Hopp til innhold

  1. Home
  2. Sosiologi og sosialantropologiChevronRight
  3. Produksjon og arbeidChevronRight
  4. Produksjon i ulike kulturer og tidsepokerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Gjetersamfunn, hagebrukssamfunn og jordbruksamfunn

Jeger- og sankersamfunnet utviklet seg videre til gjeter- og hagebrukssamfunnet da menneskene begynte å temme naturen for om lag ti til tolv tusen år siden. Dette var også forløperen til jordbrukssamfunnet.

Masaikriger som spiller på tradisjonelt horn
Masaikriger som spiller på tradisjonelt horn.

Framveksten av gjetersamfunnet

Utviklingen er blitt drevet fram av ulike teknologiske og sosiale skifter. Etterhvert som menneskene begynte å dyrke jorda, utviklet jeger- og sankersamfunnet seg i to ulike retninger, og vi fikk et gjetersamfunn og et hagebrukssamfunn. Dette skiftet kalles også den første sosiale revolusjonen.

Det som ledet til gjetersamfunnet, var at ville dyr ble temmet, i hovedsak geit og sau, og menneskene skaffet seg husdyr. Slike samfunn utviklet seg i områder som var fattige på regn, ettersom mangelen på regn gjorde det vanskelig å basere livet på avling. Grupper som levde som gjeterfolk, forble nomader. De fulgte dyrene etter hvert som de beveget seg til nye beitemarker. Enkelte masaier i Øst-Afrika lever fremdeles i en slik samfunnstype, som gjeterfolk.

Hagebrukssamfunnet

Andre grupper fant ut at avkastningen fra ville planter kunne økes dersom de begynte å kultivere plantene. Slike samfunn utviklet seg til hagebrukssamfunn. Folk erfarte etterhvert at noen planter og kornslag ga større avkastning og kunne lagres lenger enn andre. Det viste seg også at planter og korn vokste bedre når de ble stelt. Etter hvert utviklet de håndredskaper til å stelle jorda med, og når de begynte å stelle plantene, måtte de også bo der plantene var. Derfor utviklet hagebrukssamfunnene seg til bofaste samfunn.

Selv om den gradvise temmingen av naturen skjedde over meget lang tid, hundrevis av år, var dette et klart brudd med tidligere tradisjoner, og det forandret menneskenes historie. Større avlinger og sikrere mattilførsel førte til at flere mennesker kunne vokse opp. Når samfunnet produserte mer, trengte heller ikke alle å arbeide med å skaffe mat, og vi fikk den første spede begynnelse til arbeidsdeling. Vi fikk mennesker som laget redskaper, våpen og smykker. Samfunnene ble organissert med nye roller, for eksempel religiøse ledere – for eksempel prester. Spesialiseringen førte videre til utvikling av handel.

Jordbrukssamfunnet

Indiske kvinnelige bønder i en hveteåker. Foto.
Indiske bønder høster hvete.

Gjeter- og hagebrukssamfunnet kan vi kalle forløperen til jordbrukssamfunnet. Jordbrukssamfunnet er et resultat av det vi kan kalle det andre skiftet i den teknologiske og sosiale utviklingen. Dette skiftet har også blitt kalt jordbruksrevolusjonen. Det var i hovedsak et resultat av at arden ble funnet opp. Arden er forløperen til plogen.

Andre viktige årsaker er bedre korntyper, bruk av trekkdyr og bruk av nye arealer med bedre dyrkingsforhold. Resultatet var en formidabel økning i avlingene, og det ga grunnlag for langt større samfunnsdannelser enn tidligere. Et enda større overskudd førte også til enda mer spesialiserte roller. Nå fikk vi den første utviklingen av filosofi, kunst, litteratur og arkitektur.

Utviklingen i matproduksjonen førte til at befolkningen vokste langt sterkere enn tidligere, og nå så vi konturene av de første byene. Samtidig ble det større forskjeller mellom medlemmene i samfunnet. Fast bosetning gjorde det mulig å samle seg eiendom og rikdom, og dette dannet grunnlaget for sosialt og politisk lederskap i samfunnet, som igjen ledet til de første statsdannelsene.

Læringsressurser

Produksjon i ulike kulturer og tidsepoker