Hopp til innhold

  1. Home
  2. Sosiologi og sosialantropologiChevronRight
  3. KulturforståelseChevronRight
  4. ReligionChevronRight
  5. Skriftlige og muntlige religionerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Skriftlige og muntlige religioner

Sosialantropologer har lenge vært opptatt av religioner, og spesielt religioner i det vi kaller tradisjonelle samfunn, enten det nå har vært samfunn i Amazonas eller blant afrikanske urfolk. Hva tror du? Hva er egentlig forskjellen på skriftlige og muntlige religioner?

Et fotografi av bibelen.
Vi skiller ofte mellom skriftlige og muntlige religioner. Antropologer har lenge forsket på muntlige religioner.

Uansett hvor vi reiser i verden, vil vi finne en form for religion. Det kan være alt fra små, lokale trosformer til de store verdensreligionene. Sosialantropologene oppfattet raskt den store variasjonen, og ble spesielt opptatt av de små religionene i tradisjonelle samfunn. Dette betyr for øvrig ikke at antropologer bare har studert små og sjeldne trosformer i Amazonas eller sjamanisme blant grønlandske inuitter. De har også fattet interesse for de store religionene som buddhisme, kristendom og variasjonene innenfor disse igjen. Likevel, disse studiene er i mindretall.

Da antropologer begynte å undersøke religioner, ble de raskt nysgjerrige på hvilke funksjoner religionen hadde i samfunnet. Hva var det religionene førte til? Hvordan bidro religion til solidaritet og tilhørighet i et samfunn? Selv om religionens funksjoner lenge fikk stor oppmerksomhet, skal vi se at interessen etter hvert tok en litt annen retning.

Før vi går videre, er det viktig å understreke at sosiologer også er opptatt av religion. Særlig i den grenen av fagretningen som kalles for religionssosiologi. I denne teksten har vi derimot et sosialantropologisk perspektiv.

Tro og mening

I løpet av de siste tiårene har pendelen svingt i en annen retning. Fra å fokusere på religionens sosiale funksjoner, er antropologer nå mer opptatt av hva religionen betyr for den troende og hvordan den gir tilværelsen mening. Det betyr at antropologen blant annet ser på hva religionen betyr for individet, og hvordan troen henger sammen med det som foregår i samfunnet.

Tegn og tale

I studiet av religioner kan det også være nyttig å gjøre et skille mellom det vi kaller for skriftlige og muntlige religioner. Skriftlige religioner blir ofte satt i sammenheng med en hellig bok av noe slag. Her er Bibelen og kristendommen, eller Koranen og islam velkjente eksempler, hvor troen på én gud står sentralt. I tillegg har disse religionene blitt spredt til store deler av verden og kan derfor kalles for omvendelsesreligioner. Vi snakker med andre ord om misjonering. Ofte kan denne type religioner se på seg selv som universelle, altså at de gjelder for hele menneskeheten. Kristendommen og islam er eksempler på dette.

Men, det er de muntlige religionene antropologer i hovedsak har studert. Disse skiller seg fra de skriftlige religionene på flere punkter. Muntlige religioner er som regel knyttet til et spesielt område. Der islam og kristendommen er utbredt over hele verden, er muntlige religioner som regel fornøyd med å være “hjemme”. Dette betyr også at de heller ikke driver med misjonsarbeid, slik som religionene fra Midtøsten gjør. De har altså ikke noe mål om å få andre mennesker til å tro på forfedreånder eller sjamaner. Det ville på mange måter ikke falt dem inn. I tillegg er den religiøse troen i mye større grad en del av det sosiale livet enn hva de skriftlige religionene er. Dagliglivets puls og handlinger preges med andre ord av religionen.

Case: kagarurufolket

Kaguruene er et folkeslag i Tanzania. De lever i stor grad av jordbruk, og regner slekten gjennom et matrilineært slektskapssystem. Når det kommer til religion, tror de blant annet på forfedreånder og en åndeverden. Denne troen griper også inn i hverdagen, noe vi skal se noen eksempler på her.

Siden de er jordbrukere, er de i stor grad avhengig av den maten de produserer selv. Avlingene må med andre ord være gode, ellers kan de i verste fall ende opp med for lite mat - og akkurat her spiller forfedreåndene en rolle. Ved å gjøre ofringer til forfedreåndene, vil de få dem til å velsigne jorda. På den måten forsøker kaguruene å forsikre seg om at avlingene bærer frukter.

Et fotografi av skyer foran en blå himmel.
Kaguruene tror på en åndeverden

Når det er sagt, er det ikke alltid at åndenes innblanding er av det positive slaget. De har en tendens å få skylden for all slags tragedier og ulykker. Hvis en mor mister et barn, kan det rett og slett være fordi hennes avdøde slektning føler seg ensom i åndeverdenen og henter barnet til seg. Eller så har en avling dødd fordi en forfedreånd føler seg dårlig behandlet. Av denne grunn er det viktig å gi ofringer til åndene. De må – så langt det lar seg gjøre – holde seg på godfot med forfedrene. Hvis ikke, står de i fare for å føle på åndenes vrede. Det vil man aller helst unngå.

Uansett hva forfedreåndene bestemmer seg for, så er kaguru et eksempel på hvordan religionen påvirker dagliglivets rutiner, og hvordan det gir hendelser i tilværelsen mening.

Klarer du å finne noen andre folkegrupper som tror på forfedreånder?

Litteraturliste

Eriksen, Thomas Hylland 2004: Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Læringsressurser

Religion