Verden er mangfoldig. Uansett hvor du drar, vil du møte mennesker med ulike måter å oppfatte livet på. Noen er religiøse, mens andre er hardnakkede ateister.
Denne oppdelingen virker åpenbart ganske pen og pyntelig. Den er enkel å forholde seg til, men verden er mer snirklete enn som så. Selvfølgelig. For i en verden som inneholder så uendelige mange variasjoner av mennesker, vil det være vanskelig å gjøre et så tydelig skille.
Dette er et spekter som inneholder mange fasetter. Vi har for eksempel agnostikerne, og vi har de som tror når det passer dem best – som ateisten som ber til Gud i havsnød.
Religiøs kunnskap må brukes
Hold fast på det. Nød, altså. For i mange religioner kontakter de troende høyere makter når det er noe de trenger. Som vi så i teksten om sosialantropologi og religion, kontaktet kaguruene forfedreåndene når de behøvde noe. De måtte foreta ofringer til forfedreåndene for å sikre at avlingene ga avkastninger, ellers sto de i fare for å sulte.
Kaguruenes handlinger forteller oss at religiøs kunnskap blir viktig når det kan brukes til noe. De visste at forfedreåndene kunne hjelpe dem, men de måtte utføre noen handlinger for å få det til. Kaguruene måtte rett og slett ty til religiøse ritualer.
Tenk over
Hvordan vil du forklare hva et ritual er?
Hva er ritualer?
Vi kjenner ritualer igjen fra de fleste religioner. Kristendommen har sin nattverd, muslimer går rundt Kaba, og yanomamö-sjamanen forsvinner inn i en transe. Uansett hvilken religion vi snakker om, er ritualer noe de troende gjør. Det er handlinger. Ritualer kan derfor beskrives som religionens handlingsaspekt.
Notér
Noter deg tre ritualer du kommer på. Hva gjør de troende, og hvorfor gjør de det, tror du ?
De troendes perspektiv
Både sosiologer og sosialantropologer har vært interesserte i religion, selv om de har hatt ulike interessefelt. Ulike vinklinger eller ei, så har målet vært å forklare og forstå religiøse tanker og handlinger. I denne sammenheng har begge fagretningene utviklet et ganske stort nett av teorier om hvordan ritualer virker, og store deler av den senere forskningen har fokusert på å skjønne hvordan de innfødte selv opplever og forstår ritualene. Forskeren ønsker med andre ord å sette seg inn i forskningsobjektenes perspektiv.
For religiøse er ritualene en svært viktig del av religionen. I mange tilfeller er det også en sentral del av hverdagen. Det er med andre ord ikke uten grunn at samfunnsforskere har vært opptatte av ritualer. De har vært en innfallsport inn i de innfødtes måte å forstå verden rundt seg på.
Litteraturliste
Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.