og arbeid har endret seg over tid, i de ulike samfunnstypene:

Det betyr også at det stilles andre krav til kunnskap i arbeidsliv og samfunn. Det blir mindre behov for mennesker i manuelle yrker etterhvert som «maskinene» har overtatt flere arbeidsoppgaver. Dette er et tankekors, fordi det gjør noe med hvordan vi verdsetter kunnskap. Det kan virke som om teoretisk kunnskap verdsettes mer enn praktisk kunnskap, til tross for at et samfunn er avhengig av begge kunnskapstypene for å fungere som et samfunn.

Et kunnskapssamfunn kjennetegnes ved at kunnskap er et premiss for at et samfunn skal fungere og ivareta samfunnsmedlemmenes behov. Kunnskap skapes, deles og skal være tilgjengelig.

Vi bruker ofte uttrykket informasjonssamfunn i stedet for eller sammen med uttrykket kunnskapssamfunn. Hvis vi skal driste oss til å skille mellom de to uttrykkene, kan vi si at informasjonssamfunn handler i større grad om bruken av teknologi, IT og hvordan teknologi brukes for å produsere og spre informasjon. Slik sett går disse to uttrykkene hånd i hånd: kunnskap og informasjon er selve tannhjulene i dagens samfunnsmaskineri.

Kunnskap er ikke noe nytt, men det nye er hvordan vi bruker og definerer kunnskap i dagens samfunn. Det har foregått en forflytning fra maskinkraft til hjernekraft.

Postindustrielt samfunn

Den amerikanske sosiologen Daniel Bell (Bell i Giddens 2016, s 696) kalte skiftet fra et industrisamfunn til et samfunn basert på tjenesteytende næringer for det post-industrielle samfunnet. Han påpekte at det post-industrielle samfunnet i stor grad var preget av høy utdanning, ekspertise og krav om teoribasert kunnskap, og majoriteten av arbeidstakerne arbeider med produksjon av kunnskap og informasjon, i motsetning til industrisamfunnets vareproduksjon.

Begrepene vi bruker om dagens samfunn er forskjellige, men beskrivelsene har likhetstrekk. Kunnskaps- og informasjonssamfunnet er et resultat av en historisk utvikling, blant annet som følge av informasjonsteknologi og globalisering. Arbeidsliv, sysselsetting, kulturelle forhold, sosiale forhold, maktforhold og økonomiske forhold i et samfunn endres og påvirkes i takt med samfunnets behov og bruk av spesialisert kunnskap og informasjon.[1]

  1. 1«Introduction to sociology». Anthony Giddens Mitchell Duneier Deborah Carr Appelbaum, Richard. 2016.

Læringsressurser

Kunnskaps- og informasjonssamfunnet